Visepresidenten i oljerike Ekvatorial-Guinea er dømt i Frankrike for underslag av det offentliges penger

Teodoro Nguema  Obiang Mangue fra Ekvatorial-Guinea er både visepresidenten i landet og sønnen til den nåværende presidenten. Han er nå dømt i Frankrike for underslag av mer enn 150 millioner euro av offentlige midler.

Som visepresident i Ekvatorial-Guinea mottar Teodoro Obiang en årsinntekt på rundt 850.000 norske kroner. Det er en god lønn i landet, men det kunne ikke forklare hvordan Obiang har hatt råd til å leve et luksusliv i Paris. Obiang eier 11 luksusbiler og to herskapshus som inneholder blant annet kino, spa, frisørsalong og gulldekkede kraner, og mye mer.

En sønn med sugerør ned i statskassa

Teodorin er sønnen til den lengst sittende president Teodoro Obiang Nguema som tok makten i Ekvatorial Guinea ved et kupp i 1979. Under diktatorskapet til faren Teodoro Obiang Nguema Mbasogo har myndighetene brukt inntekter fra oljeindustrien til å berike seg selv på bekostning av en fattig befolkning. Etter selvstendigheten fra Spania i 1968, var landet allerede et av de mer velstående i Vest-Afrika. Da oljen ble oppdaget på midten av 1990-tallet førte dette til en eksplosiv inntektsøkning for landet. Ekvatorial Guinea sitt bruttonasjonalprodukt (BNP) har siden da steget med over 5000 prosent, og landet ble den fjerde største oljeprodusenten i Afrika Sør for Sahara. 

Ekvatorial Guinea er et lite land med en veldig liten befolkning. I 2015 bel det anslått at landet har ca. 1,2 millioner innbyggere. Det gjør Ekvatorial-Guinea til det landet i Afrika hvor folk er rikest per hode. Dersom oljerikdommen i landet hadde blitt brukt på en fornuftig måte så kunne folk i Ekvatorial-Guinea hatt en levestandard på lik linje med folk i Spania eller Italia.  Men slik er det ikke. Folk flest lever fortsatt i fattigdom. Globalis forteller at 77 prosent av folk i Ekvatorial Guinea lever under fattigdomsgrensen. Human Rights Watch beskriver landet som et av Afrikas mest undertrykkende regimer.  

Lang kamp for rettferdighet

I 2008 stilte Transparency International France og Sherpa,  franske sivilsamfunnsorganisasjoner, spørsmålstegn ved den personlige berikelsen til visepresidenten i Ekvatorial Guinea Teodorino og hans luksusliv i Frankrike.  Organisasjonene tok initiativ til en rettssak i Frankrike. Det tok ti år for å få domstølens avgjørelse i Paris.

I forrige uke ble ”Teorodin” funne skyldig i saken og fikk en suspendert treåring fengselsstraff og suspendert bot på 30 millioner euro. Alle hans eiendeler holdt i Frankrike blir konfiskert, skriver Transparency International.

Vanskelig med tilbakeføring

Det som gjenstår er å finne en måte å tilbakeføre de stjålne pengene til de egentlig eierne – befolkningen i Ekvatorial Guinea. Men det er ikke så lett. Et nytt regelverk må på plass i Frankrike for å kunne tilbakeføre penger til befolkningen i Ekvatorial Guinea.

Transparency International jobber aktivt for tiltak for å sikre at de konfiskerte eiendelene ikke blir allokert inn i det generelle statsbudsjettet i Frankrike eller returnert til Obiangs egen regjering i Ekvatorial Guinea, men at pengene må gå direkte til borgere i Ekvatorial Guinea, melder Transparency International.

Når penger blir først stjålet er tilbakeføringsraten bare 0, 02 prosent, viser FN forskning fra 2011. Penger fra korrupsjon, kriminalitet og skatteunndragelse i den lukkede økonomien kan lett vaskes inn i den åpne økonomien gjennom hemmelighold og anonymitet.

I forrige uke meldte justisminister i Nigeria, at landet nylig har tilbakeført 85 millioner amerikanske dollar av stjålne eiendeler fra Storbritannia. Disse pengene er knyttet til Malabu-skandalen, en stor sak av påstått bestikkelse som involverer oljegiganter Shell og ENI, melder BBC. Selv om Nigeria fikk tilbakeført 85 millioner, hevder etterforskere av saken i Nigeria og Italia at 1.1 milliarder amerikanske dollar aldri nådde til det nasjonale budsjettet i Nigeria. Det er fremdeles uklart hvor pengene "forsvant".

Det finnes tiltak

Eksemplene viser hvor viktig det er å få på plass tiltak som kan synliggjøre uønsket skattetilpasning og potensiell korrupsjon.  PWYP Norges politikkforslag utvidet land-for-land rapportering er en tiltak som kan synliggjøre potensiell uønsket skattetilpasning. Fram til nå har ikke alle partiene på Stortinget stemt for at slikt skal komme frem i lyset.

Les: Hvordan stemmer partiene på Stortinget om utvidet land-for-land-rapportering?

Her kan du lese mer om utvidet land-for-land rapportering, hvorfor den kan synliggjøre uønsket skattetilpasning, hva er gjenstående huller og hvordan eksisterende forskriften kan forbedres: Utvidet land-for-land rapportering (ULLR)