Truls Wickholm (Ap) stilte nylig et spørsmål til finansminister Siv Jensen (Frp) om hva som er den videre prosessen med styrking av land-for-land forskriften. Nå har finansministeren svart at hun vil vente med evalueringen til det har gått to regnskapsår.
Alle partiene på Stortinget ble 19. juni 2015 enige om å skjerpe arbeidet med finansiell åpenhet. I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett la leder for finanskomiteen, Hans Olav Syversen (Krf), fram forslaget om å styrke land-for-land forskriften.
I sitt spørsmål til finansministeren spør medlem av finanskomiteen for Arbeiderpartiet, Truls Wickholm, om hva som er prosessen videre og om statsråden vil sende et forslag om en ny forskrift ut på høring i løpet av 2015. Jensen svarer at hun vil vente med å evaluere dagens forskrift til det har gått to regnskapsår. Dagens forskrift trådte i kraft 1. januar 2014, og en høring vil derfor ikke skje før i 2016.
Vi vet allerede nå at forskriften ikke stopper ulovlig kapitalflukt
PWYP Norge mener at det ikke er nødvendig å vente to regnskapsår med å gjøre endringer. Allerede nå kan vi se at forskriften ikke er egnet til å kunne synliggjøre oppbygget kapital i skatteparadiser. Dette kan føre til potensiell skatteunngåelse, så fremt selskapene ikke må rapportere kostnader slik det er i dag.
Les kronikken: ”Siv Jensens unndragelser”
Selv om man med dagens forskrift kan få informasjon om noen eiere, så vil fremdeles problemet med kapitalflukt være nøyaktig det samme. Dagens forskrift er ikke god nok fordi den blant annet krever ekstra gjennomganger, vurderinger og revideringer. Derfor har PWYP Norge lagt fram lovforslaget utvidet land-for-land rapportering som vil gjøre disse prosessene enklere.
Dette svarte Siv Jensen
Siv Jensen: Åpenhet og innsyn er viktig for å bidra til en velfungerende internasjonal markedsøkonomi. Jeg er opptatt av at land-for-land-rapporteringen skal være et godt verktøy for å oppnå dette.
I vedtak nr. 792 (2014-2015) 19. juni 2015 ba Stortinget om følgende:
Stortinget ber regjeringen gjennomgå effekten av forskriften for LLR-rapportering målt mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning og sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR-rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet. Stortinget ber regjeringen også vurdere hvordan det kan etableres et tilsyn med rapporteringspliktige etter LLR-regelverket.
Nye lov- og forskriftsregler om «land-for-land-rapportering» («LLR») ble satt i kraft 1. januar 2014, med virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2014 eller senere. Dette innebærer at vi til nå har erfaring med rapportering etter de nye reglene for kun ett regnskapsår. Jeg mener det vil være hensiktsmessig å få målt effekten av LLR-forskriften opp mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning i forbindelse med den varslede evalueringen i Prop. 1 LS (2013–2014). Denne evalueringen bør etter min mening basere seg på LLR-rapporter fra minst to regnskapsår.
Hvordan man skal sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR-rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland skal fremkomme i regnskapet, samt spørsmålet om tilsyn med de rapporteringspliktige, må utredes nærmere. Jeg tar sikte på at utredningene vil kunne munne ut i et forslag til nødvendige regelverksendringer i løpet av 2016, etter først å ha vært på alminnelig høring.
Se Truls Wickholms fulle spørsmål og Siv Jensens svar på stortinget.no