Hva er problemet?

HVA ER PROBLEMET MED BEGRENSET FINANSIELL ÅPENHET?

Flernasjonale selskaper i petroleums- og gruveindustrien har i flere tiår tjent enorme summer på utvinning av ikke-fornybare naturressurser i mange av verdens fattigste land. Naturressurser kan være en stor fordel for et land, og bidra til å løfte et land ut av fattigdom. Oljeforekomstene i Nordsjøen har gitt store inntekter til norske myndigheter, og dermed bidratt til velstanden vår, og gjort det lett å opprettholde en gavmild velferdsstat. Hvorfor har ikke en tilsvarende naturressursrikdommen hatt en tilsvarende effekt i noen av verdens fattigste land i dag?

Vi mener at mangel på finansiell åpenhet er en sentral del av problemet, fordi dette har gjort det mulig å føre rikdommen ut av landene ubeskattet, og det har gjort korrupsjon lett å skjule. Vi har valgt å dele problemet i tre tett sammenvevde deler:

Kapitalflukt innebærer at store pengesummer forsvinner fra et land før beskatning. I fattige land kan dette innebære at penger som kunne gått til å finansiere offentlige velferdsordninger, eller redusere for eksempel inntektsskatten eller skatten på små selskaper, i stedet forsvinner ut av landet, gjerne gjennom skatteparadiser. 

Skatteparadiser er land eller områder som både har lave skatter og som ofte nekter tredjeparter innsyn i selskapene som er registrert der. 

Skatteparadisene gjør det lett å skjule hemmelig eierskap av selskaper. I de tilfellene der man kan skaffe noe som helst informasjon om selskaper registrert i skatteparadiser, finner man ofte bare navnet på stråmenn som står som eier av selskapene. En konsekvens av dette er at politikere og offentlige tjenestemenn lett kan skjule penger de har mottatt gjennom korrupsjon.

Les mer om: Hvilken metoder og instrumenter er i bruk?

Klikk her for å lære mer om: Nøkkelbegreper og definisjoner

Ikke-fornybare naturressurser kan være en enorm velsignelse for landene som har de. Men for at de skal være det må de komme hele befolkningen til gode. Også gjennom å bidra til å øke ferdighetene i arbeidsstyrken, gjennom utdanning og industrialisering. På denne måten kan ikke-fornybare naturressurser bidra til å skape langsiktig økonomisk vekst – til gode for hele samfunnet. Global finansiell integrasjon har gått raskere, og vært mer omfattende, enn hva mange nasjonale myndigheter var forbredt på. De har ikke hatt den nødvendige kunnskapen om hvilke konsekvenser det ville ha for landenes økonomi, politikk og lovverk. Fattige land med ikke-fornybare naturressurser som olje og mineraler er spesielt sårbare. I dag er det alt for lett for internasjonale selskaper å tømme disse landene for store verdier, og legge igjen minimalt med skattebidrag.

Fattige utviklingsland tappes for nærmere 1000 milliarder amerikanske dollar hvert år. Det er ti ganger så mye som den samlede verdien av internasjonal bistand til fattige land. Kilde: Kar and LeBlanc (2013)

For Afrika alene tilsvarte verdien av oljeeksport omtrent ni ganger verdien av samlet internasjonal bistand. Gjennom flere tiår har enorme verdier blitt henta ut fra Afrika, men dette har i svært liten grad gagnet de Afrikanske landene det gjelder. Dette skjer også i mange land i Latin-Amerika og Asia. Dette genererer enorme summer for utvinningsselskapene, og kunne bidratt til livsviktige skatteinntekter i utviklingslandet, og i hjemlandet. I stedet utnytter selskapene forskjellige finansielle instrumenter, og skatteparadiser, for å redusere skatten de betaler til et absolutt minimum. Skatteunndragelser fra kommersielle selskaper utgjør den største delen av den ulovlige kapitalflyten.

Er det noe vi mangler? Klikk her for å hjelpe oss til å bli enda bedre

Dette er et problem fordi naturressurser tilhører fellesskapet og skal komme fellesskapet til gode. Innbyggerne bør derfor kunne følge pengestrømmene for å se om dette har skjedd. De har rett til å kreve åpenhet og at bruken av naturressurser kommer hele samfunnet til gode.

