Korrupsjon og kapitalflukt er blant hovedårsakene til at mer enn én milliard mennesker fremdeles lever i dyp fattigdom i verden. Krav om finansiell åpenhet kan bidra til å hindre dette.
En lovpålagt enkel land-for-land rapportering (LLR) innebærer at selskaper må rapportere spesifikke finansielle opplysninger for hvert land de opererer i. For eksempel hvor mye de har betalt i skatter og avgifter i hvert enkelt land.
Enkel land-for-land rapportering (LLR) er et minimum åpenhetskrav. Loven om enkel land-for-land-rapportering (rapportering av skattebetalinger for regnskapsformål slik loven i USA og EU krever) er nødvendig for å synliggjøre potensiell korrupsjon.
STATUS i Norge: Innført
Loven om enkel land-for-land rapportering (LLR) for virksomhet innen utvinningsindustrien og skogsdrift innen ikke-beplantet skog ble innført i Norge 1. januar 2014. Forskriften i Norge var en kopi av forskriften i EU.Denne minimumsversjonen av enkel land-for-land rapportering (LLR) kan ikke synliggjøre uønsket skattetilpasning, siden det ikke gir innsyn i skatteparadiser eller kostnader, og det ikke er selskapenes reviderte regnskapstall som brukes. Det gjør at selskaper kan flytte signifikant profitt ut fra et land før den beskattes. Fordi tilpasningen skjer før selskapet betaler skatt, holder det ikke å kun vite hvilke skattebetalinger et selskap har gjort. Derfor utviklet PWYP Norge idéen og rapporteringsløsningen for en utvidet-land-for land-rapportering (ULLR).
Det er anslått at utviklingsland mister 2 dollar for hver dollar de får i investeringer som følge av ulovlig kapitalflyt ut av landene. I 2013 anslo Økokrim at hele 136 milliarder kroner unndras beskatning årlig i Norge. Tar man utgangspunkt i en selskapsskatt på 27 prosent tilsvarer det 37 milliarder i tapte skatteinntekter årlig. OECD har anslått at så mye som 60 prosent av verdenshandelen foregår innad i multinasjonale selskaper. Utviklingsland taper hvert år enorme verdier på kapitalflukt. I perioden 2003–2012 ble utviklingsland og fremvoksende industriland tappet for 6600 milliarder USD.
Naturressurser tilhører fellesskapet og skal komme fellesskapet til gode. To-tredeler av verdens fattigste mennesker bor i ressursrike land. Uttak av naturressurser er den største muligheten de har til å mobilisere egenkapital, noe som kan investeres i en bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon. Likevel har naturressursene ikke gitt dem et økonomisk grunnlag for dette.Multinasjoanle selskaper i petroleums- og gruveindustrien har i flere tiår blitt gitt tilgang til å tjene enorme summer på utvinning av ikke-fornybare og begrensede naturressurser i mange av verdens fattigste land. Det burde være en selvfølge at selskapene er åpne tilbake om hvordan de håndterer disse ressursene.Men, selskapene har fram til noen år siden ikke vært forpliktet til å avgi nøkkelinformasjon om sin virksomhet for hvert av landene de opererer i.I stedet kunne selskapene bygge opp og skjule store verdier fra utvinningen av naturressursene i skatteparadiser, der informasjon om reelle eiere, selskaper, kontoer og transaksjoner er skjult. Mangel på internasjonal regulering har gjort finansielt hemmelighold mulig. Dette har i over 50 år vært med på å frarøve generasjoner av borgere i ressursrike utviklingsland det økonomiske grunnlaget som kunne ha bidratt til en positiv samfunnsutvikling.Når myndigheter, investorer, journalister, borgere eller andre ønsker innsyn, møter de mange ugjennomtrengelige lag av hemmelighold. I rapporten Piping Profits(link is external) avslørte PWYP Norge at ti av de største utvinningsselskapene i verden bruker minst 6000 underselskaper og har plassert minst en tredel av dem i skatteparadiser.
Er det noe du savner?
HVA HAR SKJEDD I NORGE?
