Hva har skjedd i Norge?

Spørsmål:

APRIL

4. april stortingsrepresentant Snorre Serigstad Valen (SV) kom med representantforslag om tiltak mot svart økonomi og skatteomgåelse.

Det skriver Snorre Valen i sitt representant forslag:

"Formålet med dette representantforslaget er å sikre at forskriften om land-for-land-rapportering (LLR) til skattemyndighetene blir endret slik at selskaper må rapportere helt grunnleggende regnskapstall. Slik forskriften er utformet nå, åpnes det opp for tilpasninger ved at enkelte land ikke behøver å rapporteres. Dette kan løses med små endringer i forskriften.

• For det første må forskriften kreve at opplysninger om inntekt, kostnader, mv. må gis uavhengig av nivå på innbetalinger til myndighetene.

• For det andre må forskriften endres slik at hovedtallene i land-for-land-rapporteringen tas inn som note til finansregnskapet. Dette er et enkelt grep, men avgjørende for å sikre at de rapporterte tallene er i samsvar med reviderte regnskapstall". 

I april lanserte Utenriksdepartementet utviklingsmeldingen ”Felles ansvar for felles fremtid – Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk”. Hensikten med utviklingsmeldingen er å stake ut kursen for norsk utviklingspolitikk fremover.

Samfunnseffekt: Politisk endring 

MAI

PWYP Norge har analysert og publisert en briefing om Statoils LLR for 2016. Analysen ble presentert i briefingen "Hullene blir mindre" og viste at Statoils land-for-land rapport blir bedre og bedre, men har fortsatt hull. Et hovedproblem er at det fortsatt ikke en fullstendig rapport på ett sted, en leser må samle tall fra flere steder for å se hele bildet. Og det er fortsatt ikke mulig å forene skatt i regnskapet med betalt skatt per land. I tillegg har PWYP Norge sett på utvidet LLR i andre selskaper i sin analyse.
Les om PWYP Norges analyser i saken "PWYP Norges evaluering av LLR gjennom tre regnskapsår"

JUNI
Finansdepartementet satt i gang arbeid med evalueringen om land-for-land-rapporteringsreglene («LLR») som gjelder for virksomhet innen utvinningsindustrien og/eller skogsdrift innen ikke-beplantet skog. Gjennomføring av evalueringen var outsourcet til revisjonsbransjen.
Les mer i saken "Finansdepartementets evaluering av LLR etter tre år​"

2015

MARS

Statoil leverte verdens første land-for-land rapport 19. mars. PWYP Norge analyserte Statoils rapport og konkluderte med at Statoil i sin rapportering har blandet inn tall fra nedstrømsvirksomhet.

Når nedstrømstall forurenser oppstrømstall

Den norske land-­for-­land forskriften har samme definisjon som EU­ direktivet på hva som menes med oppstrømsaktiviteter: “...med «virksomhet innen ut­ vinningsindustrien» menes virksomhet som omfatter leting etter, prospektering etter, funn av, utvikling av og utvinning av mineraler, olje, naturgassforekomster eller andre materialer”. Dette er det som kalles oppstrømsaktiviteter i utvinningsindustrien. Nedstrømsaktivitetene er raffinering, handel og markedsføring / salg av ende­lig produksjon. Nedstrømsaktivitetene er ikke en del av definisjonen av den nåværende land­-for-­land rappor­teringen som angitt i EU ­direktivet, og heller ikke i den norske forskriften.

PWYP Norge mener at måten Statoil har rapportert på i 2015 er skadelig for arbeidet for mer transparent rapportering av utvinningsindustrien over hele verden. Det er fordi man ikke får klare sammen­henger mellom skatter betalt i oppstrømsaktiviteter og konteksten som skattene er betalt i (oppstrømsaktivi­teter).

Når forskriften kun krever at selskaper skal rapportere kjøp av varer og tjenester blir ikke den fulle kostnaden av oppstrømsvirksomheten vist. Dette betyr igjen at det virker som fortjenesten i det enkelte land er høyere enn den egentlig er, som igjen får den effekten at skattene som rapporteres synes relativt sett lavere enn de fak­tisk er. Det medfører at selskapet kan tiltrekke seg kritikk for å betale for lite skatter relativt til den tilsynela­tende fortjenesten. Norske myndigheter utstter derfor Statoil og andre selskaper for unødvendig og uret­tferdig kritikk når de lager en forskrift som inneholder slike svakheter. Publish What You Pay Norge har jobbet intenst siden lenge før forskriften kom ut for at norske myndigheter må̊ rette opp svakheter i rapporteringen, for å sikre at rapporteringen er så korrekt som mulig.

