Kun tre kritiske hull må tettes for at åpenhetsloven skal virke etter hensikten. Selskaper som forsøker å unngå skatt får da ikke mulighet til det. 15 av 18 elementer er allerede gjennomført.
I dag kan Stortinget stoppe lekkasjen når de skal stemme over revidert nasjonalbudsjett.
Utvidet land-for-land rapportering er Publish What You Pay Norge sin viktigste kampsak, og vi har arbeidet for dette i mange år. Norge ligger allerede langt fremme når det gjelder rapportering og åpenhetsstandarder. Med de tre siste elementene på plass kan vi få en lov som faktisk virker mot korrupsjon og kapitalflukt.
Mange fattige land i Sør har store naturressurser, men ressursene har ikke klart å hjelpe borgere ut av fattigdom. Pengestrømmene ender ofte opp andre steder; på kontoene til multinasjonale selskaper i skatteparadiser. Med utvidet land-for-land rapportering kan vi sette en stopper for dette og hjelpe fattige ut av fattigdom.
Enkel land-for-land rapportering kan synliggjøre korrupsjon dersom det viser seg at skattebetalinger til myndigheter ikke stemmer med det myndighetene sier at de har mottatt. Ved utvidet land-for-land rapportering blir skattebetalinger til myndigheter satt i kontekst, og viser i hvilke land pengestrømmer ender opp.
Les også: "SV med merknad om utvidet land-for-land rapportering"
Kun tre elementer
Det første hullet vi ønsker å tette handler om innhold. I forskriften fra Finansdepartementet har de skrevet ”kjøp av varer og tjenester” i stedet for kostnader. Vi mener at dette ikke vil gi en troverdig rapportering. Det blir da vanskelig å se den reelle profitten til selskapene. PWYP Norge ønsker at forskriften skal inneholde krav om å spesifisere de fulle kostnadene land-for-land, slik at både inntekter og kostnader kan leses ut av land-for-land rapporteringen.
Det andre hullet handler om form. Forskriften krever ikke at land-for-land rapporteringen skal stemme overens med selskapenes regnskapstall fra utvinningsvirksomhet, altså allerede reviderte tall. Vi ønsker at opplysningene skal oppgis i noter til årsregnskapet da det er det mest logiske og effektive stedet å hente finansiell informasjon fra.
Det siste hullet som må tettes handler også om form. Forskriften begrenser seg til at selskapene kun skal oppgi disse opplysningene til produsentland og gir mulighet for unntak. Vi krever at opplysningene må oppgis for alle land, og det må ikke gis unntak. Det må ikke være mulighet til å unnta datterselskap fra rapporteringen.
Hva kan en utvidet land for land rapportering sørge for?
- Investorer kan følge pengene sine og vurdere hvordan selskaper forvalter verdier.
- Lovgivere kan likebehandle selskaper og skape like konkurransevilkår.
- Borgere kan holde sine myndigheter og selskaper ansvarlige.
Hvis Stortinget stemmer for utvidet land-for-land rapportering er vi et skritt nærmere.