FEBRUAR
I februar skrev PWYP Norge brev til Finansdepartementet hvor PWYP Norge peker på fire svakheter i formuleringen i forskrift om land-for-land rapportering som kom rett før jul i 2013. I brevet spurte PWYP Norge om Finansdepartementet kan komme med skriftlige presiseringer på fire av disse punktene:1. Lovteksten legger ikke opp til at alle kostnader skal bli rapportert, bare kjøp av varer og tjenester. PWYP Norge spør om Finansdepartementet faktisk ønsker at totale kostnader blir rapportert etter den nye livsstandarden, og om dette ikke er tilfelle, ber organisasjonen om en begrunnelse for dette.
2. PWYP Norge har hele tiden understreket at rapporteringsstandarden bare er troverdig om den krever kobling til regnskapstall. Loven ser ut til å legge opp til en konsernrapportering som skal være i tråd med finansregnskapet, PWYP Norge ber Finansdepartementet bekrefte at dette stemmer.
3. Forskriften legger opp til en "konsolidert oppstilling" i rapporteringen, dette uroer PWYP Norge. Betyr dette at selskapene må opprette to konsernregnskap - et konsernregnskap på total oppstrømsaktivitet og et som viser konsoliderte tall for land-for-land rapporten? Om denne tolkingen stemmer, så er ikke dette en rapportering av total oppstrømsaktivitet.
4. Forskrifta gir tre omgåelsesmuligheter for å unnta datterselskap fra rapporteringen. PWYP Norge spør om departementet kan ta vekk disse mulighetene for unntak, slik at alle virksomheter som inngår i oppstrømsrapporeringa også blir rapportert land-for-land.
Les brevet her: Brev_Finansdep_spm_om_forskrift_LLR_18FEB2014.pdf
JANUAR
I januar ble loven om land-for-land rapportering (LLR) for virksomhet innen utvinningsindustrien og skogsdrift innen ikke-beplantet skog innført i Norge. Forskriften i Norge var en kopi av forskriften i EU.DESEMBER
5. desember vedtok Stortinget lovforslaget, og PWYP Norge lovet å fortsette å kjempe for en sterk åpenhetslov.Rett før jul fastsatte Finansdepartementet en ny forskrift om land-for-land rapportering, som utfyller lovteksten(link is external).
NOVEMBER
Den nye regjeringen signaliserte ingen kursendring da de la fram forslag til endringer i statsbudsjettet. Støttepartiene Venstre og KrF klarte likevel å få inn målet om å belyse uønsket skattetilpassing i loven, budsjettforliket 15.november. Dette målet kom også med i finanskomiteens innstilling til Stortinget.OKTOBER
14.oktober la finansminister Sigbjørn Johnsen fram lovforslaget om land-for-land rapportering (link is external)for Stortinget. Lovforslaget ble lagt fram sammen med statsbudsjettet.PWYP Norge var svært skuffet over lovforslaget, som hadde to store svakheter:
•Den beskytter skatteparadis fra innsyn.•Den krever ikke rapportering av reelle, reviderte tall.PWYP Norges kronikk “Johnsens løftebrudd” stod på trykk i Dagens Næringsliv 31. oktober, og spør Hvorfor beskytter Finansdepartementet skatteparadiser?
