Det må stå som et paradoks for advokater og revisorer at mange av dem i dag mottar solide honorarer for å skjule sannheten. Ikke få fram sannheten, slik yrkesetikken deres sier de egentlig skal, sier styreleder i PWYP Norge, Frian Aarsnes, til Bergens Tidende. Finansdepartementet vil like over nyttår sende ut et lovforslag skal sørge for større åpenhet om de økonomiske transaksjonene advokater foretar på vegne av sine klienter.
Finansdepartementet vil allerede ved nyttår sende et lovforslag som skal begrense advokatenes taushetsplikt ut på høring. Den nye loven skal pålegge advokater å oppgi skattepliktige transaksjoner gjennom kontoer som advokater administrerer på vegne av sine klienter, skriver Bergens Tidende.
Vil trekke opp en ny grense
I 2010 slo høyesterett fast at advokater ikke har plikt til å opplyse skattemyndighetene om transaksjoner gjennom klientkontoer, men dette ønsker finansdepartementet å få slutt på.
Vi ønsker å trekke opp en ny grense mellom advokatenes taushetsplikt og skattemyndighetenes rett til opplysninger om inntekter og formuer som har betydning for utmåling av skatt. Vi er redd for at mulighetene som ligger i dagens lovverk kan bli brukt, og det ønsker vi å tette, sier statssekretær Roger Schjerva (SV) i Finansdepartementet til BT.
Transocean
Statssekretær Roger Schjerva ønsker ikke å si noe til BT om hvorvidt forslaget til ny lovgivning har noe å gjøre med tidenes største skattesvikrettsak som nå pågår i Oslo tingrett, blant annet mot to norske advokater og en revisor som er beskyldt for å ha villedet norske skattemyndigheter for å hjelpe riggselskapet Transocean med å unndra skatt. Økokrim mener det amerikanske riggselskapet til sammen har unnlatt å betale mer enn 11 milliarder kroner i skatt.
Savner debatt
Styreleder i PWYP Norge, Frian Aarsnes, savner en debatt blant advokater og revisorer og hva som er de to yrkesgruppenes rolle i å bygge samfunnet, og hva tausheten deres egentlig omfatter.
Ser du på advokatenes ansvar, er deres oppgave å få fram riktige opplysninger. Det er også slik advokatene selv argumenterer i domsapparatet. Da blir det et utrolig paradoks når de bruker kompetansen sin til å konstruere eller dekke over for å unngå skatt for sine klienter, sier han til BT. Han finner det merkelig at så få stiller spørsmål om hvordan de rikeste forretningsadvokatene og revisorene har tjent sine penger.
Noen av dem tjener 20 millioner i året og mer. Hvem er det da som betaler dem, og hva er de betalt for.
Advokatene er ikke med for å øke inntektene eller redusere kostnadene i selskaper. Tvert imot. De er med i forbindelse med store transaksjoner og omorganisering av virksomheter hvor formålet er å unngå skatt. Og ikke sjelden innebærer det overføring av midler til nullskatteregimer. Og disse skattejukspengene brukes selvfølgelig til å betale disse forretningsadvokatene. Det er enkel logikk, sier Aarsnes, ifølge BT.