Finansminister Sigbjørn Johnsen åpner for at utvidet land-for-land rapportering kan kreve relle regnskapstall og slik gjøres billigst og best. Det er opp til Stortinget å ta avgjørelsen.
Det skriver Johnsen "i sitt svar" til stortingspolitiker og medlem av finanskomiteen, Hans Olav Syversen (Krf), som nylig sendte et skriftlig spørsmål til finansministeren. Syversen ba om at den kommende norske åpenhetsloven om utvidet land-for-land rapportering (LLR) må kreve rapportering i noter til selskapenes årsregnskap, for å sikre offentlighetens innsikt og en troverdig og åpen rapportering. Johnsen skriver at Finansdepartementets arbeidsgruppe, som har utarbeidet lovforslaget om utvidet LLR, har lagt til grunn at rapporteringen skal gjøres i en rapport separat til selskapenes årsregnskaper.
Han åpner likevel for at rapporteringen kan gjøres i noter til årsregnskapet. _-Det er ikke et eksplisitt forbud i regnskapsdirektivet mot å innta LLR som en del av årsregnskapet_, skriver finansministeren.
PWYP Norge har flere ganger understreket at "rapporteringen må kobles til årsregnskapet", hvis ikke blir det vanskelig å feste lit til informasjonen, og rapporteringen vil dessuten bli mer kostbar å gjennomføre enn nødvendig. Det er svært bra at Finansministeren åpner opp for at utvidet land-for-land rapportering kan oppgis i noter i årsregnskapet.
Dersom Finansministeren legger fram et lovforslag med krav om dette, så kan han sørge for at Norge får den desidert beste, billigste, enkleste og mest tillitsvekkende loven, sier gen. sekr. i PWYP Norge, Mona Thowsen. Det mest hensiktsmessige, billigste og enkleste for en LLR-lov er å kreve at selskaper oppgir åtte regnskapstall for hvert land de opererer i, og rapporterer disse i noter til årsregnskapet. Da vil rapporteringen inkluderes i en rapport som allerede lages (årsregnskapet), og som er det første instrumentet en som vil ha informasjon om et selskap tyr til.
Å kreve rapportering utenfor årsregnskapet vil altså medføre at den både blir mer kostbar og mindre troverdig.
Selskaper som søker finansiering i åpne markeder, må også selv være åpne på hvor pengestrømmene går. Da må regnskapsinformasjon kreves. Etter hvert som flere land innfører LLR-regler blir det lettere å ha kontroll med hvor store inntekter land får fra selskaper, både for andre selskaper, myndigheter og borgere. Dette vil igjen kunne hindre korrupsjon og kapitalflukt, og sikre lik konkurranse, sier Thowsen.
LLR-loven vil dessuten gi investorene tilbake kontroll over bedriftene de har investert midler i – men kun dersom loven baseres på regnskapstall og ikke tilfeldige tall, sier hun. Lovforslaget om LLR skal legges fram for Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet 13. oktober. Da må landets folkevalgte ta stilling til om offentligheten skal få innsyn i de reelle regnskapstallene til selskapene, eller bare hvilke som helst tall. Det vil ha store konsekvenser for i hvor stor grad både offentligheten og myndigheter kan holde selskapene ansvarlige.
Foto: Arbeiderpartiet_