Utvinning av naturressurser har potensiale til å løfte utviklingsland ut av fattigdom. Likevel er utvinning av naturressurser knyttet til lav økonomisk vekst, konflikt, høy ulikhet, korrupsjon, lite demokrati og svake institusjoner. Det som burde vært en velsignelse blir altså i mange tilfeller en forbannelse.

Informasjonen som er tilgjengelig i dag om utvinningsfirmaer er så aggregert at den er av svært begrenset verdi.
Kilde: Ignoring the elephant in the room?

Hele to tredjedeler av verdens fattige lever i land rike på naturressurser. Denne ressursforbannelsen er ikke bare et problem for utviklingsland. Det er også i vår egen interesse at flere unnslipper fattigdom. Konflikter, tvungen migrasjon, miljøkatastrofer og mangelen på tilgang til alle de tingene som bidrar til å løfte folk ut av sammenkoblingsproblemene vi kaller "fattigdom", påvirker også deg. 

Mer enn halvparten av de 100 største økonomiene i verden i dag er transnasjonale selskaper, og mindre enn halvparten er land, målt i årlig omsetning vs BNP. Dette betyr at tre fjerdedeler av landene i verden har en mindre økonomi enn disse selskapene. Mange av dem er utvinningsfirmaer med virksomhet i land over hele verden. I mange tilfeller vokser selskapene langt raskere enn landene de opererer i. Dessuten er det mer eller mindre umulig å avdekke hva som skjer i disse selskapene. Behovet for større åpenhet er åpenbart. Kilde: Global Justice Now.

ER NORGE INVOLVERT?

Ja, Norge er også involvert. Norge er et av landene hvor avgjørelsene blir tatt. De som tjener penger på å tilby hemmelighold er her, og beslutningene om å utnytte hemmelighold for å skjule korrupsjon i utviklingsland tas her.

Det er også her pengene er – de trenger ikke å fysisk flyttes ut av landet for å skjule deres eksistens for skattemyndigheter og etterforskere. Det konsulentene i et skatteparadis tilbyr er bare et ledd i en lengre kjede med intrikate transaksjoner og eierskapsstrukturer, et ledd som lett kan erstattes av en annen hemmeligholdsjurisdiksjon.

Klikk her for å lese om eksempler på begrenset finansiell åpenhet i Norge.

Problemet er heller ikke en politisk prioritet. Selv om alle synes å være enige om at skatteparadis, hemmelighold og kapitalflukt er svært skadelig, kritiseres norske myndigheter for svake kontrollfunksjoner, og labert engasjement.

Så langt er det få som ser ut til å være villig til å endre atferd. Et av problemene er at svært få har fått kjenne konsekvensene av sin egen finansakrobatikk for å skjule formuer, inntekter og eierskap. Derimot er det en rekke eksempler på motreaksjoner mot varslere og andre som avdekker og kritiserer praksisen. I flere tilfeller har varslere og journalister som bidrar til avdekking av finansielle ulovligheter blitt rettslig forfulgt.

ER GRENSA MELLOM LOVLIG OG ULOVLIG LETT Å DEFINERE?

Grensa mellom lovlig og ulovlig er flytende når det kommer til finansiell åpenhet. Noen praksiser, som for eksempler aggressiv skatteplanlegging, har ført til lange rettssaker for å avgjøre om en transaksjon er lovlig eller ikke. På grunn av hemmeligholdet som lukkede jurisdiksjoner (skatteparadiser) tilbyr kan det i praksis være nesten umulig å vite hva som er hva når det ikke er innsyn. I tillegg er det en stadig utvikling i lovverk og rettspraksis som flytter grensene for hva som er lovlig og ulovlig. Dessuten kan det være store forskjeller mellom land og regioner. 

 Hvilke tiltak foreslår vi?

HVILKE METODER OG INSTRUMENTER ER BRUKT FOR Å UNNGÅ FINANSIELL ÅPENHET I UTVINNINGSINDUSTRI? 

PWYP Norge har identifisert flere metoder og instrumenter som utvinningsindustrien bruker for å overføre ubeskattede midler på tvers av landegrenser. Noen av disse metodene og instrumentene anses som legitime og lovlige. Derfor er det ikke alle som innser de skadelige effektene det har når de overfører midler ut av vertslandet før det blir beskattet, og på den måten reduserer skattegrunnlaget i vertslandene.

Metoder og instrumenter som blir brukt 

Skatteparadis, kapitalflukt og hemmelig eierskap hindrer utvikling, se filmen: