To av PWYP Norges TRACE-deltakere samlet representanter fra over 20 sivilsamfunnsorganisasjoner i Guatemala for å diskutere EITI-situasjonen i landet. PWYP Norge var invitert for å dele Norges erfaringer med åpenhetsstandarden.
1.mars i år ble Guatemala suspendert fra EITI fordi de ikke leverte den siste EITI-rapporten. Guatemala har fått utsatt fristen, men det er uenigheter i sivilsamfunnet om hvorvidt Guatemala bør gå videre med EITI-prosessen eller ikke.
Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) er en åpenhetsstandard som krever at selskaper offentliggjør hvor mye de betaler til myndigheter, og at myndigheter oppgir hvor mye de mottar. Denne informasjonen skal sammenstilles i en EITI-rapport.
– Jeg er ikke bekymret for at Guatemala er suspendert fra EITI. Jeg tror ikke det har så mye å si for prosessen videre, sier Cecilia Gonzalez fra Colectivo Madre Selva.
Hun er med i PWYP Norges TRACE-program 2014-2015, og er kritisk til at Guatemala skal fortsette prosessen med EITI. Hun ser at det er utfordringer med EITI i hjemlandet. Gonzalez og Miguel Eduardo Zamora-Mill fra Platforma tok initiativ til møtet som ble holdt i Guatemala City nylig.
Urfolk under press
Generalsekretær i PWYP Norge, Mona Thowsen, holdt en presentasjon for de rundt 25 representantene fra sivilsamfunnet i Guatemala. Flere urfolksorganisasjoner som er mot utvinningsindustrien deltok. Thowsen understreket at hun var invitert for å dele Norges erfaringer med EITI, om prinsippene i EITI, og om hvordan Norge har løst de ulike oppgavene i EITI i en norsk kontekst.
Urfolksområder er ofte rike på naturressurser og under et stort press. Guatemala er et land hvor urbefolkningen har opplevd undertrykkelse, rasisme, massakrer og målrettede drap på urfolksledere. Det kan forklare mye av motstanden mot utvinning av naturressurser.
Det norske oljefondet har gjort store investeringer i det kanadiske gruveselskapet GoldCorp som har utvunnet gull i over ti år fra Marlin-gruven i Guatemala. En SAIH-rapport forteller om store miljøskader og flere menneskerettighetsbrudd.
Se rapport fra SAIH om Oljefondets investeringer i Guatemala her
Globalt problem
Før Thowsen begynte sin presentasjon understreket hun at landene har en svært ulik historie, og også en svært ulik kontekst i dag. Det var viktig for Thowsen å understreke at PWYP Norge ikke ønsker å si hva sivilsamfunn i Guatemala bør eller ikke bør gjøre. Hvilke løsninger som velges må alltid være opp til borgerne i det landet det gjelder. Men, selve problemstillingen med at utvinningsindustrien er omgitt av så mye hemmelighold, og at sivilsamfunnet i mange land ikke får vite det de vil om industrien er et globalt problem.
– Vi har dette til felles fordi landene våre tappes for både naturressurser og penger. Derfor er det positivt at mange møtes for å snakke om dette. Det viktigste i en slik prosess er dialogen, og at vi kan møtes og forsøker å forstå og respektere hverandres unike erfaringer, behov og tanker. Det er bare slik vi kan forstå hva det er som gjør at vi har dannet oss ulike synspunkter. Når vi forstår det, så er det et godt utgangspunkt for å dele våre egne tanker og argumenter om de problemstillingene vi ser, og diskutere de ulike løsningene, sier Thowsen.
På møtet fortalte hun kort om oljehistorien i Norge, og viste bilder av at oljen er langt til havs. Hun fortalte om historien med EITI i Norge, og om hva organisasjoner i Norge hadde tenkt om EITI, både før og nå, om hva som er blitt sett på som merverdien. Hun forklarte også utfordringene med EITI. Hvordan prosessen er organisert i Norge og hva den norske prosessen har fokusert på ble også omtalt. Hun fortalte også om hvordan deltakerne i den norske prosessen har regulert arbeidet. Etter Thowsens presentasjon var det satt av mye tid til diskusjon i gruppen.
