Skatteparadis

Skatteparadis: land som har lave eller ingen skatter, få reguleringer, og regler (eller mangel på sådan) som gjør hemmelighold mulig.

Kilde: PWYP Norge
Illustrasjon: fra Roar Hagen - PWYP Norge

Hva er problemet med skatteparadis?

Problemet med skatteparadis er at de tillater enkle, raske og fleksible finansielle regler for registrering av selskaper og personer som vil betale lav eller ingen skatt, opprettholde sin taushetsplikt, og unngå både finansielle og andre lover og regler i landene hvor de opererer.

Dette er mulig fordi sekretesseland som regel

  • ikke har et informativt offentlig selskapsregister
  • har ingen eller svært begrenset regnskapsplikt
  • ikke har oppbevaringsplikt av dokumenter
  • ikke har revisjonsplikt
  • ikke plikter til å opplyse hvem som er reelle eiere

På grunn av dette er det fullt mulig å være anonym dersom man ønsker det.

Skatteparadis (også kjent som “lavskatteland” og “hemmeligholdsparadis”):
Skatteparadis er land som har lave eller ingen skatter, har regler som gjør hemmelighold mulig, og har få finansielle reguleringer. 

Land som tilbyr slike tjenester hevder det er utøvelse av selvråderett.  Men man kan kanskje hevde at denne utøvelsen av selvråderett går på bekostning av andre land, som taper skatteinntekter de har rett til å kreve inn. Man kan dermed hevde at det bryter med prinsippet om at "min frihet slutter der din frihet begynner". Sekretessejurisdiksjoner legger til rette for at kapital, som rettmessig hører hjemme i utviklingsland, eller industriland, blir flyttet til jurisdiksjoner uten innsyn.

Ved utstrakt bruk av skatteparadiser eroderer skattemoralen, og man ender opp med mer skatteunndragelse enn ellers. Skatteunndragelse fostrer på denne måten mer skatteunndragelse. For hvorfor skal du betale skatt, når naboen ikke gjør det?  Og som en forlengelse, hvorfor skal din bedrift betale skatt når det gjør at den blir utkonkurrert av naboens bedrift, fordi den ikke betaler skatt? Når skattemoralen eroderes, eroderer også villigheten til å betale skatt. Jo flere som slipper unna, jo mer urettferdig oppleves det at du må betale skatt, og jo mer sannsynlig er det at også du unndrar.

Spennende fakta: 
Gabriel Zucman, forfatter av boken "Skjult rikdom. Hvordan de superrike gjemmer formuene i skatteparadiser (ekstern lenke)", mener at Sveits fortsetter å være det viktigste skatteparadiset i verden. Han beregner at skjulte formuer i skatteparadiser utgjør minst 7600 milliarder amerikanske dollar, tilsvarende 8% av globale finansielle eiendeler for husholdninger. Han hevder også at siden 2010 har formuer i skatteparadis økt med over 25%. Dette betyr at det aldri har vært så mye penger i skatteparadiser som det er i dag.

Når pengene til et selskap er låst fast i et skatteparadis, må selskapene låne penger for å betale utbytte. Dette kan føre til relativt store låneopptak, noe som kan bidra til finansiell ustabilitet. Uansett har noen selskaper så mye kapital gjemt unna i skatteparadiser at de danner sine egne banker i skatteparadiser og bruker det til å finansiere nye investeringer i ressursrike land ved hjelp av penger som er unndratt offentlig kontroll.

Hvem bruker skatteparadiser?

Brukerne av skatteparadiser er alt fra terrorister og statsledere, til pensjonister som ønsker å unndra skatt, og vil ha et sted hvor de har muligheten til å omgå lover og regler. Nye funn av økonomiprofessor Annette Alstadsæter m.fl., hvor de blant annet studerer tidligere skatteamnesti, tyder på at 80% av de som skjuler formue i skatteparadiser befinner seg blant de øverste 0,1% i inntektsfordelingen. Les hele artikkelen deres her.  Klikk her for mer informasjon om aktører som er involvert i skatteparadiser.

