Her kan du finne informasjon om hvordan PWYP Norge samarbeider med sivilsamfunn i Sør gjennom TRACE-programmet.
Transparency and Accountability in Extractive Industries (TRACE) er PWYP Norges kapasitetsstyrkingsprogram for sivilsamfunnsorganisasjoner, journalister og fagforeninger i land i Sør.
TRACE ble startet som en respons på etterspørsel blant kolleger fra ressursrike land i Sør om at koalisjoner i Nord bør ta mer ansvar for å utvikle og tilrettelegge kapasitetsstyrking i spørsmål knyttet til utvinningsindustrien. PWYP Norge utviklet TRACE-programmet med innspill fra ulike interessenter. Det internasjonale PWYP nettverket har siden 2002 mobilisert og organisert hundrevis av organisasjoner fra ressursrike land over hele verden, som arbeider med saker av spesiell relevans for sivilsamfunnet innenfor åpenhet og ansvarlighet i utvinningsindustrien.
Vi har hatt hele tiden fokus på hva som fungerer og hvorfor, og hvordan vi kan forbedre programmet. Siden første runde av programmet har vi på ulike tidspunkt gjort småjusteringer for å tilpasse oss endrede omstendigheter og målrettet innsatsen best mulig. TRACE har vært finansiert av Norad(link is external) frem til 2015. I løpet av årene har også ulike partnere og interessenter tatt del i arbeidet med TRACE. Deres roller har vært mangfoldige og i endring.
PWYP Norge ønsker å bidra til at borgere i naturressursrike land kan mobilisere sine egne ressurser til utvikling, og at verdiskapning fra utvinningsindustrien bygger opp fellesgoder.
Med TRACE programmet, ønsket vi derfor å:
- øke deltagerorganisasjonenes muligheter og evner til å identifisere hvorvidt landet deres er utsatt for tapping av inntekts- og skattegrunnlag, og til å presentere og diskutere mulige åpenhetsmekanismer og tiltak som kan implementeres (unilateralt eller internasjonalt) for å stoppe slik tapping
- styrke deltagerorganisasjonenes nasjonale, regionale og globale nettverk
- bidra til å forbedre deltagerorganisasjonenes strategier for arbeidet på tematikken
Et av målene med programmet er at deltakerne og deres organisasjoner endrer sine arbeidsstrategier for å arbeide mer målrettet mot de riktige aktørene og ved bruk av de riktige ressursene. Vi legger ingen føringer på hvordan organisasjonene skal arbeide, eller hvilke tema eller tiltak de skal arbeide for, men vi ønsker å utstyre dem med mest mulig informasjon slik at de kan ta informerte valg om hvordan de kan nå sine mål mest mulig effektivt. Deltakerne rapporterer selv at de har endret sine arbeidsmetoder og strategier på arbeidsplassen etter deltakelse i TRACE-programmet.
PWYP Norge har brukt en deltagende tilnærming slik at vi tilpasser innholdet etter regionale og nasjonale prioriteringer. Programmet har blitt utviklet for å være fleksibelt, slik at vi kan justere fokus mot det som til enhver tid er viktig og mulig.
Fra TRACE-deltagerne, har vi forventet sterk motivasjon og engasjement. Deltagerne har deltatt aktivt med å dele kunnskap og i å forme deler av programinnholdet:
- i samråd med organisasjonen, har TRACE-deltagerne levert inn vurderinger av læringsbehov (“training needs assessments”) før hver TRACE runde slik at PWYP Norge kan utvikle skreddersydde program
- under modulene har TRACE-deltakerne tatt aktivt del i aktiviteter og diskusjoner som fremmer læring og erfaringsdeling
- TRACE-deltakerne har utarbeidet kommunikasjonsplaner og rapporter. Målsetningen med dette har vært at TRACE-deltakerne skal dele kunnskapen fra programmet med sitt nettverk på en koordinert og strategisk måte.
Våre medlemsorganisasjoner har bidratt med faglig støtte i programmet og har vært viktige samarbeidspartnere i de regionene vi arbeider med.
TRACE-programmet har bestått av to moduler som er gjensidig avhengig av hverandre. Modul 2 var bygget på kunnskapen fra Modul 1, og mellom modulene har deltakerne arbeidet i landgrupper om å gjennomføre kommunikasjonsarbeid i sitt hjemland.
Modulene har vært møtepunktene for TRACE-deltagerne gjennom programløpet, og arrangertes som 1-2 uker lange seminarer, der vi har hatt foredrag og workshops på relevante tema. Modul 1 gjennomførtes i Norge, mens Modul 2 gjennomførtes noen måneder senere i et av TRACE-deltakerlandene, med en av deltagerorganisasjonene som vertskap. Sted og vert for Modul 2 har blitt bestemt under Modul 1 basert på en diskusjon med alle deltakerne og en rekke kriterier for det å være vertskapsorganisasjon. Organisasjonene som har påtatt seg å være vertskap får en tilleggserfaring i å være vertskap for et internasjonalt arrangement.
Mellom modulene har TRACE-deltagerne gjort en del arbeid, som de har planla i landgrupper under Modul 1. Det kunne for eksempel vært informasjonsarbeid i eget land eller å delta i skriftlig arbeid, som å skrive artikler eller rapporter. Oppgavene kunne gjøres individuelt, i grupper eller i samarbeid med egen organisasjon.
TRACE-programmet har blitt tilbudt i en region av gangen. Land i en region ble satt sammen basert på geografiske og språklige faktorer. Det var også gjort en vurdering av hvor det er størst potensial for å oppnå resultater, basert på relevante erfaringer fra andre aktører på feltet.
Faktaboks:
TRACE-deltakere 118
Nettverksmøter 10
Møter mellom politikere og TRACE-deltakere 4
Åpen konferanse dager 4Et eksempel som trekkes frem er at den internasjonale fagorganisasjonen for offentlige ansatte PSI-ISP sin avdeling i Latin Amerika har tatt opp skatte- og avgiftspolitikk for utvinningsindustrien, som et av sine arbeidsfelt. Flere av de deltakerne forteller at dette er et direkte resultat av TRACE-programmet.Journalistene som har gjennomgått programmet forteller at kunnskapen de har fått gjennom programmet har gjort at de har skrevet om temaene på en måte de ikke kunne vært i stand til tidligere. En har for eksempel startet opp en nettavis for gravejournalistikk og forteller at denne har et tema som heter åpenhet i utvinningsindustrien. Dette er et direkte resultat av TRACE-programmet. Andre journalister forteller at TRACE-kunnskapen formidles gjennom faste kommentarspalter i aviser og blogger de står bak.En generell og oppsummerende betraktning er at det er nyttig at sivilsamfunn har muligheten til å bidra på tvers av landegrenser med sine innspill til en politisk debatt om åpenhet. Sivilsamfunn utenfra kan ha en legitimerende effekt på sivilsamfunnskrav lokalt og vise at problemstillingene vi arbeider med ikke er nasjonale, men at vi arbeider med felles globale problemstillinger. Når sivilsamfunnsdeltakere er på et debattmøte i Oslo eller møter en politiker, så er ikke det ingenting. På samme måte får vi høre at våre bidrag i deres land er med på å dytte debatten forover og vi er med på å gjøre hverandre sterkere og ta debatten med politikere som altfor ofte slipper unna søkelyset. Tiltakene med bidrag på tvers av land har bidratt til å skape debatt både i Sør og i Nord, både i forkant av konferansene, under konferansene og i etterkant av konferansene.