AUGUST
I kjølvannet av høringen hadde Klassekampen oppslag på Statoil sitt forsøk på å vanne ut kravet om land-for-land rapportering(link is external). I sin høringsutalelse foreslo Statoil at regelverket bør være en anbefaling ovenfor selskapene, ikke konkrete krav. “Statoil har gått fra å være en pådriver for åpenhet til å bli sabotører for den åpenheten vi ønsker”, sa utviklingsminister Heikki Holmås til avisa. Dagsavisen slo fast på lederplass at regjeringen bør ta seg en prat med Statoils ledelse(link is external).MAII mai sendte Finansdepartementet ut et høringsbrev (link is external) med arbeidsutvalgets rapport (link is external).Rapporten inneholdt regler som gikk lengre enn det som er foreslått i USA og EU, og som krever åpenhet om flere faktorer, slik at det blir mulig å se skattebetalingene i kontekst. Dette stilte PWYP Norge seg positive til. Svakheten ved rapporten var at den ikke foreslo å knytte rapporteringen til selskapets årsrapport. PWYP Norge så på en slik løsning som sentral; den ville gjøre rapporteringen basert på allerede reviderte og etterprøvbare tall, og det ville ikke bli behov for ekstra revisjon eller utarbeiding av tilleggsrapport. I en kronikk i Klassekampen advarte PWYP Norge at Norge kunne få en Åpenhetslov uten åpenhet.APRIL
I april ble det oppnådd enighet i EU(link is external) mellom EU-kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet om et kompromissforslag for nytt LLR. PWYP Norge kalte dette et historisk krav om åpenhet. Den norske arbeidsgruppen tok hensyn til denne kompromissteksten.30. april offentliggjorde Finansdepartementets arbeidsgruppe en rapport med forslag til hva slags land-for-land-rapportering Norge bør innføre. Arbeidsgruppen anbefalte utvidede krav til land-for-land-rapportering, krav som inkluderer rapportering av investeringer, salgsinntekt, produksjon, kjøp av varer og tjenester samt antall ansatte. Disse kravene gikk lenger enn EU sitt forslag, som kun krevde rapportering av betalinger til myndigheter.Arbeidsutvalget begrunner de utvidede kravene med:“- En slik utvidet rapportering vil ha en større verdi for interessentene ettersom betalinger til myndigheter ved dette settes inn i en større sammenheng. I tillegg foreslås at de rapporteringspliktige skal gi opplysninger om sine datterselskap, samt informasjon om hvor de ulike datterselskapene er hjemmehørende. Etter arbeidsgruppens vurdering vil en slik rapportering bidra til økt åpenhet som trolig også vil hjelpe skattemyndighetene i forhold til deres informasjonsbehov_.”Utenriks og forsvarskomiteen støttet utvidede krav til land for land rapportering. Komiteen understreket at:“Land-for-land-rapportering for flernasjonale selskap er et virkemiddel for å få innsyn i pengestrømmene i flernasjonale konsern (…) En åpenhetsgaranti vil kunne sikre utviklingsland tilstrekkelig tilgang til informasjon fra utvinningsselskaper, og regjeringen ønsker å fremme et initiativ til utvikling av en åpenhetsgaranti til bruk for utviklingslands myndigheter.”Finansdepartementets arbeidsgruppe skrev i sin pressemelding (link is external)at:“LLR skal bidra til å synliggjøre uttak av naturressurser i utvinningsindustrien og pengestrømmene knyttet til slike uttak og derigjennom skape større åpenhet og kontroll med pengestrømmene. Arbeidsgruppen ble bedt om å vektlegge at krav til LLR også burde utformes slik at de relativt sett gir størst nytte i arbeidet med å innfri Regjeringens målsetning om å bekjempe korrupsjon, og senere skatteunndragelser, sett opp mot de administrative byrdene som slike rapporteringskrav vil medføre for foretakene.”PWYP Norge forteller hvorfor Norge trenger land-for-land rapportering i Finansiell Åpenhet: Grep for å styrke demokrati og rettferdig fordeling, en artikkelsamling utgitt av Utenriksdepartementet.
PWYP Norge meldte inn sitt høringsinnspill, sammen med en rapport med konkret forslag om utvidet land for land rapportering, samt en kort 3-minutters briefing om hvordan raporteringen enkelt kan settes opp i et Excel-ark.
Mot slutten av året satte Finansdepartementet ned en arbeidsgruppe med mandat til å utrede land-for-land-rapportering (LLR) i norsk lovgivning. Arbeidsgruppen skulle legge til grunn at EU-kommisjonens forslag til regler om LLR ville bli vedtatt og innlemmet i EØS-avtalen, og at reglene da ville måtte gjennomføres også i norsk rett.
Finansdepartementet sendte ut EUs forslag om land-for-land rapportering på høring i Norge (link is external). EU foreslo at store selskaper innen utvinning- og skogindustrien på årlig basis må rapportere om utbetalinger til regjeringer i det enkelte land hvor slik virksomhet drives.