Kanskje det største problemet med skatteparadiser er at myndigheter, kreditorer, investorer og så videre får svært begrenset innsyn i selskapene som er registrert der, hvem som egentlig eier de, regnskapet deres, og hvordan de opererer.

Se det følgende diagrammet:
Figur 1 viser hvordan skatteparadisene opererer utenfor og inne i det globale markedet.
Figur 2 viser hvilken informasjon som er holdt hemmelig av skatteparadis.

Figur 1
Figur 2

Figur 2 viser at skatteparadiser skjuler all informasjon. Ingen ser hele bildet fra utsiden, og svært få ser hele bildet internt i selskapet. De to figurene illustrerer hvordan ressurslandene (vertslandene) mister sitt skattegrunnlag gjennom mekanismer som øker kostnadene i hjemlandene. Det er mulig å se inntekter i figur 2. Grunnen til dette er fordi skattemyndighetene vanligvis er ganske gode til å vurdere dette. Dette er fordi produktene vanligvis selges i markeder som har åpne priser. 

Figurene illustrerer også hvordan vertslandene mister skatteinntekter gjennom mekanismer som maksimerer kostnadene i disse landene. Samtidig selges produktene vanligvis innenfor konsernet til undermarkedspriser eller sammen med derivatinstrumenter som er ideelle til å manipulere resultatet før skatt. Samtidig blåser man opp kostnadene ved at rabattene går til skallselskaper som ligger i skatteparadisene. Nettoeffekten er at overskuddet senkes til et minimum i vertslandene, og overskudd maksimeres i skatteparadisene. 

Det eksisterer en myte om at hemmeligholdet i det sveitsiske bankvesenet blomstret fram i forbindelse med at det hjalp en mengde mennesker som flyktet fra Nazi-Tyskland. Men ifølge Zucman (2016) kan bare 1,5 prosent av bankkontorer i Sveits bli koblet til holocaust, og dessuten oppsto den store veksten i bankvesenet i 1920-1929 - altså før nazipartiets fremvekst.

En annen ting som er karakteristisk for skatteparadiser er at myndighetene som regel har forskjellige skatteregler og reguleringer ovenfor selskaper som er eid av utlendinger, og selskaper som er eid av landets egne innbyggere. Dette kalles inngjerding (ring fencing). Dette er noe som klart viser at myndighetene i skatteparadis vet nøyaktig hvilke tjenester de tilbyr andre enn sine egne innbyggere; med andre ord hvilke regler de selv ikke ønsker å ha innenfor eget jurisdiksjonsområde.

Hvordan forholder offentlige norske fond seg til skatteparadiser?

Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) har store verdier plassert i skatteparadiser og tjener stort på deres eksistens. Klassekampen estimerte i 2016 verdien til å være rundt 200 milliarder kroner. Estimater fra den britiske tenketanken Re-Define estimerer summen til å være rundt 1 400 milliarder kroner, enten direkte eller indirekte. Norfund bruker statlige midler fra bistandsbudsjettet til å investere i utviklingsland, med den hensikt å bidra til utvikling i landene de investerer i. Av en total størrelse på rundt 10 milliarder kroner, har Norfund to milliarder plassert i skatteparadiser. I alle fall undertegnede fra PWYP Norge er uenig med de som mener at Oljefondet umiddelbart må trekke seg ut av selskaper som organiserer seg via skatteparadiser – da ville det ikke vært særlig mange multinasjonale selskaper igjen å investere i. PWYP Norge mener derimot at det er mulig å hindre tiltrekningskraften skatteparadisene har.

Misbruk av skatteparadisenes tilbud er godt kjent gjennom stadig flere lekkasjer fra banker i Luxemburg, Sveits og Liechtenstein, og årtier med store skandalesaker hvor skatteparadisenes skadelige egenskaper er synliggjort i stort omfang. Den største lekkasjen har vært den velkjente Panama Papers-saken. 

