De seneste årene har behovet for åpenhet omkring pengestrømmene fra utvinning av olje, gass og mineraler fått større oppmerksomhet verden over.
2010
USA gikk i 2010 i forkant ved å innføre en bestemmelse om åpenhet(link is external) omkring skattebetalinger for børsnoterte selskaper. Alle slike selskaper som driver gruve- olje- eller gassutvinning er forpliktet til å oppgi betalinger til utenlandske myndigheter. Dette var en del av den såkalte ”Dodd-Frank”-loven, som kom på plass i kjølvannet av finanskrisen. Det føderale tilsynsorganet U.S. Securities and Exchange Commission (SEC), finanstilsynet var ansvarlig for å skrive den endelige forskriften.
SEC laget en relativt streng forskrift(link is external) med ingen muligheter for unntak. Forskriften krevde at utvinningsselskaper offentligjør alle utbetalinger til både amerikanske og utenlandske myndigheter i en årlig rapport.
En slik forskrift ville omfatte over 1100 selskaper som er børsnotert i USA, blant annet Chevron, Exxon Mobil og Shell. Reglene gjaldt også for underselskaper som er plassert over hele verden. Disse opplysningene skulle offentligjøres årlig, og være gratis tilgjengelig for alle med internettnett-tilgang.
2012
12. mai anklaget Oxfam America(link is external), en global organisasjon som arbeider for å redusere fattigdom og urettferdighet, en sak mot SEC for urettmessig forsinkelse av den endelig forskriften i Dodd-Frank- loven.
Etter at Oxfam America saksøkte SEC for ubegrunnet forsinkelse, ble Seksjon 1504 av ”Dodd-Frank” –loven innført i USA i august 2012.
I kjølvannet av at det amerikanske finanstilsynet utstedte regelverk for rapporteringen, gikk en samlet oljelobby til søksmål(link is external) 10. oktober 2012 for å stanse innføringen av denne lovgivningen.
2013
9. april 2013 ble også EU enig om at tilsvarende lovgivning bør innføres i alle EUs medlemsland(link is external). Forslaget omfatter også selskaper som driver med skogdrift, og gjennom EØS blir også Norge omfattet av et nytt EU-direktiv.
Selskapenes offentliggjøring av utbetalinger i en årlig rapport er ventet å starte i 2016.
Tiltakene i USA og EU hadde til felles at de kun ville føre til åpenhet om selskapenes betalinger til myndighetene hvor de opererer, samt betalinger per prosjekt. Slik vil man få vite hvor mye skatt selskapene betaler og hvorvidt disse innbetalingene stemmer overens med det myndighetene har mottatt. Dette kan gjøre det enklere å avdekke mulig korrupsjon.
Les hva mener PWYP Norge(link is external).
Rapporteringen gir derimot ikke åpenhet om andre nøkkeltall ved selskapenes virksomhet, som kan sette disse betalingene i sin sammenheng og gjøre det mulig å vurdere om selskapet har betalt hva det skal. En meningsfull kontekst får vi først når vi vet hvor mye ressurser som er blitt tatt ut i løpet av et år, hvor mye ressurser som er igjen, hvilke inntekter produksjonen har skapt, hva produksjonskostnadene har vært, hvilken profitt selskapene hadde før skatt i hvert enkelt land, og hvilke skatter som er betalt.
For å få en meningsfull kontekst trenger man også å vite hvilke underselskaper som har blitt etablert og hvor, hva navnene på disse underselskapene er, hvem som er eiere og juridisk ansvarlige for disse selskapene og hvilke transaksjoner som er gjort mellom dem. Dette er relevant informasjon for investorer, myndigheter og borgere som ønsker å vite hvordan samfunnets ikke-fornybare og begrensede ressurser forvaltes, og om landene hvor selskapene opererer får sin rettmessige andel av inntektene.
Det handler om at selskapene må oppgi svært viktig og samfunnsnyttig informasjon, men det dreier seg samtidig kun om noen få ikke-sensitive nøkkeltall. Det betyr overhodet ikke at selskapene behøver å offentliggjøre alle deler av sitt regnskap.
PWYP Norge mener det er helt nødvendig at selskapene er åpne om mer enn bare skattebetalingene.