Les PWYP Norges evaluering av Equinors (tidligere Statoil) LLR/ULLR gjennom fem regnskapsår:
FINANSIELT HEMMELIGHOLD, FINANSIELL ÅPENHET, SKATT OG LEDERSKAP
HVA HAR SKJEDD I USA OG EU?
14. februar signerte president Trump resolusjonen som opphever regelen i Dodd-Frank Act som krever at olje- og gruveselskaper må være åpne om hva de betaler til regjeringer rundt omkring i verden.
I juni, vedtok det føderale tilsynsorganet U.S. Securities and Exchange Commission (SEC), en regel som vil kreve ressursutvinningsforetak å avsløre betalinger som de gjør til myndigheter for den kommersielle utviklingen av olje, gass og mineraler (regelen tilsvarer EU regel for land-for-land rapportering).
Les mer i faktaheftet: Section 1504 Final Rule - Fact Sheet.pdf
Vil ha større finansiell åpenhet i EUI juni stemte EU-parlamentet for land-for-land rapportering.Parlamentsmedlemmene oppfordret EU og medlemslandene til å innføre en standard for multinasjonale selskaper om and-for-land rapportering. Tidligere har dette kun vært siktet på områder med naturressurser, men nå skal det gjelde for alle sektorer. Avstemningen foregikk i Europaparlamentet 8. juli. 550 stemte for, 57 mot og 23 avga ikke stemme, ifølge bloomberg.com.
Seier for åpenhetskjempere Den 2. september krevde dommer Denise J. Casper at SEC (føderale tilsynsorganet i USA) nå måtte komme i gang og anklaget tilsynet for å ha "ulovlig tilbakeholdt" den siste regelen som et svar på et søksmål (link is external)fra Oxfam America. SEC har lovet å utstede et nytt utkast til forskrift innen utgangen av 2015, og å vedta den endelige versjonen i juni 2016.Ian Gary, en seniorpolitisk leder i Oxfam America, som har vært aktiv i den lange kampanjen for åpenhet, påpeker at aksjonærene i olje- og gruveselskaper bør se fordelene med åpenhet: "Billioner av dollar står på spill, men begrenset eller ingen åpenhet har forhindret investorer og interesserte borgere fra å følge pengene", forteller Gary.
Underskriftskampanje for å gjeninnføre åpenhetsregelPublish What You Pay sto i spissen for et brev som ble sendt inn til det amerikanske Finanstilsynet (SEC) i april 2014. Over 500 organisasjoner fra 40 land har skrevet under. Hensikten var å få SEC til å gjeninnføre åpenhetsbestemmelsene i Dodd-Frank lovgivningen.- Vi berømmer SEC (link is external)for å ha utviklet seksjon 1504 og den opprinnelige gjennomføringsregelen. Den følger den amerikanske kongressens klare hensikt om å offentliggjøre detaljerte utbetalinger til myndigheter over hele verden. Men vi er svært skuffet over at den amerikanske domstolen tok vekk regelen, stod det i brevet.Organisasjonene oppfordret SEC til å implementere en regel som ville sikre full offentliggjøring av betalinger. Identiteten til rapporterende selskaper skulle være kjent. Det krevde kontraktsbasert rapportering på alle nivåene i et prosjekt. Ingen land skulle ha unntak.Oxfam America anklager SEC, igjen18. september gikk Oxfam America(link is external) til sak mot SEC (det føderale tilsynsorganet i USA) for å presse dem til å stoppe forsinkelsen og komme med en endelig forskrift til § 1504 av Dodd-Frank Wall Street Reform og Consumer Protection Act.
