1. januar 2014 trådte loven om land-for-land rapportering i kraft i Norge. I år rapporterer selskapene for første gang for regnskapsåret 2014. Statoil er først ute. Et viktig resultat av en ti år lang kamp for åpenhet som ennå ikke er over.
Loven i Norge er et resultat av direktivet fra EU som er et minimumsnivå. Loven er et minste felles multiplum for åpenhetsnivået EU-landene er i stand til å bli enige om. EUs rapportering er igjen et resultat av at loven ble innført i USA. Hensikten er større åpenhet om pengestrømmer i utvinningsindustrien.
Det vi kan forvente å finne etter de nye reglene er skattebetalinger, investeringer, salgsinntekt, produksjonsvolum, kjøp av varer og tjenester, samt antall ansatte. Selskapene må rapportere for hvert land de har utvinningsvirksomhet i. Statoil sender i dag inn sine tall til Brønnøysundregisteret, for første gang etter disse kravene.
Statoil har informert om at de vil legge ut rapporteringen her.
Rapporteringen gjelder betalinger over 800 000 norske kroner. Andre selskaper vil ha andre rapporteringsdatoer. Finansdepartementet opplyser at de ikke har laget en oversikt over hvilke selskaper som vil rapportere når.
Nødvendig, men ikke tilstrekkelig
– Loven i sin nåværende form er et nødvendig verktøy for å synliggjøre korrupsjon, men den er ikke et tilstrekkelig verktøy for å hindre skatteflukt, sier generalsekretær i PWYP Norge, Mona Thowsen.
– Tre åpenbare hull i loven gjør det i dag enkelt for selskaper å omgå den. Disse tre hullene må tettes før loven kan virke, sier hun videre.
De tre gjenstående elementene er:
- Forskriften krever kun at selskapene skal oppgi ”kjøp av varer og tjenester”. For å hindre korrupsjon og skatteflukt må loven kreve at selskapene oppgir kostnader.
- Forskriften krever ikke at land-for-land rapporteringen skal være selskapenes allerede reviderte tall brutt ned per land.
- Forskriften begrenser seg kun til at selskapene skal måtte oppgi opplysningene der hvor det fysisk foregår uttak av naturressurser og gir mulighet for unntak. Selskaper trenger ikke å rapportere for skatteparadiser. Det gis også åpning for ”andre unntak”, uten noen grenser i forskriften.
PWYP Norge forventer at Regjeringen tør å stille de tre siste kravene om åpenhet til selskapene.
Bakgrunn og kilder:
- USA gikk i 2010 i forkant ved å innføre en bestemmelse om åpenhet omkring skattebetalinger for børsnoterte selskaper. Alle slike selskaper som driver gruve- olje- eller gassutvinning er forpliktet til å oppgi betalinger til utenlandske myndigheter. Dette var en del av den såkalte ”Dodd-Frank”-loven, som kom på plass i kjølvannet av finanskrisen.
- Samtidig førte dette minimumskravet om å vise hva selskapene har betalt i skatt til at oljebransjens lobbyorganisasjon saksøkte det amerikanske finanstilsynet.
- PWYP Norge arbeider for at norske myndigheter har større ambisjoner enn denne minstestandarden for åpenhet. Men PWYP Norge ser også at USA sliter med en minstestandard på åpenhet, og har utfordret oljebransjen på den største skattekonferansen om å gripe muligheten til å gjøre åpenhet til en konkurransefordel.
- 9. april 2013 ble EU enig om at tilsvarende lovgivning bør innføres i alle EUs medlemsland. Forslaget vil også omfatte selskaper som driver med skogdrift. Gjennom EØS vil også Norge omfattes av et nytt EU-direktiv.
- 14. oktober 2014 la daværende finansminister Sigbjørn Johnsen fram forslaget om land-for-land rapportering for Stortinget.
- PWYP Norge var skuffet over forslaget da den beskytter skatteparadis for innsyn og ikke krever innsyn av reelle reviderte tall, noe som PWYP Norge har advart mot i mange år.
- PWYP Norge skrev kronikken ”Johnsens løftebrudd”, og spør hvorfor finansdepartementet beskytter skatteparadiser.
- Forskriften for land-for-land-rapportering i Norge ble fastsatt av Finansdepartementet 20.desember 2013.
- Leder av finanskomiteen, Hans Olav Syversen (Krf), stilte et skriftlig spørsmål til Johnsen om manglene i forskriften. Både Arbeiderpartiet og SV har fortsatt kampen om å innføre utvidet land-for-land rapportering. Etter regjeringsskiftet sa Høyre og FrP at de ville hindre skatteflukt, men opprettholdt likevel svakhetene i åpenhetsloven. Finanspolitisk talsperson in Ap, Marianne Marthinsen, stilte et skriftlig spørsmål til finansminister Siv Jensen i april 2014 om ikke regjeringen er villige til å vise selskapenes fulle profitt per land.
- PWYP Norge spurte i en kronikk: Vil Høyre og FrP hindre skatteflukt? SV la inn et forslag om utvidet land-for-land rapportering til revidert nasjonalbudsjett i 2014. Forslaget ble nedstemt, men SV satte igjen ulovlig kapitalflukt på agendaen under sitt landsmøte forrige helg, og tar omkamp denne våren.