Panama-dokumentene har i et historisk omfang satt lys på skatteparadisenes brede spekter av skadevirkninger. Media har beskrevet hvordan et advokatfirma i Panama (Mossack Fonseca) har bistått med å sette opp skattefrie selskaper med skjult eierskap i andre skatteparadiser, på vegne av en rekke kunder fra alle verdenshjørner. 

Det viktigste med Panama-papers er at det viser hvorfor utviklingslandenes mulighet til å finansiere sin utvikling hindres ved bruk av skatteparadiser og også hvilke aktører og interesser som legger til rette for dette.

__________________________________

For mer informasjon om Panama Papers fra Aftenposten, klikk her: 

__________________________________

Sitater:

"(Skatteparadis er) fluktbilen for korrupte mennesker som ønsker å unngå å betale sin skatt"
Transparency International i Moore, T. (2013), Corruption fighters confident for G20 tax haven cracdown, Brisbane times.

”Tax havens aren’t just about tax. They are about escape – escape from criminal laws, escape from creditors, escape from tax, escape from prudent financial regulation – above all, escape from democratic scrutiny and accountability".
Nick Shaxson (2011) in Treasure Islands: Tax havens and the men who stole the world.

”i hjertet av disse ekstreme ulikhetene er skatteparadiser, som gjør at velstående enkeltpersoner og store selskaper kan unngå å betale sin rettferdige andel av skatter,  noe som fratar myndigheter de ressursene de trenger for å gi offentlige tjenester og håndtere den økende ulikheten”. ”The hidden wealth of nations”, Gabriel Zucman, i en kronikk i Time, Jan 18, 2016

Er det noe vi mangler? Klikk her for å hjelpe oss å bli enda bedre

Hvorfor er bruk av skatteparadiser et problem?

Penger som er ikke beskattes og kommer til skatteparadis fra ressursrike land kan ikke nås av skattemyndigheter, investorer eller kapitalmarkeder. Konsekvensen er at profitt som burde gått til fellesskapet og blitt investert i goder som utdanning, helsetjenester og arbeidsplasser, i stedet tappes ut av landet og overføres til selskaper i skatteparadiser. Dette gjør at landene som eier varer eller ressurser mister sine inntekter, og myndigheter fratas ressurser for å realisere flere grunnleggende menneskerettigheter.

Når selskapene ikke betaler skatt, så bygger de opp stor rikdom i skatteparadiser.  Med denne økonomiske rikdommen følger muligheten til å betale for lobbygrupper. Disse lobbygruppene har som oppdrag å påvirke makthavere i retning av å akseptere utstrakt bruk av skatteparadiser eller andre politiske tiltak som er til berikelse for dem selv. Alternativt kan de betale advokater for å hale ut rettssaker mot dem i årevis.

Illustrasjon: ”Gado”, Godfrey Mwampembwa.

Dessuten har investorer i selskaper i skatteparadiser liten eller ingen kontroll med hvor pengene kommer fra. Det er vanskelig, noen ganger umulig, å vite om pengene kommer fra lovlige aktiviteter eller korrupsjon, unndragelse av skatt, narkotikahandel, menneskehandel, hvitvasking og så videre.

Skatteparadiser bidrar til finansiell ustabilitet. Det kan oppstå en konkurransevridning, ved at skatteunndragende selskaper oppnår en fordel over selskaper som betaler den skatten de skal. På denne måten kan de ærlige selskapene bli drevet ut av markedet av de uærlige.

Det er ikke bare hemmeligholdet som er problematisk. En rekke skatteparadiser utvikler uforståelig komplisert selskaps-og trustlovgivning, som i seg selv gjør umulig for myndigheter, etterforskere eller journalister å finne opprinnelsen til problemet. Dette gjør det vanskelig for rettssystemet å holde aktørene ansvarlige for konsekvensene av sine handlinger.

