Lars Haltbrekken (SV) sendte den 18. desember 2020 følgende spørsmål til finansminister Jan Tore Sanner:
«I statsbudsjettet for 2021 framkommer det at regjeringen vil legge fram et forslag om lovendringer i etterkant av evalueringen av land til land rapporteringen, som er gjennomført. Vil regjeringen følge opp de krav om åpenhet, blant annet knyttet til skatteparadiser som kom fra flere i høringsrunden, og i så fall på hvilken måte?».
Les svaret fra finansminister Jan Tore Sanner 6. januar 2021 her.
Kari Elisabeth Kaski (SV) stilte et tilsvarende spørsmål i 2018. I svaret fra Finansdepartementet ble det da skrevet at :" Finansdepartementet ser nå på forslaget til direktivendringer i EU, og vil vurdere dette i forbindelse med behandlingen av anmodningsvedtak nr. 48 (2016-2017) om plikt til land-for-land-rapportering etter regnskaps- og verdipapirlovgivningen for selskaper som har land-for-land-rapportering til skattemyndighetene. Resultatene fra evalueringen og høringen vil inngå i dette arbeidet".
Tre års ventetid på evaluering om åpenhet i selskaper
Bakgrunnen for spørsmålet er Regjeringens oppfølgning av evalueringsrapporten om land-for-land-rapporteringsregelverket etter regnskapsloven. Det skulle de gjøre etter at Norge innførte regelverket fra 1.1.14.
I 2017 tok Finansdepartementet inn flere av PWYP Norges krav. Samtidig sørget Finansdepartementet for å formulere loven slik at den ikke kunne virke. Paragrafen som ville kreve opplysningene fra selskaper ble «låst inne» av en annen paragraf som sier at selskapene bare trenger å rapportere der de betaler skatt. Siden selskaper ikke betaler skatt til myndigheter i skatteparadiser, så ble det i stedet for en «utvidet land for land rapportering», en «kun noen land-rapportering».
Finansdepartementet outsourcet i 2017 evalueringen av nasjonale åpenhetskrav i land -for -land regelverket om hvilken informasjon som skal tilflyte offentligheten til revisjonsselskapet Deloitte, et av de såkalte "big four" revisjonsselskapene.
Det at et revisjonsselskap som er en del av "the big four", og i gruppen interessenter som kan ha økonomiske interesser i resultatet, og som er en del av en bransje som har lobbet imot LLR-reglene, får anledning til å lage og gjennomføre en spørreundersøkelse på vegne av Finansdepartementet som gjelder åpenhet i selskaper oppfattes som noe underlig. Når Deloitte foreslo å splitte hele åpenhetsloven uten å forklare hva som skulle være fordelen for hvem ved å gjøre det, fremstår dette som rart.
En svak spørreundersøkelse og en lite demokratisk prosess
Finansdepartementet har visst i tre år at evalueringen skulle gjennomføres. Derfor er det et stort spørsmålstegn hvorfor evalueringen fra Deloitte til slutt bygget på en kort spørreundersøkelse med fire dagers svarfrist. Dette var ikke bare en dårlig prosess fra Finansdepartementet, men det var også en lite demokratisk prosess. Særlig er det merkelig sett i lys av de store og tunge spørsmålene som evalueringen burde ha adressert og som gjelder norske borgeres skattegrunnlag og velferd.
Den korte fristen gjorde det for mange i praksis umulig å få gjennomført relevante undersøkelser internt og sammenfatte disse på en god måte. Den korte tidsrammen kan i praksis gjøre det vanskelig å delta for mange høringsinstanser.
Siden det ikke er gikk ut en høring, men kun en spørreundersøkelse så er mottakerne ukjent, svarene vil bli oppsummert, men hvert enkelt svar vil ikke bli kjent slik som i en høring. Man er dermed prisgitt den som gjennomfører spørreundersøkelsen når det gjelder hvem som blir spurt, spørsmålsstilling og svarene man får. Hadde man gjennomført en høring, så ville man kunne fått inn mer nyanserte synspunkter som ville kunne blitt benyttet av departement og samfunn til å forbedre mekanismen.
Spørsmålene i spørreundersøkelsen var i tillegg i overkant naive. Det gjør igjen at man spiller spørsmålstegn ved både evaluator og oppdraget. Det var ikke spørsmål knyttet til de forbedringene som sivilsamfunnet har spilt inn i mange år. Eksempelvis så var det i spørreundersøkelsen ingen spørsmål knyttet til hvorvidt hovedopplysningene bør inn i note for å unngå revisjon, noe som er et got kommunisert punkt gjennom mange år og noe som må rettes opp i forskriften slik at tallene skal være pålitelige. I stedet for spurte evaluator kun et spørsmål om opplysningene om LLR "bør omfattes av revisjon". Spørsmålet viser at evaluator enten ikke har forstått hvorfor regnskapstall er viktige, noe som er rart dersom et revisjonsselskapet ikke forstår. Eller så risikerer evaluator at spørsmålet tolkes feilaktig ,at noen tror at det er nødvendig med revisjon allerede reviderte tall. Evaluator får da en feilvurdering av svarene fra brukere av LLR: man risikerer at flere enn nødvendig ønsker revisjons-plikt, mens dette i realiteten er helt unødvendig dersom man får hovedopplysningene inn i note.
Les: Høringen av Deloittes evalueringsrapport om land or land -regelverket.
Les: Høringsinnspill om Deloittes evalueringrapport av LLR-regelverket
Finansdepartementet og det tydelige kravet fra siste høring
I høringsprosessen fikk PWYP Norges åpenhetskrav og argumenter massiv støtte fra andre høringsinstanser, herunder Finans Norge, Den norske Revisorforening, Mediebedriftenes Landsforening, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund. Hele 80% av høringsinstansene støttet opp om PWYP Norges argumenter.
I vårt høringsinnspill påpekte PWYP Norge at rapporten verken evaluerer, og heller ikke kan evaluere, målsetningen om å synliggjøre potensiell skattetilpasning og tredjelandenes rolle i skattetilpasning fordi mekanismen for en slik synliggjøring fremdeles ikke er på plass.
Dersom offentligheten skal få rapportering også fra skatteparadiser så må Finansdepartementet gjøre rapporteringsplikten etter §4, 3. ledd uavhengig av materialitetsgrensen i §4, 2. ledd, slik at selskapene må rapportere utvidet land for land opplysninger også fra skatteparadiser.
Slik vi oppfatter det så arbeider Finansdepartementet fremdeles med å komme med forslag til lovendringer i regnskapsloven. Hvorvidt Regjeringen ønsker åpenhet i selskaper og offentlig rapportering fra skatteparadiser er altså ennå ikke klart.