Finansminister Sigbjørn Johnsen har nå besvart stortingsrepresentant "Hans Olav Syversens (KrF) spørsmål":http://www.pwyp.no/nb/pressemelding-ber-om-klart-svar-fra-finansministeren om hva slags land-for-land-rapportering han ønsker å innføre. Spørsmål og svar kan leses her.
Spørsmål
Hans Olav Syversen (KrF): Finansministeren har tidligere varslet at han vil innføre krav om såkalt land for land rapportering i Norge innen 1.1.2014. Det foreligger ulike forslag til hva et slikt krav skal innebære. Hvilke opplysningskrav vil finansministeren inkludere i en slik lovgivning og når tar finansministeren sikte på å legge fram et forslag for behandling i Stortinget?
Begrunnelse
Komplekse og uoversiktlige selskapsstrukturer og bruk av skatteparadiser gjør at flernasjonale selskaper kan unndra skatt og skjule viktige opplysninger fra myndigheter og investorer. Gjennom å manipulere priser når de handler med seg selv innad i konsernstrukturen, føres gjeld i datterselskap i høyskatteland der selskapet får tilgang til avskrivninger og fradrag, mens profitt føres i land med lite innsyn og lave skatter. EU har derfor varslet innføring av et krav om land for land rapportering. Det innebærer at selskaper må oppgi skattebetalinger i landene de opererer i. EUs forslag er imidlertid kun egnet til å vise korrupsjon i utviklingsland. Det er også umulig å kontrollere eller verifisere skattetallene, når de ikke kan relateres til andre opplysninger.
Et alternativt forslag utarbeidet av Publish What You Pay Norge kalles ”utvidet land for land rapportering”. Forslaget er så å si kostnadsfritt å innføre fordi det baserer seg på allerede reviderte og ikke-sensitive nøkkeltall som er lett tilgjengelig i selskapenes finansregnskaper om produksjon, investeringer, inntekter, kostnader og profitt, i tillegg til skattebetalinger. En slik rapportering kan, i tillegg til å avsløre korrupsjon, også gjøre det mulig å avdekke og tette skattehull, ikke minst i utviklingsland som i dag tappes for sitt skattegrunnlag. Det vil også gjøre det mulig for investorer å foreta informerte valg med hensyn til risiko og muligheter i ulike land.
Svar
Sigbjørn Johnsen: EU-kommisjonen la 25. oktober 2011 frem forslag til nytt konsolidert regnskapsdirektiv, som blant annet erstatter årsregnskapsdirektivet (4. selskapsdirektiv) og konsernregnskapsdirektivet (7. selskapsdirektiv). Forslaget inneholder nye regler for årsregnskap, herunder konsernregnskap, samt «relaterte rapporter» for visse foretak, bl.a. såkalt «land-for-land rapportering» («LLR»).
Forslaget til LLR innebærer i korthet at store foretak og alle børsnoterte foretak innen utvinningsindustrien og skogindustrien på årlig basis må rapportere i en egen rapport om utbetalinger til myndigheter i det enkelte land hvor slik virksomhet drives, og med informasjon om utbetalingene er relatert til enkeltprosjekter. EU-kommisjonens forslag ligger nå til behandling i Europaparlamentet og Rådet, og en av de sakene som diskuteres, er det nærmere omfanget av LLR-kravene. Plenumsbehandlingen i Europaparlamentet er nå planlagt til april 2013. Finansdepartementet sendte EU-kommisjonens forslag til bestemmelser om LLR på høring 7. desember 2011, med høringsfrist 31. januar 2012. Høringsinstansene var i hovedsak positive til innføring av LLR, men delt i synet på det nærmere innholdet i slike bestemmelser.
Norske posisjoner til nye felles EØS-regler om LLR ble formidlet til EU-siden ved mitt (likelydende) brev 3. juli 2012 til MEP Klaus-Heiner Lehne (saksordfører i EP – LLR), MEP Sajjad Karim, MEP Eva Lichtenberger, MEP Arlene McCarthy, MEP Alexandra Thein, samt det kypriotiske formannskapet i Rådet ved den kypriotiske finansministeren Mr. Shiarly (Ecofinformann) og den kypriotiske handelsministeren Mr. Sylikiotis. Kopi av brevet til MEP Lehne følger vedlagt. Det endelige direktivet vil være EØS-relevant og vil bli tatt inn i EØS-avtalen når det er endelig vedtatt i EU.
Kommende EØS-regler som svarer til de nye direktivreglene, må gjennomføres i norsk rett innenfor de rammer som følger av EØS-avtalen og det endelige direktivet. Det er blant annet fortsatt uvisst om direktivets krav til LLR vil bli minimums- eller fullharmoniseringsregler. Norge har som mål å sette i kraft nasjonale krav til LLR fra 1. januar 2014, selv om ikrafttredelsen skjer på et noe senere tidspunkt i EU. Finansdepartementet nedsatte derfor i desember 2012 en arbeidsgruppe som skal utrede krav til LLR i norsk lovgivning. I sitt arbeid skal arbeidsgruppen legge til grunn at EU-kommisjonens forslag til regler om LLR i det nye konsoliderte regnskapsdirektivet blir vedtatt og tatt inn i EØS-avtalen, og at de i tilfellet vil måtte gjennomføres i norsk rett.
Dersom det blir vedtatt regler om LLR i EU i løpet av arbeidsgruppens arbeid, skal disse legges til grunn for arbeidsgruppens vurderinger. Arbeidsgruppen skal særlig omtale og begrunne forslag som går lengre enn EU-kommisjonens forslag eller eventuelle regler som vedtas i EU før arbeidsgruppen skal avgi sin rapport 1. mai 2013. Arbeidsgruppens rapport vil bli sendt på høring. Rapporten fra arbeidsgruppen og merknadene fra høringsinstansene vil så bli vurdert i departementet før det tas endelig stilling til den nærmere utformingen av norske LLR-krav. Jeg tar sikte på å legge frem lovforslag til nasjonale bestemmelser om LLR i løpet av høsten 2013 slik at reglene kan settes i kraft 1. januar 2014.
Foto: Rune Kongsro / Finansdepartementet