Det vi vet er at alle regioner i verden taper penger på skatteparadiser, men at utviklingland er mest berørt. Omtrent 8% av verdens formue er registrert i skatteparadiser, og dette koster minst 200 milliarder dollar i skatteinntekter - hvert år: 

__________________________________

Ulikhet er en del av grunnen til at skatteparadiser er et problem. To grunner til at skatteparadisene er delvis ansvarlig for at mindre offentlige utgifter blir brukt til å bekjempe fattigdom er:

a) skatteparadisene tvinger nasjonale myndigheter til å redusere selskapsskatten, med trussel om å trekke seg ut.

b) det resulterende underskuddet er finansiert via prisøkende skatter, som påvirker de fattige uforholdsmessig.

__________________________________

Tidligere seniorrådgiver for IRS forteller hvorfor skatteparadisene er et problem:

                                       Klikk her for å se hele videoen

Sitater:

“Corruption is the cancer at the heart of so many of the problems we face around the world today… Our efforts to address global poverty are too often undermined by corrupt governments preventing people getting the revenues and benefits of growth that are rightfully theirs.” 
UK Prime Minister David Cameron (6. juni 2015).

Er det noe vi mangler? Klikk her for å hjelpe oss å bli enda bedre

Omfang av problemet med skatteparadiser

Den globale finansielle integrasjonen har gått mye raskere enn nasjonale myndigheters kapasitet til å skaffe seg oversikt og innsikt i hvilke konsekvenser dette har. Hele 60 prosent av verdens handel i dag skjer innad i selskaper, og over en tredjedel av verdens verdiskapning (BNP) går gjennom skatteparadiser (PWYP Norge, 2013).

PWYP Norge avslørte i rapporten Piping Profits at en tredjedel av de ti største selskaper i olje-, gass og gruvesektoren i verden er plassert i skatteparadiser. De tre norske selskapene som er kartlagt i rapporten eier 55 datterselskaper, og en femtedel av disse er basert i skatteparadiser.

Klikk her for å finne mer informasjon om Piping Profits Databasen.
På grunn av manglende ressurser, har den ikke blitt oppdatert, men det representerer likevel et glimrende øyeblikksbilde av utvinningsindustrien og deres datterselskaper i 2011.

Det internasjonale pengefondet (IMF, 2014) oppgir at internasjonale selskaper presser inntektsskatten ned mot null, og at det fører til et tap på opp mot 15 prosent i skatteinntekter. 

Ifølge Financial Secrecy Index (FSI) er dette de største skatteparadisene i verden. FSI rangerer jurisdiksjoner i henhold til deres hemmelighold og omfanget av deres finansielle offshoreaktiviteter.

Ifølge Zucman (2016) har formuer i skatteparadiser økt med over 25% siden 2010. Det medfører at skjulte formuer i skatteparadiser utgjør minst 7600 milliarder amerikanske dollar, tilsvarende 8% av globale finansielle eiendeler for husholdninger. Dette betyr at det aldri har vært så mye penger i skatteparadiser som det er i dag.

Den følgende figuren sammenligner hvor mye ekstra penger som er nødvendig for å finansiere FNs bærekraftsmål, og hvor mye penger eid av privatpersoner som eksisterer i skatteparadiser.

Kilder:
Dransfield, S. (2013) Lost tax haven cash enough to end extreme poverty - twice over, Oxfam. Henry S., J., (2012) The Price of Offshore Revisited, Tax Justice Network. Government Spending Watch Reports (2015) Financing the sustainable Development Goals: Lessons from government spending on the MDGs

Hva vet vi om hvor mye penger taper Norge i skatteparadis?

TALLHVA BLE FUNNET
NOK 145 mrd.Oljefondet har plassert 145 milliarder kroner i skatteparadiser i 2014. Linderun, E., Langved Å., (2015)
NOK 320 mill."Stålmillionæren Wolfgang Wilhelm Schmitz ble dømt til seks år i fengsel for å ha overført 320 millioner kroner til skatteparadiser." Kleppe (2015).
NOK 2 mrd."To milliarder kroner av Norfunds investeringer i fattige land skjer gjennom selskaper som er registrert i skatteparadiser." Bjørnestad, 2014
NOK 200 mrd."Skattemyndighetene mener nordmenn forsiktig anslått har skjult 200 milliarder kroner i skatteparadiser, bare i form av bankinnskudd." Dn.no (2010).