OECD vil hindre skattefluktI september 2014 har OECD lagt fram internasjonale tiltak som skal hindre store multinasjonale selskaper fra å flytte overskudd bort fra beskatning i landene de opererer i. Det er positivt at det settes et internasjonalt fokus på skattespørsmål, men tiltakene inneholder svakheter, mente PWYP Norge.Tiltakene som OECD har lagt fram er et ledd i et prosjekt som heter Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)(link is external). Retningslinjene skal bekjempe de multinasjonale selskapenes uthuling av skattefundament og overskuddsflytting. Bakgrunnen for prosjektet er at nasjonale skatteregler ikke har klart å henge med i utviklingen av globale selskapsstrukturer, flytende kapital og en digital økonomi.OECD har lagt fram syv tiltak med syv tilhørende rapporter:
”Action 1”(link is external) : Skatteutfordringene i den digitale økonomien.
”Action 2”(link is external) : Sikre sammenhengen i bedriftenes inntektsbeskatning på internasjonalt nivå gjennom en ny modell for skatt og traktater.
”Action 5”(link is external) : Motvirke skadelig skattepraksis mer effektivt, med mål om mer åpenhet ved bedrifters regnskaper og hovedinnhold.
”Action 6”(link is external): Motvirke misbruk av traktater.
”Action 8”(link is external) : Sikre at resultatet av internprising er knyttet til immaterielle eiendeler er i tråd med verdiskaping.
”Action 13”(link is external) : Veiledning om dokumentasjonen av internprising og land-for-land rapportering.
"Action 15”(link is external) : Utvikling av et multilateralt instrument som skal modifisere skatteavtaler mellom to land.
PWYP Norge sendte inn innspill til ”Action 6” som handler om å motvirke misbruk av traktater. Vi ønsket å gjøre OECD oppmerksomme på et innspill vi tidligere hadde sendt inn til IMF. PWYP Norge påpeker tre elementer som må på plass for at vi skal klare å bekjempe skatteflukt:
Selskaper må betale skatt i de land ressursene blir utvunnet.
Selskaper må betale skatt i de land der ressursene blir omgjort til varer og tjenester.
Selskaper må betale skatt i de markeder der salget av varer og tjenester finner sted.
Les: ”Innspill til OECD om skattepolitikk” PWYP Norge mente at OECD i tiltaket om internprising og land-for-land rapportering (Action 13) sammenblander to forskjellige ting.OECD har holdt en åpen prosess for å komme frem til tiltakene som nå har blitt lagt frem. OECD har sammen med G20 og utviklingsland tatt i mot innspill fra interessenter fra næringsliv, fagorganisasjoner, akademia og sivilsamfunnsorganisasjoner.
9. april 2013 ble EU enig om at lovgivning om land-for-land rapportering bør innføres i alle EUs medlemsland. Forslaget omfattet også selskaper som driver med skogdrift, og gjennom EØS blir også Norge omfattet av et nytt EU-direktiv.
Selskapenes offentliggjøring av utbetalinger i en årlig rapport er ventet å starte i 2016.
Tiltakene i USA (Dodd - Frank Act) og EU (Transparency og Accountability direktiver) hadde til felles at de kun ville føre til åpenhet om selskapenes betalinger til myndighetene hvor de opererer, samt betalinger per prosjekt. Slik vil man få vite hvor mye skatt selskapene betaler og hvorvidt disse innbetalingene stemmer overens med det myndighetene har mottatt. Dette kan gjøre det enklere å avdekke mulig korrupsjon.
Rapporteringen gir derimot ikke åpenhet om andre nøkkeltall ved selskapenes virksomhet, som kan sette disse betalingene i sin sammenheng og gjøre det mulig å vurdere om selskapet har betalt hva det skal. En meningsfull kontekst får vi først når vi vet hvor mye ressurser som er blitt tatt ut i løpet av et år, hvor mye ressurser som er igjen, hvilke inntekter produksjonen har skapt, hva produksjonskostnadene har vært, hvilken profitt selskapene hadde før skatt i hvert enkelt land, og hvilke skatter som er betalt.
For å få en meningsfull kontekst trenger man også å vite hvilke underselskaper som har blitt etablert og hvor, hva navnene på disse underselskapene er, hvem som er eiere og juridisk ansvarlige for disse selskapene og hvilke transaksjoner som er gjort mellom dem. Dette er relevant informasjon for investorer, myndigheter og borgere som ønsker å vite hvordan samfunnets ikke-fornybare og begrensede ressurser forvaltes, og om landene hvor selskapene opererer får sin rettmessige andel av inntektene.
