Hvem jobber MOT åpenhet - Tilretteleggere

Organisert internasjonal skatteunndragelse blir gjort mulig av et samarbeid mellom oversjøiske finanssentre, finansinstitusjoner og spesialister. De legger til rette for anonymt eierskap av finansielle eiendeler, og hemmelig kontroll av selskaper. Her kan du lese om noen av de involverte aktørene.

For å lese om eksempler på begrenset finansiell åpenhet i Norge, klikk her.

Multinasjonale selskaper

Multinasjonale selskaper i utvinningsindustrien har vært en svært vanlig del av verdensøkonomien siden 1930-tallet og er på mange måter pådrivere for positiv utvikling i dagens internasjonale økonomi og i mange resursrikeland, men deres positiv bidrag kan bare bevises når de er åpne om deres økonomiske tilstander. Dessuten har imidlertid vært veldig lite fremgang for å kreve og veilede selskapene å være åpne. Lovverket reflekterer en annen virkeligheten. Begrunnelsen er dels at konsern er et uttrykk for en hel rekke variabler og størrelser, og derav vanskelig å regulere, og dels at et konsern fortsatt anses som en sammenfatning av flere enkeltstående selskaper, fremfor å anerkjenne konsernet som en egentlig økonomisk enhet. En mangel­full forståelse av hva et konsern er og kan være leder til at gapet mellom lovgivning og praksis øker – til tross for at dette gapet allerede er stort på konsernrettens område (Linn Anker-Sørensen, 2016).

Store olje- og gass- og gruveselskaper er i høy grad multinasjonale selskaper fordi:
1 De er vanligvis innlemmet i industrialiserte land, og er dermed baserte i ressursrike land med lett tilgang til store kapitalmarkeder.
2 De opererer vanligvis i mange forskjellige land over hele verden, og søker de mest attraktive investeringsmulighetene, og bidrar blant annet til skadelig skattekonkurranse mellom landene.
3 De bruker regelmessig selskaper, som er satt opp i jurisdiksjoner som gir mindre rapportering til offentligheten eller mindre beskatning enn gjennomsnittsnasjonen, og undergraver dermed den sosiale kontrakten mellom samfunnet og det enkelte selskap.
4 De selger sine produkter på det som ser ut til å være transparente markedsplasser, men før produktene kommer til markedsplassen, kan de ha endret hender flere ganger internt i selskapet, og dermed ha mulighet til å plassere fortjeneste der de er minst beskattet.
5 De bruker interne transaksjoner som involverer internpriser og mange jurisdiksjoner, finansielle instrumenter internt og eksternt, og sofistikerte regnskapsstandarder og systemer som gjør det nesten umulig for en skattemyndighet å kontrollere skattegrunnlaget, og dermed ha mulighet til å beskytte mot uønsket innsikt.

Noen av de mest sentrale metodene er etablering og bruk av datterselskaper, feilprising, finansiering av selskaper med en høy andel lån, gjerne i kombinasjon med hedging og derivater, og ikke minst en intensiv bruk av skatteparadiser som tilbyr hemmelighold om eierinteresser, aktiviteter og skallselskaper. Overskudd føres til jurisdiksjoner uten innsyn og hvor liten eller ingen skatt blir betalt, mens kostander føres til jurisdiksjonen hvor selskapene kan skrive av kostnader.

På denne måten kan flernasjonale selskaper føre fradrag og avskrivninger i det landet der de opererer, samtidig som de kan foreta kreative manøvre for å redusere skatten de betaler. Tilrettelegging for å minimere skattebyrden til selskaper har utviklet seg til å bli en global og lukrativ industri. 

PWYP Norge har avslørt at ti av de største olje- og gruveselskapene i verden bruker over 6000 underselskaper og  at 1/3 av disse er registrert i hemmeligholdsjurisdiksjoner, se Piping Profits database for mer informasjon. 

Sitat: "According to Trust Africa, 65% of tax avoidance is committed by multinationals in extractive and horticultural sectors". Andae, G.,: Embrace value addition to curb tax loses, lobby urges Kenya, Business Daily Africa, 25 June 2015.

Er det noe vi mangler? Klikk her for å hjelpe oss å bli enda bedre

Oversjøiske spesialister

Det er ikke lenger bare de rike og mektige som flytter formuen sin utenlands, og det er ikke bare sveitsiske banker som tilbyr finansielt hemmelighold. Verdensøkonomiens ekspansjon, internettutviklingen, samt forenklet tilgang til grensekryssende finanstransaksjoner som følge av dette, har medført en stor økning i oversjøisk skatteunndragelse. Dette er tydelig dokumentert gjennom nylige etterforskninger av UBS AG, HSBC, Wegelin Bank og andre i USA. Disse nye internasjonale finansielle rammebetingelsene har også resultert i utviklingen av en global skatteunndragelsesindustri, bestående av advokater, revisorer, bankfolk, meglere, finansielle rådgivere, formuesforvaltere, trustleverandører, selskapsadministratorer, tjenesteytere som markedsfører, og mange andre som sammen kan kalles "oversjøiske spesialister ".

Noen av disse oversjøiske spesialistene er selv bosatt i slike oversjøiske hemmeligholdsjurisdiksjoner, mens andre befinner seg i hjemlandene til skattyterne som søker å unngå å betale skatt.

I en rekke hemmeligholdsjurisdiksjoner har den oversjøiske finanssektoren vokst seg stor nok til å bli en av hovedarbeidsgiverne til lokale statsborgere og bosatte, og blitt høyt respektert og ansett av lokale, selv om mye av dens forretningsmodell har fokus på å bistå statsborgere og bosatte i andre suverene stater med å begå straffbare overtredelser av deres egne hjemlands skattelovgivning. 

Oversjøiske spesialister tilbyr inntreden i, og tilgang til, den oversjøiske finansverdenen. De utarbeider og markedsfører oversjøiske skatteopplegg, oppretter nødvendige oversjøiske enheter, åpner oversjøiske konti, bistår med skjult overføring av penger og andre eiendeler, forvalter porteføljer, fremskaffer stråmenn til å opptre som daglig leder og styremedlemmer, innhenter forhåndsfastsatte juridiske betenkninger ved behov, og så videre.

Oversjøiske enheter som ofte benyttes ved opprettelsen av oversjøiske skatteopplegg innbefatter internasjonale forretningsselskaper (International Business Companies (IBC)), personlige investeringsselskaper (Personal Investment Companies (PIC)), beskyttede celleselskaper (Protected Cell Companies (PCC)), utenlandske truster, utenlandske partnerskap, stiftelser m.fl.

​Er det noe vi mangler? Klikk her for å hjelpe oss å bli enda bedre

Banker som støtter hemmelighold

De involverte bankene og finansinstitusjoner tilbyr bankkontiene, meglerkontiene, investeringsinnretningene, forsikringene og så videre, som danner grunnlaget for de oversjøiske skatteoppleggene. De kan også legge til rette for grensekryssende overføring av eiendeler mellom innenlandske konti og oversjøiske konti, skjule eierskap av og kontroll over oversjøiske eiendeler og konti, og kan bistå med å fremskaffe dokumenter og erklæringer som er nødvendig for å skjule reelt eierskap.

Vanligvis er transaksjoner til skatteparadiser gjort opp i samarbeid med internasjonale banker som er plassert i geografisk nærhet. For eksempel pleier Sør-Amerikanske banker å ha mer kontakt med Panama eller Caymanøyene, mens banker fra Australia og New Zealand vanligvis betjener skatteparadis i Stillehavet.

Enkeltpersoner og selskaper benytter seg av banker i skatteparadiser fordi de gjenkjenner og stoler på navnene på bankene som de oppbevarer verdiene sine hos. De 50 største bankene i verden forvalter 12 100 milliarder dollar i skatteparadis på vegne av høyt formuende personer. 

Siden 1990 har over 500 banker hjulpet til med å sette opp 15 500 selskaper i skatteparadis. Det viser analyser gjort fra dokumenter lekket gjennom Panama Papers. 90 prosent av selskapene er satt opp etter 1990. Det ble særlig fart i sakene i 2005. Den britiske storbanken HSBC topper listen med mer enn 2.300 selskaper opprettet frem til utgangen av 2015 (Strøm et al, 2016).

- Sveitsiske UBS står for mer enn 1.100 selskaper

- Sveitsiske Credit Suisse er knyttet rundt 1.100 selskaper

- Franske Société Générale er knyttet til knapt 1000 selskaper

- Nordea er Nordens største bankkonsern og er i de lekkede dokumentene knyttet til rundt 400 selskaper opp gjennom årene.

Advokater som beskytter kapitalflukt

Jussens og juristenes viktige og fornemme oppgave er å skape forutsigbarhet, sikkerhet, klarhet og rettferdighet mellom mennesker, mellom næringsdrivende, og i samfunnet generelt. Virkemidlene er offentligrettslige reguleringer, og privatrettslige instrumenter som avtaler, selskapskonstruksjoner og transaksjoner, i mange varianter. Uløste spørsmål må tolkes lojalt innenfor rammen av lovens ordlyd, formål og forarbeider. Men de samme privatrettslige instrumentene kan også brukes for å tilsløre underliggende realiteter; til å villede, skape uklarhet og utrygghet, og gi skinn av en virkelighet som ikke eksisterer. Noen synes mer opptatt av hvordan loven kan omgås, eller å innrette seg etter hva som kan bevises hvis omgåelsene oppdages; snarere enn å etterleve loven i samsvar med lovgiverviljen.

En voksende global juridisk fiksjonsindustri søker å utvikle produkter der loven brukes for å tilsløre et fiktivt faktum, som utenforstående ikke får innsyn i. Et fiktivt faktum gir en virkelighetsbeskrivelse som helt eller delvis avviker fra underliggende realiteter. Den del av faktum som presenteres utad, eksempelvis overfor kreditorer eller ligningsmyndighetene, er ikke nødvendigvis uriktig isolert sett, selv om den oftest er ufullstendig. Men informasjonsfremleggelsen gir et svært villedende bilde av realitetene i hele transaksjonen, aktiviteten eller selskapskonstruksjonen. Det bør være et varsel for de fleste om hva de er med på. 

​Er det noe vi mangler? Klikk her for å hjelpe oss å bli enda bedre

Gjennom juridiske papirøvelser kan man nulle ut loven og opptre skjult der man bor eller driver økonomisk virksomhet, eller ukontrollerbart flytte fordeler og ulemper mellom ulike rettssubjekter man selv kontrollerer i forskjellige land. Formelt kan man gjennom enkle rettslige instrumenter gjøre hva som helst, når som helst, og være «hjemmehørende» hvor som helst – uten hensyn til underliggende realiteter. Man kan kvitte seg med plikter og byrder når det er ønskelig, men samtidig beholde rettigheter og fordeler, som alltid er ønskelig.

Rettigheter er nødvendig å ha der aktivitetene foregår. Man kan ikke fysisk flytte oljefelt, mineralforekomster, eller markeder. Rettighetene gir tilgang til verdiskapningen i markeder med høy kjøpekraft, forretningsmessige aktiviteter, eller til naturressurser (f.eks. olje og mineraler), samt offentlige og private goder. Det skaper velferd og trygghet der en bor, får arbeid eller driver sin virksomhet.

Samtidig er det fristende å kvitte seg med pliktene, eller rettere grunnlaget for pliktene, det vil si redusere skattbare inntekter eller øke profittreduserende kostnader. Ved bruk av enkle rettslige mekanismer kan overskuddet flyttes fra bostedsstaten eller kildestaten, der verdiskapningen foregår, til stater der det ikke er «plikter» av betydning, og heller intet som foregår. 

 (tekst av førstestatsadvokat Morten Eriksen (med unntak av mindre endringer), les originalteksten her)