Hva vet vi om verdien som blir holdt i skatteparadiser

TALLHVA BLE FUNNET
$110 tusen mrd.USA mister ca $110 tusen mrd. i føderale og statlige inntekter hvert år på grunn av selskaper som bruker skatteparadiser for å unndra skatt. Woo and Smith (2015)
$200 tusen mrd."Apple is sitting on the biggest pile of cash in corporate history, some $US200 billion ($259 billion) stowed offshore, safely out of reach of frustrated US tax authorities. (West, 2015)
4/5"In 2011, Google shuffled four-fifths of its profits through a subsidiary in the tax haven of Bermuda, cutting its worldwide tax rate in half and its tax rate in some countries to nearly zero." Shaxson, 2015.

Beate Sjåfjell, Professor, Universitetet i Oslo (UiO) forteller hvordan skatteparadiser er en integrert del av vår globale verdensøkonomi.

Er det noe vi mangler? Klikk her for å hjelpe oss å bli enda bedre

Eksempler/Case

  • Vil Irland ta imot skattepengene? Europakommisjonen beordret Apple til å betale 13 milliarder euro i skatt til Irland. Det tilsvarer 120 milliarder norske kroner. Dette skal dekke manglende skattebetalinger for perioden 2003-2014. 

Sergei Magnitsky (skatteadvokat i Moskva) hevdet at gangstere og offentlige tjenestemenn hadde stjålet $230 millioner fra den russiske statskassen."Magnitsky og andre private advokater som etterforsket saken på vegne av et større hedgefond, fulgte en sti fra Russland til bankkontoer i Sveits og luksuseiendommer i Dubai -  og ender opp i et lite firma basert i de britiske jomfruøyene som spesialiserer seg på å sette opp offshore bedrifter for kunder som ønsker å forbli i skyggene."

Kilde: Hudson, M., et al. (2013), Caribbean Og-Between Provided Shelter for Far-Away Frauds, Documents Show, Secrecy for Sale, Center for Public Integrity

  • Hør debatten om skatteparadis i NRK. Reder Herbjørn Hansen kritiserer skattedirektør Hans Christian Holte for sin unge alder og stortingsrepresentant for AP i Finanskomiteen, Truls Wickholm, for ikke å ha vært født da rederen begynte å bruke skatteparadiser:

  • Pensjonspenger opprettholder røverstater. Snorre Valen (SV) vil ha en slutt på at oljefondet investerer i skatteparadis, som han i en kronikk i Aftenposten beskriver som vår tids røverstater. Han liker ikke at norske skattepenger investeres i selskaper som benytter seg av skatteparadis.  

"In March 2010, DaimlerChrysler Automotive Russia SAO (DCAR), pleaded guilty to one count of conspiracy to bribe foreign officials and one count of bribery of foreign officials. The Statement of Facts agreed to by Daimler details 25 sets of improper payments to bank accounts held in Latvia, Switzerland, the United States and unnamed jurisdictions; the accounts were held in the name of some of the 27 involved companies registered or having addresses in 7 different jurisdictions: the Bahamas; Costa Rica; Cyprus; Ireland; Seychelles; United Kingdom; as well as in California, Delaware and Florida". 

Stolen Asset Recovery Initiative (2011), Fact Sheet: "The Puppet Masters: How the Corrupt Use Legal Structures to Hide Stolen Assets and What to Do About it", The World Bank Group, UNODC.

  • Etikkrådet kritisk til 15 selskap. Etikkrådet tilrår utelukking eller observasjon av 15 selskap i si nye årsmelding. Seks av disse selskapa opererer innan utvinningsindustrien

For å se hvordan alle land er klassifisert etter størrelsen på finansindustrien og graden av hemmelighold, se Financial Secrecy Index (Hemmeligholdsindeksen). Metodikken bak indeksen ligger åpent tilgjengelig og den utgis annethvert år av Tax Justice Network. 