Det handler om at selskapene må oppgi svært viktig og samfunnsnyttig informasjon, men det dreier seg samtidig kun om noen få ikke-sensitive nøkkeltall. Det betyr overhodet ikke at selskapene behøver å offentliggjøre alle deler av sitt regnskap.
PWYP Norge mener det er helt nødvendig at selskapene er åpne om mer enn bare skattebetalingene.
I 2013 innførte EU obligatorisk offentlig land-for-land (LLR) for banker og verdipapirforetak som tredde i kraft 1. Januar 2014.
Skjebnetime for amerikansk åpenhetslov
I juni 2013 falt dommen i saken mellom American Petroleum Institute (API) og SEC, i U.S. District Court Washington DC. Dommen var en delvis seier for oljebransjen, og ga SEC i oppgave å skrive forskriften på nytt.
SEC valgte å ikke anke dommen. Dermed ble loven som skulle ha blitt innført i 2014, utsatt på ubestemt tid.
Investorer støtter sterk Dodd-Frank i USA
Sivilsamfunnet har fortsatt med å kjempe for en sterk lov, og har fått moralsk støtte fra pengesterke investorer. 44 investorer skrev brev til SEC i august 2013, der de støttet forslaget.
- Vi er avhengige av offentlighetskrav som synliggjør potensiell risiko, og som opprettholder rettvise, ordnet og effektive markeder, skrev investorene i brevet.
12. mai anklaget Oxfam America(link is external), en global organisasjon som arbeider for å redusere fattigdom og urettferdighet, en sak mot SEC for urettmessig forsinkelse av den endelig forskriften i Dodd-Frank- loven.
Etter at Oxfam America saksøkte SEC for ubegrunnet forsinkelse, ble Seksjon 1504 av ”Dodd-Frank” –loven innført i USA i august 2012.
I kjølvannet av at det amerikanske finanstilsynet utstedte regelverk for rapporteringen, gikk en samlet oljelobby til søksmål 10. oktober 2012 for å stanse innføringen av denne lovgivningen.
USA gikk i 2010 i forkant ved å innføre en bestemmelse om åpenhet(link is external) omkring skattebetalinger for børsnoterte selskaper. Alle slike selskaper som driver gruve- olje- eller gassutvinning er forpliktet til å oppgi betalinger til utenlandske myndigheter. Dette var en del av den såkalte ”Dodd-Frank”-loven, som kom på plass i kjølvannet av finanskrisen. Det føderale tilsynsorganet U.S. Securities and Exchange Commission (SEC), finanstilsynet var ansvarlig for å skrive den endelige forskriften.
SEC laget en relativt streng forskrift med ingen muligheter for unntak. Forskriften krevde at utvinningsselskaper offentligjør alle utbetalinger til både amerikanske og utenlandske myndigheter i en årlig rapport.
En slik forskrift ville omfatte over 1100 selskaper som er børsnotert i USA, blant annet Chevron, ExxonMobil og Shell. Reglene gjaldt også for underselskaper som er plassert over hele verden. Disse opplysningene skulle offentligjøres årlig, og være gratis tilgjengelig for alle med internettnett-tilgang.
STATUS i EU: Innført
I EU ble krav om land-for-land rapportering for ekstrasjonsindusrtien og selskaper som driver med skogdrift fastsatt i EU Transparency og Accounting direktiver i 2013. Selskaper presentere de første land-for-land rapportene i 2016 for året 2015. I 2013 innførte EU obligatorisk offentlig land-for-land (LLR) for banker og verdipapirforetak som tredde i kraft 1. januar 2014.
STATUS I USA: Innført, men opphevet av Trump.
I USA vedtok det føderale tilsynsorganet U.S. Securities and Exchange Commission (SEC), en tilsvarænde regel i 2016, men 14. februar signerte president Trump resolusjonen som opphever denne regelen i Dodd-Frank Act som krever at olje- og gruveselskaper må være åpne om hva de betaler til regjeringer rundt omkring i verden.