Våre publikasjoner

Dette er en veileder for hvordan din kommune kan bli en skatteparadisfri kommune ved å bruke utvidet land-for-land rapportering (ULLR) som offentlig innkjøpskriterium, dersom virksomhet konkurranseutsettes eller ved store innkjøp.

Veilederen ble først publisert som et diskusjonsnotat (2017 – 2018). Deretter fulgte en bred dialog som inkluderte fageksperter, tillitsvalgte i forbund og fagforeninger og lokalpolitikere i kommuner og fylker. Det ble gjennomført en høringsrunde på tre måneder, hvor vi aktivt søkte innspill (2019). Innspillene, samtalene og spørsmålene som er kommet underveis har bidratt til justeringer, klargjøringer og også avgrensinger. Veilederen er deretter publisert som en veileder.

Sør-Varanger ble den første norske kommunen som innførte tiltaket i juni 2020. Viktige spørsmål dukket opp underveis, og vi oppdaterte derfor veilederen høsten 2020.

Veilederen tar for seg følgende problemstillinger:

• Hvordan foregår omgåelser av beskatning?

PWYP Norge har analysert Equinors LLR-rapportering av regnskapsårene 2014 til 2018. Dette viste at selskapet lett kunne ha rapportert på utvidet land-for-land rapporteringskrav på én side. Det viser hvor lite som skal til før utvidet land -for-land-rapportering er på plass.

Les alle våre analyser av Equinors regnskaper under LLR-rapporteringen her.

PWYP Norway has analyzed the accounts of Equinor from 2014 to 2018. Our findings show that Equinor could easily have reported on extended country-by-country reporting requirements on one extra page. It shows how little it takes before extended country-by-country reporting is in place.

Read our analysis of Equinor´s accounts from 2014 to 2018 here.

Diskusjonsnotatet beskriver formålet med å bruke utvidet land-for-land-rapportering som et krav i offentlige anskaffelser. Hensikten er å å likestille selskaper med og uten interne grenseoverskridende transaksjoner og for å bedre kontrollen med det offentliges ressurser og sikre mer kostnadseffektiv kontroll.

PWYP Norge ba om innspill på diskusjonsnotatet og inviterte til en 60-dagers kommentarperiode våren 2019.

Diskusjonsnotatet ble i 2020 utviklet videre til Veileder for skatteparadisfrie kommuner.

En antologi for journaliststudenter som ønsker å grave i en global økonomi.

Hvert år tappes lokalsamfunn og stater over hele verden for milliarder av kroner på grunn av såkalt illegitim finansflyt. Forsiktige anslag indikerer at 10 milliarder kroner blir ført illegitimt ut av land i Sør hvert år. Skjulte finansstrømmer forsterker fattigdom samtidig som det legger til rette for at noen få holder seg ved makten gjennom korrupsjon og maktmisbruk. Forfatterne av denne boka ønsker å bidra til mer åpenhet om finans og globale finanstransaksjoner.

• Tre enkle skattemekanismer er de eneste som trengs for å likestille beskatning av multinasjonale selskaper med nasjonale selskapet

• Et hvilket som helst land kan ta i bruk disse mekanismene da de kun medfører endringer i den interne skattekoden

• De tre mekanismene er presise da de retter seg mot bestemte transaksjonsklasser og er ikke basert på parametere eller estimater

• Mekanismene er unike fordi ingen land som vedtar dem vil utnytte eller påvirke andre lands skattegrunnlag

• Utvidet land-for-land-rapportering (ULLR) er et tiltak for å likestille alle bedrifter og sørge for at nøkkeltall rapporteres for hvert enkelt land hvor selskapet har tilstedeværelse
• Grunnlaget for rapporteringen må være finansregnskapet - noe annet alternativ for rapportering gir ikke tillitvekkende informasjon til samfunnet
• For å gi mening må opplysningene rapporteres slik de inngår i konsernregnskapet - før eliminering. Elimineringer må derfor rapporteres separat.

• Det er svært positivt at Statoil rapporterer land-for-land informasjon sammen med årsregnskapet, og lovgiver bør sørge for at dette blir standard.
• Statoil rapporterer fortsatt ikke elimineringer separat, men her er det lovgiver som må endre forskriften for å få en meningsfull rapportering.
• Det er fortsatt ikke mulig å benytte formelen 1.1. skatt + betalbar skatt – 31.12. skatt til å avstemme skatt i regnskapet mot betalt skatt.

• Marking-to-market er et konsept som har påvirket både regnskap og kontrakter over landegrenser i betydelig grad. Som konsept er mark-to-market bra siden det gjør regnskap mer informative, men det leder også til problemer.
• Ett av problemene er at det aksellererer tap når markeder kollapser, og utgjør derfor en av risikofaktorene for at selskaper kan gå konkurs i en krise. Dette kan unngås ved å endre regnskapsretningslinjene for mark-to-market regnskapsføring.
• Et annet problem er mark-to-market kontrakter hvor eiendelen befinner seg i et annet land, som oftest i et skatteparadis. Dette gir selskaper en perfekt måte å overføre ubeskattede midler til skatteparadiser, og dermed reduserer skatteregningen til landene selskapene opererer i. Løsningen på dette er å benytte lett tilgjengelige skattemekanismer til å beskatte mark-to-market fortjeneste.

• Alle de viktigste teknikkene som benyttes til kapitalflukt kan grupperes i ett område - misbruk av manglende regulering av grenseoverskridende transaksjoner.
• Kreditmetoden er allerede en anerkjent metode for å håndtere inntekter over landegrensene, sammen med kildeskatt.Alle de viktigste teknikkene som benyttes til kapitalflukt kan grupperes i ett område - misbruk av manglende regulering av grenseoverskridende transaksjoner.
• Omvendt kreditfradrag kan benytte kredit-prinsippene for å håndtere grenseoverskridende kostnader og eliminere «behovet» for skatteparadiser.
• Omvendt kreditfradrag kan lovfestes unilateralt av ethvert land, og vil automatisk utjevne konkurransesituasjonen mellom selskaper, store eller små, multinasjonale eller ikke.