Over hele verden er borgere som arbeider for demokrati og åpenhet skuffet over at oljelobbyistene har lykkes i å forsinke åpenhetsloven med mer enn 4 år.
Den viktige og nye amerikanske loven ville kreve at olje- og gruveselskaper sluttet med å skjule sine betalinger til utenlandske politikere og regjeringer. Så lenge oljeselskapene trenerer åpenhetsloven vil borgere og investorer bli minnet om hvilke regimer som greier å holde seg ved makten og om prisen vanlige folk betaler for det.
Oljelobbyistene lykkes
Det offisielle navnet på loven - Publish What You Pay - er § 1504 av 2010-Dodd-Frank Act. Den skulle tre i kraft i april 2011, men oljelobbyistene har altså greid å bremse åpenhetsloven. Det amerikanske finanstilsynet - Securities og Exchange Commission (SEC) har også fått kritikk for en fireårs forsinkelse. Etter en sviende føderal dom i Boston, arbeider SEC fremdeles med å formulere det endelige regelverket.
Loven krever at 1100 olje- og gruveselskaper som er børsnoterte i USA må opplyse om hva de betaler til regjeringer. Tiltaket er viktig fordi det er den eneste måten mange borgere som bor i land i Sør kan være i stand til å følge hvilke penger som kommer inn i landet og kreve at disse pengene brukes til å finansiere utvikling.
Skuffede gravejournalister i Kongo
Blant de som er mest skuffet over den lange forsinkelsen er modige journalister i grensegruvebyen Fungurume, sørøst i den demokratiske republikken Kongo. Bare én ukeavis sirkulerer i området, og de fattige kobbergruvearbeiderne har ikke råd til den.
Området har mobiltelefondekning, og journalisten Jean-Pierre Mwamba bruker en båndopptaker og telefon for å lage rapporter til lokalsamfunnets radiostasjoner over hele regionen. Det er imidlertid et farlig arbeide å få tilgang til informasjon og å spre den, og journalisten driver en katt-og-mus-lek med den lokale avdelingen National Information Agency, en eufemisme for DR Kongos etterretningsorgan. Han har blitt arrestert flere ganger. "Men jeg greier fortsatt å få arbeidet mitt på lufta," forteller han til PWYP.
Mwamba og hans kolleger hadde kanskje ikke trengt å risikere sin sikkerhet og personlige frihet dersom Publish What You Pay –loven hadde tredd i kraft.
Oljemilliarder pumpes ut, uten krav om åpenhet
En studie fra Oxfam America anslo tidligere i år at i løpet av de fem årene som har gått siden Dodd-Frank forskriften ble lov så antok de at mer enn 1500 milliard amerikanske dollar i oljeverdier allerede pumpet ut av utviklingsland. Men hvor mye landene har fått betalt for denne oljen forblir en hemmelighet fordi oljelobbyistene har greid å hindre åpenhetsloven.
Les: Oljeselskap bruker advokater og lobbyister for å drepe åpenhetsloven i USA
En åpenhetslov saksøkt ved fødselen
Den store amerikanske oljelobbyisten, The American Petroleum Institute (API) gikk til sak mot den nye loven straks den ble vedtatt i 2010. Dette er til tross for at flere oljeselskaper, deriblant det norske statlige selskapet Statoil og Tullow, et anglo-irsk konsern, har uttalt at åpenhetskravet er bra og at det ikke skader deres selskaper.
Les: ”Dere burde skamme dere, BP”
Trenerer også SEC loven?
Det at oljelobbyistene saksøkte det amerikanske finanstilsynet kom ikke som noen overraskelse. Mer illevarslende er det at det amerikanske finanstilsynet, Securities and Exchange Commission, mistenkes for å ikke forsøke å skrive loven så fort som de kunne ha gjort det. De som overvåker SEC i Washington anerkjenner at åpenhetsloven økte arbeidsbelastningen i byrået, og at den republikanske kongressen helt bevisst ikke gir tilsynet tilstrekkelige ressurser. Sivilsamfunnsorganisasjoner i USA mistenker toppene i SEC for ikke å ha noe imot fire års forsinkelse.
Dommer anklager SEC for å ha ”holdt tilbake” åpenhetsregelen
En føderal dommer i Boston fikk nok. Som et svar på et søksmål fra Oxfam America, krevde dommer Denise J. Casper den 2. september at SEC nå måtte komme i gang og anklaget tilsynet for å ha "ulovlig tilbakeholdt" den siste regelen.
SEC har lovet å utstede et nytt utkast til forskrift innen utgangen av 2015, og å vedta den endelige versjonen i juni 2016. Ian Gary, en seniorpolitisk leder i Oxfam America, som har vært aktiv i den lange kampanjen for åpenhet, påpeker at aksjonærene i olje- og gruveselskaper bør se fordelene med åpenhet: "Billioner av dollar står på spill, men begrenset eller ingen åpenhet har forhindret investorer og interesserte borgere fra å følge pengene", forteller Gary.
Folk som bor i de verste oljediktaturene, på steder som Ekvatorial-Guinea og Angola, trenger ikke nøyaktige tall for å vite at en håndfull av høye offentlige tjenestemenn har blitt usedvanlig rike mens vanlige folk betaler prisen og holdes i fattigdom, eller at journalister som prøver å fortelle om det som skjer i verste fall risikerer sin frihet og sitt liv.