I 2013 innførte EU obligatorisk offentlig land-for-land (LLR) for banker og verdipapirforetak som tredde i kraft 1. Januar 2014.
Skjebnetime for amerikansk åpenhetslov
I juni 2013 falt dommen i saken mellom American Petroleum Institute (API) og SEC, i U.S. District Court Washington DC. Dommen var en delvis seier for oljebransjen, og ga SEC i oppgave å skrive forskriften på nytt.
SEC valgte å ikke anke dommen. Dermed ble loven som skulle ha blitt innført i 2014, utsatt på ubestemt tid.
Investorer støtter sterk Dodd-Frank i USA
Sivilsamfunnet har fortsatt med å kjempe for en sterk lov, og har fått moralsk støtte fra pengesterke investorer. 44 investorer skrev brev til SEC i august 2013,(link is external) der de støttet forslaget.
- Vi er avhengige av offentlighetskrav som synliggjør potensiell risiko, og som opprettholder rettvise, ordnet og effektive markeder, skrev investorene i brevet.(link is external)
2014
Underskriftskampanje for å gjeninnføre åpenhetsregel
Publish What You Pay sto i spissen for et brev som ble sendt inn til det amerikanske Finanstilsynet (SEC) i april 2014. Over 500 organisasjoner fra 40 land har skrevet under. Hensikten var å få SEC til å gjeninnføre åpenhetsbestemmelsene i Dodd-Frank lovgivningen.
- Vi berømmer SEC (link is external)for å ha utviklet seksjon 1504 og den opprinnelige gjennomføringsregelen. Den følger den amerikanske kongressens klare hensikt om å offentliggjøre detaljerte utbetalinger til myndigheter over hele verden. Men vi er svært skuffet over at den amerikanske domstolen tok vekk regelen, stod det i brevet(link is external).
Organisasjonene oppfordret SEC til å implementere en regel som ville sikre full offentliggjøring av betalinger. Identiteten til rapporterende selskaper skulle være kjent. Det krevde kontraktsbasert rapportering på alle nivåene i et prosjekt. Ingen land skulle ha unntak.
Oxfam America anklager SEC, igjen
18. september gikk Oxfam America(link is external) til sak mot SEC for å presse dem til å stoppe forsinkelsen og komme med en endelig forskrift til § 1504 av Dodd-Frank Wall Street Reform og Consumer Protection Act.
Britiske myndigheter tar et viktig steg mot åpenhet
I august annonserte britiske myndigheter at de vil kreve(link is external) at selskaper innen utvinningsindustrien skal rapportere alle betalinger i alle land de operer i fra januar 2015.
Utbetalingen innebærer blant annet skatter, avgifter og bonuser. Disse tallene kan brukes til å skjule bestikkelser og andre ulovlige transaksjoner. Med dette viktige steget ligger Storbritannia an til å bli det første landet i EU som innfører rapporteringskravene som EU har satt opp i sitt åpenhetsdirektiv.
Selskaper som må følge reglene skal rapportere på nasjonalt og lokalt nivå, både om selskapet og ulike prosjekter. De kan ikke omstrukturere betalingene for å slippe unna.
OECD vil hindre skatteflukt
I september 2014 har OECD lagt fram internasjonale tiltak(link is external) som skal hindre store multinasjonale selskaper fra å flytte overskudd bort fra beskatning i landene de opererer i. Det er positivt at det settes et internasjonalt fokus på skattespørsmål, men tiltakene inneholder svakheter, mente PWYP Norge.
Tiltakene som OECD har lagt fram er et ledd i et prosjekt som heter Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)(link is external). Retningslinjene skal bekjempe de multinasjonale selskapenes uthuling av skattefundament og overskuddsflytting. Bakgrunnen for prosjektet er at nasjonale skatteregler ikke har klart å henge med i utviklingen av globale selskapsstrukturer, flytende kapital og en digital økonomi.
OECD har lagt fram syv tiltak med syv tilhørende rapporter:
- ”Action 1”(link is external) : Skatteutfordringene i den digitale økonomien.
- ”Action 2”(link is external) : Sikre sammenhengen i bedriftenes inntektsbeskatning på internasjonalt nivå gjennom en ny modell for skatt og traktater.
- ”Action 5”(link is external) : Motvirke skadelig skattepraksis mer effektivt, med mål om mer åpenhet ved bedrifters regnskaper og hovedinnhold.
