25. oktober 2013
*En to år lang høringsprosess for å lage en lov som skal hindre skatteunndragelser er over. Nå har Finansdepartementet lagt fram en lov som beskytter verdens skatteparadiser*.
_Kronikk av Mona Thowsen, generalsekretær i PWYP Norge. En versjon av denne kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 31. oktober 2013_
Da Sigbjørn Johnsen la fram forslag til statsbudsjett for Stortinget forrige uke var det ikke bare et statsbudsjett han hadde under armen. Han bar også på et løftebrudd.
Norge har bistått land i Sør med å få bukt med kapitalflukt slik at de skal kunne beskatte egen industri, i stedet for å motta bistand. USA og EU har vedtatt en minstestandard for åpenhet slik at selskaper må rapportere skattebetalinger i hvert land de er i. Dessverre er minstestandarden tilnærmet verdiløs fordi selskapene kun behøver å oppgi isolerte tall. Det gir store omgåelsesmuligheter for selskapene.
Prosessen i Norge har dreid seg om å lage et regelverk uten slike hull. Det avgjørende poenget er at informasjon om skattebetalinger må settes inn i en meningsfull kontekst som gjør det mulig å verifisere hvorvidt skattebetalingene er korrekte.
Da Sigbjørn Johnsen la fram budsjettforslaget viste det seg imidlertid at han hadde trukket ut alle tennene på lovforslaget:
*Loven beskytter skatteparadiser mot innsyn:*
Loven krever at selskapene kun skal rapportere fra land der de driver utvinningsvirksomhet. Slik ignorerer Finansdepartementet skatteparadisene, som gjør det mulig for selskap å unndra store summer fra beskatning. Departementet hevder de begrenser i innsyn i jurisdiksjoner hvor selskapene har ulike støttefunksjoner fordi det bare i ”begrenset grad” bidra til å avdekke korrupsjon og realisere hovedmålet med land-for-land -rapportering.
Argumentasjonen er kuriøs. Rapportering av investeringer, inntekter, kostnader og skatter i skatteparadis vil ikke i «begrenset grad» avdekke kapitalflukt, men vil være avgjørende for å avdekke kapitalflukt, noe som er hovedformålet med den utvidede land-for-land-rapporteringen.
*Loven holder rapporteringen unna årsregnskapet:*
Lovforslaget foreslår at rapporteringen av regnskapstall skal holdes utenfor årsregnskapet. En slik løsning virker underlig og uhensiktsmessig og vil gjøre det umulig å kontrollere tallene som er oppgitt, særlig når enkelte land (skatteparadisene) unntas fra rapporteringen. Det logiske og mest effektive stedet å hente finansiell informasjon fra er naturligvis i et selskaps reviderte regnskap.
*Forslaget er ikke en land for land rapportering:*
Finansdepartementet har lagt opp til at selskapene selv skal bestemme om rapporten skal brytes ned på prosjekt- eller landsnivå. Å få rapportere på prosjektnivå er en gavepakke for selskaper som opererer i flere land og bruker kompliserte selskapsstrukturer for å redusere skattepliktige inntekter. Poenget med en land-for-land-rapportering er å gi nøkkelinformasjon per land selskapet er registrert i for å gi sammenliknbar informasjon.
*Loven gir makt og unntak til selskapene:*
Finansdepartementets forslag har lagt opp til at selskapene selv kan bestemme om de vil benytte seg av unntaksregler som slår inn dersom andre land har slakkere krav enn Norge. Enhver mulighet til å få oversikt over de multinasjonale utvinningsselskapene er dermed avskåret.
*Hva bør Stortinget gjøre nå?*
Løsningen PWYP Norge foreslår er den billigste, enkleste og mest ubyråkratiske. Alt vi ber om er at selskapene publiserer 8 regnskapstall i noter til årsregnskapet for hvert land de er registrert i. Slik får vi troverdige tall i en meningsfull sammenheng. Forslaget er støttet av Finansdepartementets egen arbeidsgruppe i tillegg til organisasjoner som representere store og viktige interessegrupper – investorer, media (Redaktørforeningen), fagorganiserte og ulike myndigheter i Norge.
Slik kan Norge få en lov som kan være et eksempel til etterfølgelse for EU som skal revidere sitt regelverk om 3 år. Sigbjørn Johnsen bekreftet at det ikke er noe i veien for at land-for-land-rapportering gjøres til en del av årsregnskapet.
Stortingsflertallet kan med to enkle grep bidra til at vi får en effektiv åpenhetslov:
*1. Kreve at de åtte sentrale regnskapstallene blir tatt med i noter til årsregnskapet.*
*2. Sørge for at disse tallene rapporteres for samtlige land, også skatteparadisene.*
Da vil det nye stortingsflertallet ha tatt et stort skritt i retning av å beskytte verden mot kapitalflukt. Det vil sette land i Sør i stand til å bygge sin velferd, utdanning og vekst på egne skatteinntekter. Det vil være oppsiktsvekkende om Norge vedtar en lov som beskytter skatteparadisene.