Ulike synspunkt
Organisasjonene som var tilstede på møtet jobber innen ulike områder. Noen fokuserer på utvinningsindustrien, andre på menneskerettigheter, urfolksrettigheter, miljøkonsekvenser og økologi. Representantene kom fra ulike deler av landet. De er alle med i et nettverk som heter Cordaid.
– Vi har vanligvis møter hver tredje måned i Cordaid-nettverket. Men vi har allerede møttes tre ganger i år på grunn av situasjonen med EITI, sier Miguel Zamora-Mill.
Han jobber for at Guatemala skal implementere EITI, og ser på det som en viktig mekanisme for større åpenhet i landet.
Sergio Duarte fra organisasjonen Asoseprodi er leder av Cordaid-nettverket i Guatemala, og han forteller at EITI har vært et viktig tema for nettverket i over et år.
– Det har vært stort press fra mange hold for å få fremgang i EITI-prosessen i Guatemala. Den største pådriveren har vært Verdensbanken. Interessentgruppen ble dannet etter direkte invitasjoner fra myndighetene. Men så har mange trukket seg fra gruppen fordi debatten ikke har vært åpen, sier Duarte.
TRACE-deltaker Cecilia Gonzales forteller at hun føler at saken om EITI allerede var konkludert fra begynnelsen.
– Vi opplevde mye press på at det var dette initiativet som skulle innføres, og presset kom ovenfra, ikke nedenfra. Det bidrar bare til å legitimere industrien i Guatemala, sier hun.
Skader landsbyer
Hovedproblemstillingen deltakerne fortalte om var at et initiativ som EITI, der utvinningsindustrien er med, kun bidrar til å legitimere utvinningsindustrien og deres agenda. Mange av urfolksorganisasjonene har historiske erfaringer med massakrer, politiske overgrep og målrettet likvidering av urfolksledere. En annen problemstilling deltakerne løftet opp er at et land som er så gjennomkorrupt som Guatemala ikke kan oppnå stort mer enn å legitimere det som allerede foregår av korrupsjon, og fortsette det samme, nemlig kjøp av legitimitet. I Guatemala er det vanlig å kjøpe seg legitimitet og stemmer.
Duarte forteller at han synes EITI-prosessen virker veldig forskjellig i Norge og Guatemala, ut i fra det Mona Thowsen forteller. Han peker på at en viktig forskjell mellom landene er at Norge ikke har den typen konfliktsituasjon i landet som Guatemala har. Norge oppdaget oljen, og det er mye mer kunnskap i Norge. I tillegg er gruvedriften størst innen utvinningsindustrien i Guatemala.
– Mange her har kommet frem til beslutningen om at EITI ikke er det beste for Guatemala. Det baserer vi på hvordan vi ser at gruveindustrien påvirker både miljøet og lokalsamfunnet, sier en av deltakerne på møtet.
– Hele prosessen har vært gjennomkorrupt siden starten, mener en annen deltaker.
Flere av deltakerne trekker frem at mennesker i Norge ikke føler den daglige driften av utvinningsindustrien på kroppen på samme måte som i Guatemala.
– Dere har oljen langt ute i havet, mens her har utvinning av naturressurser direkte konsekvenser for lokalbefolkningen, sier en deltaker.
PWYP Norge holder kontakt med deltakerne på TRACE-programmet og følger med på den nasjonale dialogen om åpenhet. I Guatemala er saken mot eks-diktator Rios Montt gjenopptatt. Han er tiltalt for folkemord og krigsforbrytelser, blant annet drap på 1771 mayaindianere, mens han var president.