Norske myndigheter og skatteparadiser

Et eksempel er Yara, som skal ha betalt 15 millioner dollar til korrupsjon gjennom et datterselskap i Sveits. Av disse ble 2,6 millioner dollar brukt til bestikkelser til personer i EuroChem, for å kjøpe fosforgjødsel under markedspris. Dette hadde ikke vært mulig uten omfattende bruk av skatteparadis. Ifølge Økokrim brukte selskapet metoder som falske bilag og unaturlig internprising for å skjule korrupsjonen. Yara ble i 2014 dømt til å betale 295 millioner kroner i bot for grov korrupsjon i Libya, Russland og India. Staten er direkte eier av 36 prosent av aksjene i Yara.

Statoil inngikk i 2006 et forlik med det amerikanske Finanstilsynet om å betale 70 millioner kroner som en del av et forlik for å ha bestukket sønnen til en tidligere iransk president, i bytte mot markedstilgang. Da hadde Statoil allerede betalt 20 millioner kroner i bot til norske myndigheter for samme sak. Statoil innrømmet å ha betalt Mehdi Hashemi 10 millioner dollar, kanalisert gjennom forskjellige datterselskaper i skatteparadiser. Også i dag bruker Statoil skatteparadiser. For eksempel har de over 20 postboksselskaper i skatteparadiset Delaware. Selskapet er også blitt kritisert for avtaler de har inngått i Angola, herunder saker om hvor det blir av det mystiske forskningssenteret selskapet har betalt 420 millioner kroner til. Til tross for disse sakene er ikke Statoil regnet som en ingen versting i oljebransjen. Dette sier kanskje mer om enkelte andre store oljeselskaper enn det gjør om Statoil. Staten eier 67 prosen av aksjene i Statoil.

Oljefondet har store verdier plassert i skatteparadiser og tjener stort på deres eksistens. Klassekampen estimerte i 2016 verdien til å være rundt 200 milliarder kroner. Estimater fra den britiske tenketanken Re-Define estimerer summen til å være rundt 1 400 milliarder kroner, enten direkte eller indirekte. I følge Re-define bruker Oljefondet skatteparadiser på fem forskjellige måter.

De direkte måtene er:

  • Eiendomsinvesteringer blir kanalisert gjennom datterselskaper basert i skatteparadiser
  • Bruk av eksterne fond og fondsforvaltere som er registrert i skatteparadiser
  • Direkte eierskap av selskaper registrert i skatteparadiser

De indirekte måtene er:

  • Eierskap i store selskaper som Apple og Google, som er storforbrukere av skatteparadiser
  • Eierskap i banker som HSBC og UBS, som er store tilretteleggere for privatpersoner og selskaper som ønsker å benytte skatteparadiser

Kongsberg gruppen ble 2014 siktet for korrupsjon i forbindelse med et datterselskap i Romania. Datterselskapet fikk i 1999 en avtale om å levere kommunikasjonsutstyr til rumensk politi og grensekontroll. Etter to års kostbar etterforskning ble saken henlagt etter bevisets stilling. Økokrim valgte å opprettholde tiltalen mot en tidligere salgssjef, som hadde et lederansvar i prosjektet. De mener personen tappet datterselskapet for rundt 180 millioner kroner. Dette ble muliggjort av utstrakt bruk av skatteparadiser, som sørget for at finansielt hemmelighold var mulig. Staten eier 50 prosent av Kongsberg gruppen.

Gjennom Panama papers-avsløringene kom det fram at DNB, gjennom et datterselskap i Luxembourg, hadde tilbudt norske kunder ferdigregistrerte selskaper i et skatteparadis, og dermed hjulpet nordmenn til å dra nytte av finansielt hemmelighold. Staten eier 34 prosent av DNB. 