Vi er kommet langt, men forskriften mangler tre sentrale elementer for å virke etter hensikten. Politikerne har ansvar for å lage en god lov, og for at det er de relevante tallene som rapporteres: Kun oppstrømsaktiviteter eller oppstrømsaktiviteter separert ut og med alle kostnader inkludert.

Les PWYP Norges briefing som beskriver hvordan Statoil har forurenset tallene i rapportering her: Nedstrømstall forurenser oppstrømstall i Statoils første land for land rapport.

APRIL

Støtten til PWYP Norges forslag om ULLR blir mer og mer synlig. I sitt høringssvar til Scheel-utvalget sa Fagforbundet at Finansdepartementet bør innføre utvidet land-for-land rapportering.

MAI

Etter at PWYP Norges analyse viste at Statoil i sin land-for-land rapport har blandet inn tall fra nedstrømsvirksomheten, sendte Truls Wickholm (Ap)  et skriftlig spørsmål til Finansminister Siv Jensen (Frp) der han spurte om Finansdepartementet vil kreve at Statoil må rapportere på nytt. Selskapet fulgte ikke reglene i forskriften da de leverte sin første land-for-land rapportering.

Siv Jensen svarte at Finansdepartementet ikke fører kontroll med de rapporteringspliktiges land-for-land-rapportering og at Finansdepartementet derfor ikke har tatt stilling til om Statoils land-for-land-rapport for 2014 er utarbeidet i tråd med forskriftsreglene om land-for-land-rapportering.

8. mai sendte Truls Wickholm (Ap) en interpellasjon til Finansministeren om utvidet land-for-land rapportering. I spørsmålet til Finansministeren lurer Wickholm på om regjeringen kommer til å innføre åpenhetskravene i utvidet land-for-land rapportering.

JUNI

5. juni var det debatt i Stortinget om utvidet land-for-land rapportering. Utenom Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, kom alle Stortingspartiene med innlegg.

En interpellasjon fra Truls Wickholm (Ap) til Finansminister Siv Jensen (Frp) var utgangspunkt for debatten:

”Utviklings- og fremvoksende industriland ble i perioden 2003-2012 tappet for 6600 milliarder USD i ulovlig kapitalflukt. Kapitalflukten i perioden økte med gjennomsnittlig 9,4 prosent per år, dobbelt så raskt som BNP globalt. Tall fra IMF viser at noen land taper opp mot 15 prosent i skatteinntekter. International Bar Association mener at handlinger fra jurisdiksjoner som "oppmuntrer til eller tilrettelegger for misbruk av skatteregler, kan utgjøre et brudd på internasjonale menneskerettighetsforpliktelser". Når selskaper betaler for lite skatt, må vanlige folk betale mer. Norske bedrifter, arbeidstakere og investorer er taperne. Utvidet land-for-land-rapportering vil synliggjøre uønsket skattetilpasning ved at inntekter, kostnader, skatt, produksjon og investeringer for alle land må oppgis i noter til årsregnskapet.

Vil regjeringen bekjempe problemet og innføre disse åpenhetskravene i utvidet land-for-land-rapportering?”

Snorre Valen fra SV startet sitt innlegg med å fortelle at dette er en svært viktig sak som Stortinget nå har hatt flere anledninger til å gjøre noe med. SV har i år som i fjor lagt inn en merknad om utvidet land-for-land rapportering i revidert nasjonalbudsjett. 

Interpellanten Truls Wickholm (Ap) oppfordret også Krf og Venstre om å støtte merknaden for finansiell åpenhet. Han trakk fram at det er en enighet i befolkningen om at dette er et problem vi må bekjempe. Det er kun politikerne som står i veien for at vi skal komme et skritt videre.

Kjell Ingolf Ropstad fra Krf fortalte at de har jobbet med å utvide kravene i land-for-land rapporteringen i lang tid.

Alle politikerne, også Frp og Høyre, var enige om at problemstillingen med korrupsjon og kapitalflukt er uholdbar. Imidlertid var det bare Ap som hadde stilt seg bak merknaden som SV har lagt fram.

Finansministerens hovedargument er at dagens regelverk skal evalueres først etter tre år. PWYP Norge mener at Siv Jensen da driver med ansvarsfraskrivelse. Hun bruker argumentet: ”Vi må vite hva det er vi skal være på, og vi må vite hvilken problematikk det er vi skal ta tak i”. 

- Det er trist om dette skal være grunnlaget for Norges holdning i arbeidet mot korrupsjon, uønsket skattetilpasning og uønskede skatteunndragelser. Vi vet allerede at det ikke fungerer etter sin hensikt, vi trenger ikke tre år for å forstå det, mener PWYP Norge.

Regjeringen og støttepartiene Venstre og KrF inngikk ett enstemmighetskrav i den siste enigheten for revidert nasjonalbudsjett for 2015.

I enstemmighetskravet i avtalen står det at: ”Avtalepartnerne kan ikke skape flertall for verbalforslag eller merknader utover det som fremgår av denne avtalen, med mindre samtlige avtalepartnere er enige om dette”

De enkelte partiene som skrev under avtalen har tidligere gått ut og sagt at de vil støtte økt åpenhet og bekjempe korrupsjon og kapitalflukt. 

PWYP Norge mener at enstemmighetskravet går imot den uttalte vilje de enkelte partiene har når det gjelder denne saken, og ikke minst formålet med selve lovbestemmelsen om å unngå skattetilpasning. Det virker svært spesielt. Avtalen som regjeringspartnerne har underskrevet er potensielt til hinder for å ettergå korrupsjon og skatteunngåelse. 

15. juni stemte Stortinget over merknadene til revidert nasjonalbudsjett. Merknaden om ULLR, som ble fremmet av Ap, Sp og SV, fikk ikke flertall.

15. juni kom PWYP Norge med en kronikk som stop å trykk i Klassekampen. Kronikken var på trykk i forbindelse med behandling av revidert statsbudsjett og hadde som mål å møte feilaktige uttalelser i debatten om utvidet land-for-land rapportering. Siv Jensen argumenterer med at forskriften bør få virke i tre år før vi kan evaluere rapporteringskravet. Men så lenge selskaper ikke må rapportere kostnader, ikke må rapportere fra skatteparadiser, gis unntaksmuligheter og rapporteringen holdes unna årsregnskapet er det innlysende at forskriften ikke kan virke etter hensikten. Det er ikke nødvendig å vente tre år for å forstå det, mener PWYP Norge.

19. juni ble alle partiene på Stortinget enige om å skjerpe arbeidet med finansiell åpenhet. En stor seier for åpenhet, og et viktig skritt i riktig retning, mente PWYP Norge. 

Forslaget ble lagt fram av finanskomiteens leder Hans Olav Syversen (KrF) på Stortinget og det lød som følger: ”Stortinget ber Regjeringen gjennomgå effekten av forskriften for LLR rapportering målt mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning og sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet. Stortinget ber Regjeringen også vurdere hvordan det kan etableres et tilsyn med regnskapspliktige etter LLR-regelverket”.

– Det er en viktig seier at et samlet Storting vil styrke land-for-land-rapporteringen. Men, det er viktig å huske på at dette ikke er et fullverdig vedtak, og det heller ikke et vedtak om en utvidet land-for-land-rapportering. Men, vedtaket åpner opp for å få på plass en utvidet land-for-land-rapportering, og PWYP Norge vil følge nøye med på at vedtaket følges opp slik at innholdet defineres på riktig måte. Da kan vi få på plass den relevante og nødvendige rapporteringen som kan synliggjøre uønsket skattetilpasning, sier generalsekretær i PWYP Norge, Mona Thowsen.

SEPTEMBER

I september stilte Truls Wickholm et spørsmål til Finansminister Siv Jensen (Frp) om hva som er den videre prosessen med styrking av land-for-land forskriften.

OKTOBER

Finansminister Siv Jensen (Frp) svarte på det skriftlige spørsmålet fra Truls Wickholm (Ap) 1. Oktober. Hun skrev at hun ville vente med å evaluere land-for-land forskriften til det var gått to regnskapsår. Dagens land-for-land forskrift trådte i kraft 1. januar 2014, og en høring ville derfor ikke funnet sted før i 2016.

Til et skriftlig svar fra Terje Breivik (Venstre) skrev likevel Siv Jensen at forslaget om land-for-land rapportering som et samlet Storting ble enige om før sommeren skulle sendes ut på høring i løpet av høsten. PWYP Norge tok derfor kontakt med Finansdepartementet for å få svar på når høringen virkelig vil finne sted, og vi fikk bekreftet via Twitter at planen var å sende saken ut på høring allerede i høst 2015. PWYP Norge ser ingen grunn til å vente to år med å evaluere forskriften da vi allerede vet at den ikke fungerer etter hensikten. 

DESEMBER

2. desember sendte Finansdepartementet ut en høring om LLR for skatteformål. PWYP Norge mente at Finansdepartementet ikke hadde fulgt opp Stortingets målsetting om LLR etter regnskapsloven. De hadde i stedet fulgt opp et helt annet spor og et annet grunnlag, nemlig anbefalingene i OECDs BEPS-prosjekt, som handler om opplysninger som kun skattemyndighetene skulle få tilgang til.

Finansdepartementet har dermed ikke tatt noe initiativ denne høsten for å følge opp at nødvendige og relevante åpenhetskrav kan bli innarbeidet i eksisterende land-for-land rapportering slik at den kan begynne å virke for å oppnå målsetting, som er å synliggjøre uønsket skattetilpasning og at opplysninger skal tilflyte offentligheten.

Høringen er dermed ikke i tråd med det som er forventningen fra norsk sivilsamfunn eller det som er etterlyst fra fattige land i Sør.

Høringsfristen var satt til 25. januar 2016.

2014

JANUAR

1. januar ble loven om land-for-land rapportering (LLR) innført i Norge. Forskriften i Norge er en kopi av forskriften i EU.

Sammen med Arbeiderpartiet og Sp, foreslo SV å skjerpe reglene for LLR.  Snorre Valen, medlem i finanskomiteen for SV, lanserte planene om omkamp for strengere LLR som også inkluderer skatteparadis til NTB og Nationen. Han sa  til pwyp.no at saken kan bli diskutert i mai, da Stortinget skal behandle revidert nasjonalbudsjett.

I en kronikk i Dagens Næringsliv argumenterte PWYP Norge for at Norge bør bevege seg fra subjektive til objektive vurderinger av Oljefondets (Statens Pensjonsfond Utland – SPU) investeringer. Og at et konkret åpenhetskrav om utvidet land-for-land rapportering vil skape en situasjon der vi får tilgang til mer objektiv informasjon.

FEBRUAR

I februar skrev PWYP Norge brev til Finansdepartementet hvor PWYP Norge peker på fire svakheter i formuleringen i forskrift om land-for-land rapportering som kom rett før jul i 2013. I brevet spurte PWYP Norge om Finansdepartementet kan komme med skriftlige presiseringer på fire av disse punktene:

1. Lovteksten legger ikke opp til at alle kostnader skal bli rapportert, bare kjøp av varer og tjenester. PWYP Norge spør om Finansdepartementet faktisk ønsker at totale kostnader blir rapportert etter den nye livsstandarden, og om dette ikke er tilfelle, ber organisasjonen om en begrunnelse for dette. 
    
2. PWYP Norge har hele tiden understreket at rapporteringsstandarden bare er troverdig om den krever kobling til regnskapstall. Loven ser ut til å legge opp til en konsernrapportering som skal være i tråd med finansregnskapet, PWYP Norge ber Finansdepartementet bekrefte at dette stemmer. 
    
3. Forskriften legger opp til en "konsolidert oppstilling" i rapporteringen, dette uroer PWYP Norge. Betyr dette at selskapene må opprette to konsernregnskap - et konsernregnskap på total oppstrømsaktivitet og et som viser konsoliderte tall for land-for-land rapporten? Om denne tolkingen stemmer, så er ikke dette en rapportering av total oppstrømsaktivitet. 
    
4. Forskrifta gir tre omgåelsesmuligheter for å unnta datterselskap fra rapporteringen. PWYP Norge spør om departementet kan ta vekk disse mulighetene for unntak, slik at alle virksomheter som inngår i oppstrømsrapporeringa også blir rapportert land-for-land. 

Les brevet her: Brev_Finansdep_spm_om_forskrift_LLR_18FEB2014

APRIL

I april stilte Marianne Marthinsen (Ap) et skriftlig spørsmål til Finansminister Siv Jensen (FrP). I spørsmålet spurte Marthinsen om Finansministeren er villig til å vise selskapers fulle profitt per land. I forskriften til land-for-land rapportering begrenser Finansdepartementet rapporteringen til kun å omfatte produsentland, og inneholder ikke krav om å spesifisere de fulle kostandene per land.

I sitt svar forklarte Siv Jensen at hun ville gjøre en evaluering om tre år for å se om loven virket etter hensikten.

