Generalsekretær i PWYP Norge, Mona Thowsen, var invitert til å snakke om aggressiv skatteplanlegging på DnR-dagen 2015 – en policydag for revisjons- og rådgivningsbransjen.
Hvilket ansvar har revisorene? Det var en av problemstillingene Thowsen la frem i sin presentasjon.
Revisjonsforeningen arrangerer DnR-dagen for å sette søkelys på de viktige spørsmålene for bransjens utvikling og fremtid. PWYP Norge setter pris på å bli invitert for å dele kunnskap om et viktig og stadig aktuelt tema.
Informasjonen er ikke tilgjengelig
Mona Thowsen fortalte om hvordan aggressiv skatteplanlegging har blitt et stadig økende problem i dagens samfunn. Ved å søke i nyhetsarkivene ser man at antall artikler skrevet om temaet har økt betraktelig de siste årene.
– Kolleger som arbeider med dette i Russland og Ecuador er blitt saksøkt, stemplet som utenlandske agenter og forsøkt kneblet. Når myndigheter og selskaper ikke reagerer på finansielt hemmelighold blir borgere fortvilte og sinte. Ved mangel på informasjon i det offentlige rom tar borgere i bruk andre virkemidler, som for eksempel lekkasjer, sa Mona Thowsen.
Hun forteller hvordan lekkasjene i forbindelse med Lux Leaks viser hvordan store multinasjonale selskaper unngår skatt. Opptil 350 selskaper, blant dem IKEA, Pepsi og DNB har kanalisert enorme pengesummer gjennom skatteparadiset Luxembourg.
– Selskapene har unngått flere milliarder dollar i skattepenger. Men, hva skjedde så? Jo, Jean Claude Juncker som var tidligere statsminister og finansminister i Luxembourg i perioden da avtalene i de lekkede dokumentene ble inngått, fikk jobben som president i EU-kommisjonen. Han er nå den som sitter med hånda på rattet for å utvikle regler for hva selskapene skal være åpne på og ikke, sa Thowsen.
Journalisten bak Lux Leaks er nå tiltalt og risikerer fengsel i mange år.
Les ”Journalist som står bak Lux Leaks er tiltat”
– Fra selskapene som ble avslørt, eksempelvis den norske banken DNB, har det vært øredøvende stillhet. Det var revisorgiganten PwC som fremforhandlet skatteavtalen med Luxembourg, på vegne av DNBs datterselskap.
Oppfordring til revisorene
Thowsen trakk også frem hvilke konsekvenser disse ulovlige pengestrømmene fører til. Samfunnstapet og problemet øker for hvert år som går. Hun fortalte at de mest konservative estimatene vi har er at utviklings- og fremvoksende industriland i perioden 2003-2012 ble tappet for 6600 milliarder USD i ulovlig kapitalflukt.
– International Bar Association har satt skatteunngåelse i et menneskerettighetsperspektiv og mener at de at handlinger fra jurisdiksjoner som "oppmuntrer til eller tilrettelegger for misbruk av skatteregler, kan utgjøre et brudd på internasjonale menneskerettighetsforpliktelser”, fortalte Thowsen.
PWYP Norge krever at Norge og andre land innfører en åpenhetslov som heter ”utvidet land-for-land rapportering”, slik at borgere i utviklingsland unngår å bli tappet av multinasjonale selskaper, og at korrupte og autoritære regimer får bygge seg opp.
Loven i Norge har tre hull som må tettes, før den kan virke etter hensikten. Dette burde være tre røde flagg som også revisorene burde spørre myndighetene om.
– Revisorer vet jo best av alle at det viktigste instrumentet for å forstå hva et selskap har holdt på med er å se på regnskapet. Det første røde flagget er at det mest logiske og effektive stedet å hente finansiell informasjon fra er fra et selskaps regnskap. Hvorfor i all verden skal da en åpenhetslov si at rapporteringen holdes unna regnskapet? Det andre røde flagget er at når et selskap skal rapportere regnskapstall så er det enkleste og billigste å bare rapportere dette i noter til årsregnskapet, for hvert land de er registret i. Vi vil ikke at det skal rapporteres separat, og vi vil at det skal rapporteres for alle land. Det er kun slik et helt bilde kan framkomme. Samtlige land må inkluderes slik at hovedfunksjoner for kapitalflukt dekkes. Det tredje røde flagget er at selskapene må rapportere kostnader, fortalte Thowsen.
Hun avsluttet med en oppfordring til revisorforeningen om å stille disse tre spørsmålene til myndighetene.
Håper selskapene moderer seg
Mona Thowsen får støtte av ekspedisjonssjef Stig Sollund som leder internasjonal skatteseksjon i Finansdepartementets skattelovavdeling. Sollund har lang fartstid på temaet og fortalte om internasjonalt samarbeid, skatteplanlegging og OECDs arbeid på området.
– Skattemoral er ikke lovregulert, men reiser subjektive vurderingsspørsmål, sa Sollund.
Han legger frem at det er viktig med en internasjonal samordnet handling for å bekjempe skatteunngåelse og aggressiv skatteplanlegging. Han mener at toppledere i flernasjonale selskaper står under press til å oppfylle kapitalmarkedenes resultatkrav. Han håper at medieoppslag som skader selskapenes omdømme kan motivere styrene til å bevege atferden i modererende retning.
– Vil dette også kunne begrense etterspørselen etter smarte opplegg fra planleggingsnæringen? Spør Sollund.
Internasjonal satsing
Etter Thowsens og Sollunds presentasjoner om aggressiv skatteplanlegging var det spørsmål fra administrerende direktør i revisorforeningen, Per Hanstad, og nestleder i revisorforeningens styre, administrerende direktør i BDO, Trond-Morten Lindeberg.
Mona Thowsen forklarer at det ikke er meningen at revisorene skal være lovens voktere, men at de har ansvar for å unngå skatteflukt. OECDs BEPS (Base Erosion and Profit Shifting) Action Plan ble diskutert. OECD har lagt fram en rekke tiltak som skal stoppe selskapenes uthuling av skattefundamentet og overskuddsflytting.
Les ”OECD vil hindre skatteflukt”
PWYP Norge har sendt innspill til OECD i arbeidet med BEPS-prosessen. Arbeidet med ”transfer pricing” stilte krav om større åpenhet om selskapenes inntekter, men krevde ikke åpenhet om selskapers kostnader. Det skapte forvirring da OECD brukte begrepet ”land for land-rapportering”. De lagde sitt eget skjema og brukte det på egne ”transfer pricing”-tiltak der informasjonen kun skal gå til skattemyndighetene. Retningslinjene oppgir blant annet ingen krav om at selskaper skal levere reviderte tall. I tabellen som OECD har lagt fram er ikke kostnadssiden med som et rapporteringskrav, og det er rom for unntak.
– Prosessen i OECD har ingenting med en utvidet land-for-land rapportering å gjøre. OECDs arbeid handlet ikke om informasjon i det offentlige rom, men til skattemyndighetene. OECDs krav oppfyller dermed ikke krav i en utvidet land-for-land rapportering. BEPS er et steg i riktig retning, men måten problemet er angrepet på gjør at arbeidet blir satt tilbake, sa Thowsen.
Sollund er ikke helt enig med Thowsen. Han mener at mye av informasjonene er konfidensiell og at den bør fortsette å være det. Dette skal først og fremst være en hjelp til skattemyndighetene.