Vimpelcom, som Telenor eide over en tredjedel av, ble i 2014 anklaget for grov korrupsjon. Vimpelcom betalte i perioden 2006-2011 114,5 millioner dollar til datteren til presidenten i Usbekistan for markedstilgang. I transaksjonene ble det benyttet såkalte postboksselskap i skatteparadiser, med stråmenn som eiere. I følge Klassekampen godkjente seks forskjellige norske Telenor-topper betalingene. Staten er direkte eier av 53,97 prosent av aksjene i Telenor.

Er det noe vi mangler? Klikk her for å hjelpe oss å bli enda bedre

Tiltak

Tiltak
Utvidet land-for-land rapportering (ULLR): ULLR er en rapportering av skattebetalinger i sin naturlige sammenheng; investeringer, produksjon, inntekter, kostnader og ansatte; land for land i notene til selskapets konsernregnskapet for alle land. ULLR inkluder kravene som allerede inngår i LLR, men i tillegg etterspør krav til innhold og krav til form som gjør rapporteringen egnet til å synliggjøre potensiell uønsket skattetilpasning.

Enkel land-for-land rapportering (LLR): LLR er rapportering av skattetall alene for å kunne sammenligne med hva ulike land oppgir å ha mottatt slik at det er mulig å kontrollere om skatteinntekter kommer landet til gode eller «forsvinner» på veien i korrupsjon. LLR gir ikke informasjon om skatt rapportering satt i kontekst med særlig investeringer, inntekter og kostnader for alle land.

Extractive Industries Transparency Initiative (EITI): En EITI-prosess er en nasjonal prosess for åpenhet om pengestrømmer fra naturresurser. EITI er en åpenhetsstandard som krever at selskaper offentliggjør hvor mye de betaler til myndigheter, og at myndigheter oppgir hvor mye de mottar. Denne informasjonen skal sammenstilles i en EITI-rapport.

                            Klikk her for mer informasjon om disse tiltakene

Forskjellen mellom land-for-land-rapportering (”As is”) og utvidet-land-for-land-rapportering (”Should have been”) Loven om land-for-land-rapportering er en minstestandard for åpenhet. Når selskaper må rapportere på sine skattebetalinger til myndigheter og myndigheter må være åpne om hva de har mottatt i skattebetalinger, så er det mulig å se om tallene stemmer overens. Loven om land-for-land-rapportering (rapportering av skattebetalinger for regnskapsformål), (slik loven i USA og EU krever) er derfor nødvendig for å synliggjøre potensiell korrupsjon, men dessverre ikke tilstrekkelig for å synliggjøre potensiell skattetilpasning. Selskaper kan flytte signifikant profitt ut fra et land før den beskattes. Fordi tilpasningen skjer før selskapet betaler sine skatter, holder det ikke å kun vite hvilke skattebetalinger et selskap har gjort. 

Litteratur

Aubry M, Dauphin T. (2017). Opening the vaults: the use of tax havens by Europe’s biggest banks. Oxfam International. Available: https://www.oxfam.org/en/research/opening-vaults

Bjørnestad, S., Statlig selskap sender norske bistandspenger til skatteparadis, Aftenposten, oppdatert 30. november 2014.

Cobham, Alex. “Tax Havens and Illicit Flows.” In Draining Development? Controlling Flows of Illicit Funds from Developing Countries, edited by Peter Reuter, 337–72. Washington, DC: The World Bank, 2012. https://openknowledge.worldbank.org/bitstream/handle/10986/2242/ 668150PUB0EPI0067848B09780821388693.pdf.

Cova, J. 2016. The European Union's Strategy Towards the Financial Secrecy Practices of Tax Havens in the Aftermath of the 2008 Financial Crisis: Regulatory Capacity, Global Influences and Internal Constraints. 236pp

Dn.no, 100 ansatte jakter på norske formuer, Dagens Næringsliv, publisert: 20.mai 2010 , oppdatert: 07. februar 2014.

Findley, Michael G., Daniel L. Nielson, and J. C. Sharman. 2014. Global Shell Games: Experiments in Transnational Relations, Crime, and Terrorism. Cambridge Studies in International Relations Series. Cambridge, U.K.: Cambridge University Press.