JUNI

19. juni sendte PWYP Norge et brev til alle medlemmene i Stortingets finanskomité. I brevet oppfordret PWYP Norge medlemmer i finanskomitéen til å stemme for denne merknaden fra SV i innstillingen til revidert nasjonalbudsjett:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2015 med forslag til forbedringer i forskriften om land-for- land-rapportering som sikrer den nødvendige åpenheten, herunder forslag som sikrer en sterkere kobling mellom land-for-land-rapportering og årsregnskap.»

I juni kom PWYP Norge med en policy briefing kalt “Tre røde flagg”. I briefingen forklarer PWYP Norge om tre eksisterende kritiske hull i forskriften om LLR  som må tettes for at åpenhetsloven skal virke etter sin hensikt. 

                                              Kun tre elementer

20. juni ble revidert nasjonalbudsjett behandlet i Stortinget. Det ble stemt over SVs merknad om utvidet LLR:

”For det første må alle land som er inkludert i den finansielle rapporteringen av oppstrømsresultater omfattes av forskriften for land-for-land-rapporteringen. Dette medlem vil vise til den rådende tvilen om hvorvidt det kun er produsentlandene, eller om det er alle landene som er med i inntekts- og kostnadskjeden knyttet til oppstrømsvirksomhet, som er omfattet av reglene, og mener rapporteringen blir ineffektiv dersom det kun er produsentlandene som blir inkludert.”

Merknaden ble nedstemt. 

SEPTEMBER

I en kronikk “Vil Høyre og Frp hinder skatteflukt” i Dagens Næringsliv minnet PWYP Norge allmennheten på de tre eksisterende hullene i LLR som hindrer at loven mot korrupsjon og skatteflukt skal virke etter sin hensikt. 

2013

I april ble det oppnådd enighet i EU, mellom EU-kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet om et kompromissforslag for nytt LLR. PWYP Norge kalte dette et historisk krav om åpenhet. Den norske arbeidsgruppen tok hensyn til denne kompromissteksten.

30. april offentliggjorde Finansdepartementets arbeidsgruppe en rapport med forslag til hva slags land-for-land-rapportering Norge bør innføre. Arbeidsgruppen anbefalte utvidede krav til land-for-land-rapportering, krav som inkluderer rapportering av investeringer, salgsinntekt, produksjon, kjøp av varer og tjenester samt antall ansatte. Disse kravene gikk lenger enn EU sitt forslag, som kun krevde rapportering av betalinger til myndigheter.

Arbeidsutvalget begrunner de utvidede kravene med:
“_ En slik utvidet rapportering vil ha en større verdi for interessentene ettersom betalinger til myndigheter ved dette settes inn i en større sammenheng. I tillegg foreslås at de rapporteringspliktige skal gi opplysninger om sine datterselskap, samt informasjon om hvor de ulike datterselskapene er hjemmehørende. Etter arbeidsgruppens vurdering vil en slik rapportering bidra til økt åpenhet som trolig også vil hjelpe skattemyndighetene i forhold til deres informasjonsbehov_.”

Utenriks og forsvarskomiteen støttet utvidede krav til land for land rapportering. Komiteen understreket at:
“Land-for-land-rapportering for flernasjonale selskap er et virkemiddel for å få innsyn i pengestrømmene i flernasjonale konsern (…) En åpenhetsgaranti vil kunne sikre utviklingsland tilstrekkelig tilgang til informasjon fra utvinningsselskaper, og regjeringen ønsker å fremme et initiativ til utvikling av en åpenhetsgaranti til bruk for utviklingslands myndigheter.”

Finansdepartementets arbeidsgruppe skrev i sin pressemelding at:
“LLR skal bidra til å synliggjøre uttak av naturressurser i utvinningsindustrien og pengestrømmene knyttet til slike uttak og derigjennom skape større åpenhet og kontroll med pengestrømmene. Arbeidsgruppen ble bedt om å vektlegge at krav til LLR også burde utformes slik at de relativt sett gir størst nytte i arbeidet med å innfri Regjeringens målsetning om å bekjempe korrupsjon, og senere skatteunndragelser, sett opp mot de administrative byrdene som slike rapporteringskrav vil medføre for foretakene.”

I mai sendte Finansdepartementet ut et høringsbrev med arbeidsutvalgets rapport.