_Kronikk av Mona Thowsen, generalsekretær i PWYP Norge. En versjon av denne kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 31. oktober 2013_
Da Sigbjørn Johnsen la fram forslag til statsbudsjett for Stortinget forrige uke var det ikke bare et statsbudsjett han hadde under armen. Han bar også på et løftebrudd.
Norge har bistått land i Sør med å få bukt med kapitalflukt slik at de skal kunne beskatte egen industri, i stedet for å motta bistand. USA og EU har vedtatt en minstestandard for åpenhet slik at selskaper må rapportere skattebetalinger i hvert land de er i. Dessverre er minstestandarden tilnærmet verdiløs fordi selskapene kun behøver å oppgi isolerte tall. Det gir store omgåelsesmuligheter for selskapene.
Prosessen i Norge har dreid seg om å lage et regelverk uten slike hull. Det avgjørende poenget er at informasjon om skattebetalinger må settes inn i en meningsfull kontekst som gjør det mulig å verifisere hvorvidt skattebetalingene er korrekte.
Da Sigbjørn Johnsen la fram budsjettforslaget viste det seg imidlertid at han hadde trukket ut alle tennene på lovforslaget:
*Loven beskytter skatteparadiser mot innsyn:*
Loven krever at selskapene kun skal rapportere fra land der de driver utvinningsvirksomhet. Slik ignorerer Finansdepartementet skatteparadisene, som gjør det mulig for selskap å unndra store summer fra beskatning. Departementet hevder de begrenser i innsyn i jurisdiksjoner hvor selskapene har ulike støttefunksjoner fordi det bare i ”begrenset grad” bidra til å avdekke korrupsjon og realisere hovedmålet med land-for-land -rapportering.
Argumentasjonen er kuriøs. Rapportering av investeringer, inntekter, kostnader og skatter i skatteparadis vil ikke i «begrenset grad» avdekke kapitalflukt, men vil være avgjørende for å avdekke kapitalflukt, noe som er hovedformålet med den utvidede land-for-land-rapporteringen.
*Loven holder rapporteringen unna årsregnskapet:*
Lovforslaget foreslår at rapporteringen av regnskapstall skal holdes utenfor årsregnskapet. En slik løsning virker underlig og uhensiktsmessig og vil gjøre det umulig å kontrollere tallene som er oppgitt, særlig når enkelte land (skatteparadisene) unntas fra rapporteringen. Det logiske og mest effektive stedet å hente finansiell informasjon fra er naturligvis i et selskaps reviderte regnskap.
*Forslaget er ikke en land for land rapportering:*
Finansdepartementet har lagt opp til at selskapene selv skal bestemme om rapporten skal brytes ned på prosjekt- eller landsnivå. Å få rapportere på prosjektnivå er en gavepakke for selskaper som opererer i flere land og bruker kompliserte selskapsstrukturer for å redusere skattepliktige inntekter. Poenget med en land-for-land-rapportering er å gi nøkkelinformasjon per land selskapet er registrert i for å gi sammenliknbar informasjon.
*Loven gir makt og unntak til selskapene:*
Finansdepartementets forslag har lagt opp til at selskapene selv kan bestemme om de vil benytte seg av unntaksregler som slår inn dersom andre land har slakkere krav enn Norge. Enhver mulighet til å få oversikt over de multinasjonale utvinningsselskapene er dermed avskåret.
*Hva bør Stortinget gjøre nå?*
Løsningen PWYP Norge foreslår er den billigste, enkleste og mest ubyråkratiske. Alt vi ber om er at selskapene publiserer 8 regnskapstall i noter til årsregnskapet for hvert land de er registrert i. Slik får vi troverdige tall i en meningsfull sammenheng. Forslaget er støttet av Finansdepartementets egen arbeidsgruppe i tillegg til organisasjoner som representere store og viktige interessegrupper – investorer, media (Redaktørforeningen), fagorganiserte og ulike myndigheter i Norge.
Slik kan Norge få en lov som kan være et eksempel til etterfølgelse for EU som skal revidere sitt regelverk om 3 år. Sigbjørn Johnsen bekreftet at det ikke er noe i veien for at land-for-land-rapportering gjøres til en del av årsregnskapet.
Stortingsflertallet kan med to enkle grep bidra til at vi får en effektiv åpenhetslov:
*1. Kreve at de åtte sentrale regnskapstallene blir tatt med i noter til årsregnskapet.*
*2. Sørge for at disse tallene rapporteres for samtlige land, også skatteparadisene.*
Da vil det nye stortingsflertallet ha tatt et stort skritt i retning av å beskytte verden mot kapitalflukt. Det vil sette land i Sør i stand til å bygge sin velferd, utdanning og vekst på egne skatteinntekter. Det vil være oppsiktsvekkende om Norge vedtar en lov som beskytter skatteparadisene.