Global Witness. 2006. “Heavy Mittal? A State within a State: The Inequitable Mineral Development Agreement between the Government of Liberia and Mittal Steel Holdings NV.” Global Witness, Washington, DC, October.

Harrington, B 2016 Capital without Borders, Wealth Managers and the One Percent. Harvard University Press.

Houlder, V. (7 April 2016). “Tax havens are cog in global economy, say defenders”. The Financial Times. Available at: https://next.ft.com/content/7fe30aa0-fcd6-11e5-b3f6-11d5706b613b

Kapoor , S og Zeilina L. 2016. The Statens Pensjonsfond Utland and Tax Havens. RE-DEFINE. Forum for Utvikling og Miljø.

Kleppe. M., K., 74-årig stålmillionær på rømmen, Dagnes Næringsliv, publisert: 13. februar 2015., oppdatert: 19. februar 2015.

Khanna P (2016) These 25 Companies Are More Powerful Than Many Countries, Foreign Policy.

Linderun, E., Langved Å., (2015). 145 milliarder i skatteparadiser, Dagens Næringsliv

OECD (1998). “Harmful Tax Competition: An Emerging Global Issue”. Available at: http://www.oecd.org/tax/transparency/44430243.pdf

OECD (march 2017). “OECD Secretary-general Report to G20 Finance Ministers”. Available at: http://www.oecd.org/tax/oecd-secretary-general-tax-report-g20-finance-ministers-march-2017.pdf

Oxam 2016 Tax Battles, The dangerous global Race to the Bottom on Corporate Tax OXFAM POLICY PAPER.

Oxfam America (14 April 2016). Broken at the Top. Available at: https://www.oxfamamerica.org/explore/research-publications/broken-at-the-top/

Phiri, M and Shebo N 2015 “Do Zambia’s Copper Exports Disappear into Thin Air?” The ZIPAR Quarterly. Lusaka, Zambia: Zambia Institute for Policy Analysis & Research (ZIPAR), April 2015. http://www.zipar.org.zm/publications/zipar-quarterly-magazine/ 34-zipar-quarterly-april-2015.

Shaxson, N., Follow the money: inside the world's tax havens, The Guardian, 19 June, 2015.

The Economist (20 February 2016). “The biggest loophole of all”. Available at: http://www.economist.com/news/international/21693219-having-launched-and-led-battle-against-offshore-tax-evasion-america-now-part

The International Consortium of Investigative Journalists (3 April 2016). “Giant Leak of Offs shore Financial Records Exposes Global Array of Crime and Corruption”. Available at: https://panamapapers.icij.org/20160403-panama- papers-global-overview.html

The International Consortium of Investigative Journalists. “Luxembourg Leaks: Global companies’ secrets exposed”. Available at: https://www.icij.org/project/luxembourg-leaks

United Nations (2015). “United Nations Handbook on Selected Issues in Protecting the Tax Base of Developing Countries”. Available at: http://www.un.org/esa/ffd/wp-content/uploads/2015/07/handbook-tb.pdf

US Department of the Treasury (2016). “Foreign Account Tax Compliance Act”. Available at: https://www.treasury.gov/resource-center/tax- policy/treaties/Pages/FATCA.aspx

West, M., Tax Avoiders: Apple joins other mutlinationals in sinking to the bottom of the ocean, Brisbane times, 15. juni 2015.

Woo, J., Smith, D., (2015), Small Businesses Pay the Price fo Offshore Tax Havens, Picking Up the Tab 2015, U.S. PIRG Education Fund.

Zucman, G. (2013). “Taxing across Borders: Tracking Personal Wealth and Corporate Profits”. Journal of Economic Perspectives, Vol 28: 4, pp. 121–148. Available at: http://gabriel-zucman.eu/files/Zucman2014JEP.pdf

Zucman G 2016 Skjult rikdom, hvordan de superrrike gjemmer formuene i skatteparadiser. Originaltittel: La richesse cachée des nations, enquête sur les paradis fiscaux (2013), oppdateriner og nytt kapittel, 2015. ManisfestUniversity og Chicago Press.