Rapporten inneholdt regler som gikk lengre enn det som er foreslått i USA og EU, og som krever åpenhet om flere faktorer, slik at det blir mulig å se skattebetalingene i kontekst. Dette stilte PWYP Norge seg positive til. Svakheten ved rapporten var at den ikke foreslo å knytte rapporteringen til selskapets årsrapport. PWYP Norge så på en slik løsning som sentral; den ville gjøre rapporteringen basert på allerede reviderte og etterprøvbare tall, og det ville ikke bli behov for ekstra revisjon eller utarbeiding av tilleggsrapport. I en kronikk i Klassekampen advarte PWYP Norge at Norge kunne få en Åpenhetslov uten åpenhet.

I kjølvannet av høringsen hadde Klassekampen oppslag på Statoil sitt forsøk på å vanne ut kravet om land-for-land rapportering. I sin høringsutalelse foreslo Statoil at regelverket bør være en anbefaling ovenfor selskapene, ikke konkrete krav. “Statoil har gått fra å være en pådriver for åpenhet til å bli sabotører for den åpenheten vi ønsker”, sa utviklingsminister Heikki Holmås til avisa. Dagsavisen slo fast på lederplass at regjeringen bør ta seg en prat med Statoils ledelse.

Flere norske politikere har engasjert seg for utvidet land-for-land rapportering. Hans Olav Syversen sendte 6.september et nytt skriftlig spørsmål til finansminister Sigbjørn Johnsen
, der han spurte: “Vil finansministeren love at utvidet land-for-land-rapportering baseres på åpenhet om de åtte sentrale regnskapstallene som etterspørres av offentligheten?” I sitt svar åpner Johnsen for at utvidet land-for-land rapportering kan kreve relle regnskapstall.

PWYP Norge har hatt flere innlegg i norske medier om saken hvor vi oppfordrer de folkevalgte til å velge åpenhet. I tillegg har PWYP Norge sendt brev til medlemmene av finanskomiteen på Stortinget.

Store deler av norsk sivilsamfunn kjempet for utvidet land-for-land rapportering, blant annet Changemaker, som i sin nye kampanje “Jakten på ærligheten” vektla åpenhetsloven som et av de viktigste tiltakene for å begrense bruk av skatteparadis

14.oktober la finansminister Sigbjørn Johnsen fram lovforslaget om land-for-land rapportering for Stortinget. Lovforslaget ble lagt fram sammen med statsbudsjettet. PWYP Norge var svært skuffet over lovforslaget, som hadde to store svakheter:

• Den beskytter skatteparadis fra innsyn.
• Den krever ikke rapportering av reelle, reviderte tall.

PWYP Norges kronikk “Johnsens løftebrudd” stod på trykk i Dagens Næringsliv 31. oktober, og spør Hvorfor beskytter Finansdepartementet skatteparadiser?

Den nye regjeringen signaliserte ingen kursendring da de la fram forslag til endringer i statsbudsjettet. Støttepartiene Venstre og KrF klarte likevel å få inn målet om å belyse uønsket skattetilpassing i loven, budsjettforliket 15.november. Dette målet kom også med i finanskomiteens innstilling til Stortinget.

5. desember vedtok Stortinget lovforslaget, og PWYP Norge lovet å fortsette å kjempe for en sterk åpenhetslov.

Rett før jul fastsatte Finansdepartementet en ny forskrift om land-for-land rapportering, som utfyller lovteksten.

2012

PWYP Norge forteller hvorfor Norge trenger land-for-land rapportering i Finansiell Åpenhet: Grep for å styrke demokrati og rettferdig fordeling, en artikkelsamling utgitt av Utenriksdepartementet.

PWYP Norge meldte inn sitt høringsinnspill, sammen med en rapport med konkret forslag om utvidet land for land rapportering, samt en kort 3-minutters briefing om hvordan raporteringen enkelt kan settes opp i et Excel-ark.

Investoren KLP støttet forslaget fra PWYP Norge, det gjorde også over en halv million fagorganiserte.

Mot slutten av året satte Finansdepartementet ned en arbeidsgruppe med mandat til å utrede land-for-land-rapportering (LLR) i norsk lovgivning. Arbeidsgruppen skulle legge til grunn at EU-kommisjonens forslag til regler om LLR ville bli vedtatt og innlemmet i EØS-avtalen, og at reglene da ville måtte gjennomføres også i norsk rett.

2011

Finansdepartementet sendte ut EUs forslag om land-for-land rapportering på høring i Norge. EU foreslo at store selskaper innen utvinning- og skogindustrien på årlig basis må rapportere om utbetalinger til regjeringer i det enkelte land hvor slik virksomhet drives.