- ”Action 6”(link is external): Motvirke misbruk av traktater.
- ”Action 8”(link is external) : Sikre at resultatet av internprising er knyttet til immaterielle eiendeler er i tråd med verdiskaping.
- ”Action 13”(link is external) : Veiledning om dokumentasjonen av internprising og land-for-land rapportering.
- "Action 15”(link is external) : Utvikling av et multilateralt instrument som skal modifisere skatteavtaler mellom to land.
OECD har holdt en åpen prosess for å komme frem til tiltakene som nå har blitt lagt frem. OECD har sammen med G20 og utviklingsland tatt i mot innspill fra interessenter fra næringsliv, fagorganisasjoner, akademia og sivilsamfunnsorganisasjoner.
PWYP Norge sendte inn innspill til ”Action 6” som handler om å motvirke misbruk av traktater. Vi ønsket å gjøre OECD oppmerksomme på et innspill vi tidligere hadde sendt inn til IMF. PWYP Norge påpeker tre elementer som må på plass for at vi skal klare å bekjempe skatteflukt:
- Selskaper må betale skatt i de land ressursene blir utvunnet.
- Selskaper må betale skatt i de land der ressursene blir omgjort til varer og tjenester.
- Selskaper må betale skatt i de markeder der salget av varer og tjenester finner sted.
Les: ”Innspill til OECD om skattepolitikk”(link is external)
PWYP Norge mente at OECD i tiltaket om internprising og land-for-land rapportering (Action 13) sammenblander to forskjellige ting.
- Den utvidede land-for-land rapporteringen slik som PWYP Norge foreslår vil, gitt at den innføres korrekt, gi standardisert informasjon på tvers av land. Denne formen for rapportering vil gi informasjon som kan tilbakeføres til selskap/land. Informasjon som er basert på allerede reviderte regnskapstall vil da bli pålitelig. Det vil gi en stor verdi for borgere i utviklingsland og investorer som er interessert i å følge pengestrømmene, sa Thowsen.
PWYP Norge mente at den versjonen av land-for-land rapportering som OECD presenterer i ”Action13” var noe annet, og den vil ikke oppfylle disse kravene.
- Slik vi leser dokumentet ser det dessverre ut til at det fortsatt er flere omgåelsesmuligheter, sa Thowsen.
Les: "Så nær er vi utvidet land-for-land rapportering."(link is external)
2015
Vil ha større finansiell åpenhet i EU
I juni stemte EU-parlamentet(link is external) for land-for-land rapportering.
Parlamentsmedlemmene oppfordret EU og medlemslandene til å innføre en standard for multinasjonale selskaper om å innføre land-for-land rapportering som en standard. Tidligere har dette kun vært siktet på områder med naturressurser, men nå skal det gjelde for alle sektorer. Avstemningen foregikk i Europaparlamentet 8. juli. 550 stemte for, 57 mot og 23 avga ikke stemme, ifølge bloomberg.com.
Seier for åpenhetskjempere
Den 2. september krevde dommer Denise J. Casper at SEC nå måtte komme i gang og anklaget tilsynet for å ha "ulovlig tilbakeholdt" den siste regelen som et svar på et søksmål (link is external)fra Oxfam America. SEC har lovet å utstede et nytt utkast til forskrift innen utgangen av 2015, og å vedta den endelige versjonen i juni 2016.
Ian Gary, en seniorpolitisk leder i Oxfam America, som har vært aktiv i den lange kampanjen for åpenhet, påpeker at aksjonærene i olje- og gruveselskaper bør se fordelene med åpenhet: "Billioner av dollar står på spill, men begrenset eller ingen åpenhet har forhindret investorer og interesserte borgere fra å følge pengene", forteller Gary.
2016
I juni, vedtok SEC en regel som vil kreve ressursutvinningsforetak å avsløre betalinger som de gjør til myndigheter for den kommersielle utviklingen av olje, gass og mineraler.
Les mer i faktaheftet: 
Section 1504 Final Rule - Fact Sheet.pdf
2017
14. februar signerte president Trump resolusjonen(link is external) som opphever regelen i Dodd-Frank Act som krever at olje- og gruveselskaper må være åpne om hva de betaler til regjeringer rundt omkring i verden.