Finnes det grenseoverskridende skattemekanismer som kan brukes? Ja, det er to internasjonale systemer som kan benyttes, og ett av dem kan tilpasses:
- Kildeskattesystemet (hvor en transaksjon eller en ikke-transaksjonell kontantstrøm beskattes til en viss sats, vanligvis 15% uforhandlet)
- Det internasjonale kreditsystemet (hvor skatt som er betalt i ett land, er fradragsberettiget i skatten som skal betales i et annet land)
Kildeskatt og kreditfradrag kan løse inntektssiden av transaksjonelle og ikke-transaksjonelle kontantstrømmer (og delingsøkonomien) og en variant av det internasjonale kreditsystemet, omvendt kreditfradrag anvendt på kostnadstransaksjoner, kan løse kostnadssiden av transaksjonelle og ikke-transaksjonelle kontantstrømmer.
Omvendt kreditmetoden er en universell metode som kan brukes unilateralt av ethvert land, men som vil bli mer fordelaktig for hele verden jo flere land som implementerer det.
Metoden vil ikke bare sette nasjonale selskaper i samme konkurranseposisjon som multinasjonale selskaper, men vil også eliminere forskjellene mellom svært aggressive multinasjonale selskaper, mindre aggressive multinasjonale selskaper og nasjonale selskaper.
Alle de store problemene i dagens selskapsbeskatning stammer fra grenseoverskridende transaksjoner og tjenester. Alle løsninger må derfor søkes i mekanismer som håndterer slike transaksjoner. De fleste skattemekanismene vi trenger for å løse problemene eksisterer allerede, det handler mest om å kombinere dem i riktig struktur og fastsette riktig nivå.
For inntekter finnes det kreditfradrag for å forhindre dobbeltbeskatning. Ved å reversere mekanismen med kreditfradrag kan man enkelt sørge for å unngå at det oppnås høyere fradrag for grenseoverskridende transaksjoner internt i multinasjonale selskaper enn den motsatte inntekten er beskattet med. På denne måten kan man sørge for at multinasjonale selskaper må konkurrere på likere vilkår med nasjonale selskaper.
Les rapporten "Hvordan fjerne skatteeffekten av skatteparadiser" på norsk og engelsk her.
Hva har skjedd siden 2017?
APRIL
Civita lanserer rapporten "Internasjonale selskapers utnyttelse av skattehull – fra problem til løsning(link is external)" den 6.4.18. Notatet er skrevet av Steinar Juel og Lars Peder Nordbakken, økonomer i Civita. I intriduksjonen til notatet skriver de følgende: "Dagens nasjonalt baserte selskapsskattesystemer er ikke tilpasset en utvikling der globale digitale forretningsmodeller vokser sterkt, og der økt globalisering gjør det lettere for konsern å spille ulike lands skattesystemer ut mot hverandre, slik at konsernene til slutt nesten ikke betaler skatt. Denne utviklingen gir urimelige konkurranseforhold mellom nasjonalt baserte selskaper og internasjonale konsern.
I dette notatet stilles spørsmålet om det kan gjøres mer på nasjonalt plan for å begrense selskapers skatteomgåelser. Utviklingen tilsier at Norge, i tillegg til å være en aktiv pådriver internasjonalt, bør se mer på hva som kan gjøres på nasjonalt plan for å begrense skadevirkningene av internasjonale konserns aggressive skatteplanlegging".
Første kapittel i notatet drøfter skadene ved skatteomgåelser på et overordnet nivå. Notatet inkluderer deretter "kapitler om bruk av kildeskatt og innføring av «omvendt kreditfradrag», en idé lansert av organisasjonen «Publish What You Pay Norge» (PWYP Norge)", skriver Civita. Civita skriver også at:«Publish What You Pay Norge» (PWYP Norge) har foreslått en endring i nasjonale skatteregler som vil kunne rette opp skjevheter som de vist i eksemplet. Mekanismen baserer seg på allerede omforente prinsipper for skatt mellom stater og informasjon som er lett tilgjengelig fra selskaper. Mekanismen kalles «omvendt kreditfradrag».12 Dette er et system et land som Norge skal kunne innføre på egenhånd, og det skal ikke være i strid med eksisterende skatteavtaler, eller skape konflikter ved å redusere andre lands skattegrunnlag. Systemet er kun ment å rette opp asymmetri mellom inntekter som oppstår i et land og de fradragene som gis mot de tilsvarende inntektene". Civita foreslår 8 tiltak, hvorav omvendt kreditfradrag er ett av dem.
FEBRUAR
Kronikk: Klart for årtusenets skatteoppgjør.(link is external) Per Espen Stoknes, stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne, publiserte den 17. februar en kronikk i Dagens Næringsliv. "Nødvendige skatteendringer internasjonalt kommer neppe på plass uten at enkeltland høster erfaringer først. Norge kan går foran, skriver Per Espen Stoknes i kronikken. Stoknes trekker frem PWYP Norges forslag om omvendt kredittfradrag som en av løsningene i sin kronikk. Stoknes er vararepresentant for Une Bastholm i finanskomiteen.
DESEMBER
Kronikk: Kreativitet mot skatteplanlegging(link is external). Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita, publiserte den 14. desember en kronikk i Dagens Næringsliv som omtalte hvordan Norge kan bremse storselskapenes skatteflukt med «omvendt skattekreditt»: bare små fradrag for internutgifter som flyttes hit, mener Steinar Juel i sin kronikk. Han skriver videre at "Forslaget om omvendt skattekreditt er kreativt og bør følges opp så fort som mulig, skriver Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita om PWYP Norges forslag mot skatteplanlegging som er presentert i en rapport "Hvordan fjerne skatteeffekten av skatteparadiser. Beskatning over landegrensene og omvendt kreditfradrag”.
OKTOBER
PWYP Norge publiserte norsk versjon av rapporten HVORDAN FJERNE SKATTEEFFEKTEN AV SKATTEPARADISER. Beskatning over landegrensene og OMVENDT KREDITFRADRAG
MAI
PWYP Norge publiserte engelsk versjon av rapporten Taking Away the Tax Effect of Tax Havens. Cross border taxation methods and REVERSE TAX CREDIT. Rapporten ble lansert under hastemøtet "Bråstopp for åpenhetstiltak i Norge?"