Norwegian Bank Investment Management (NBIM) ba PWYP Norge om innspill til forventningsdokumentet om skatt og åpenhet.
Norges Bank Investment Management (NBIM), eller det norske Oljefondet på folkemunne, la i dag frem NBIM's forventningsdokument på skatt og åpenhet 2017.
PWYP Norge gav innspill til forventningsdokmentet på skatt og åpenhet
Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 23 Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2015 at en skulle «anmode regjeringen om å be Norges Bank vurdere å utarbeide et forventningsdokument om skatt for de selskaper de investerer i.».
I arbeidet med forventningsdokumentet på skatt og åpenhet ønsket NBIM å ha et møte med PWYP Norge. Møtet med NBIM ble avholdt den 8. mars 2017. PWYP Norge fikk på forhånd tilgang til dokumenter som vi ble bedt om å behandle konfidensielt. Vi respekterer at det er behov for en intern arbeidsprosess i NBIM. Samtidig vil vi gjerne dele noen av våre betraktninger og posisjoner som vi delte med NBIM om hvordan det er mulig å skape mer åpenhet rundt finansielle transaksjoner og motarbeide skatteunngåelse.
NBIM uttrykte i ettertid at møtet var «svært nyttig», men PWYP Norge ser få resultater av møtet i det endelige dokumentet, og mener NBIM kunne vært betydelig mer tydelige i hva en investor har behov for av informasjon når det gjelder land-for land rapportering
Hva meldte PWYP Norge inn til NBIM?
Det generelle:
- Staten har ulike roller som påvirker SPU, både som eier, investor, skatteinnkrever, ansvarlig for å allokere fellesskapets ressurser. SPU er blitt større og investeringsuniverset mer uoversiktlig. Skatt og åpenhet har makroøkonomiske konsekvenser for statens ulike roller i Norge. SPU kan, gitt sin størrelse, også få konsekvenser globalt og for enkeltstater. PWYP Norge har produsert relevant kunnskap om hvilken informasjon investorer og storsamfunnet trenger når det gjelder skatt og åpenhet, og hvorfor. PWYP Norge mener det er denne typen informasjon NBIM og andre investorer trenger.
- SPU i dag investerer i en rekke selskaper som har registrert seg i sekretesseland, hvis fellestrekk er at de ikke har et informativt offentlig selskapsregister, ingen eller svært begrenset regnskapsplikt, ingen oppbevaringsplikt, ingen revisjonsplikt og ingen plikt til å opplyse hvem som er reelle eiere. Slike sekretesseland har som forretningsidé å tilby lovstrukturer som kan tilsløre eller skjule informasjon om aktiviteter og eierforhold i selskapenes hjemland. Dette skjer ofte på en slik måte at selskapene unngår å betale skatt i sine hjemland eller de landene hvor de har fått tilgang til ressurser eller hvor ressurser omgjøres til varer og tjenester. Konsekvensen er at overskudd som burde gått til fellesskapet i selskapenes hjemland eller der verdiskapningen skjer, i stedet tappes ut av landet.
- Det omfattende hemmeligholdet kan motvirkes effektivt ved at SPU, andre investorer og andre interessenter stiller åpenhetskravet utvidet land-for-land-rapportering (ULLR).
Det konkrete:
- PWYP Norge påpekte i møte med NBIM at økonomisk verdi i selskapet består av tre ting: investeringer somkrever avkastning og inntekter og kostnader som i sum utgjør selve avkasntningen. Investeringene forteller noe om hvor det framtidige trykket vil ligge i forhold til å generere framtidige inntekter, og inntekter og kostnader er viktige for å forstå, skatteevnen. Dette er informasjon som investorer bør ha tilgjengelig, og er grunnlaget for de 8 nøkkeltallene som PWYP Norge mener er minimumsinformasjon i tillegg ti lselve betalingene til myndighetene.
- PWYP Norge mener at investorer trenger innsikt i de 8 sentrale nøkkeltall per land; antall ansatte, produksjon (per type), investeringer, inntekter, kostnader og skatter (skatter bestående av 3 nøkkeltall). Denne innsikten, dersom den produseres som endel av noter til finansregnskapet og for alle land, vil være svært verdifull for alle investorer og storsamfunnet, og ikke minst SPU som investerer på tvers av spekteret av børsnoterte selskaper.
- Et åpenhetskrav overfor selskapene vil være den beste garantien for at investorer kan tilegne seg objektiv informasjon om selskapene. Land-for-land rapportering av skatter alene er allerede innført i EU og USA per tidspunkt. Samtidig gir denne ”enkle” formen for land-for-land-rapportering lite informasjon til investorer. Utvidet land-for-land rapportering, slik den er foreslått av PWYP Norge, og som arbeides for å få innført i Norge og EU og deretter i resten av verden, gir investor innsikt i 8 sentrale nøkkeltall per land som dersom den produseres som endel av noter til finansregnskapet og for alle land, vil være svært verdifull for alle investorer, ikke minst for SPU. Dette åpenhetskravet heter utvidet land-for-land-rapportering (ULLR) og vil være det mest effektive og relevante tiltaket for måloppnåelsen.
PWYP Norges vurdering av forventningsdokumentet:
- Det er positivt at NBIM ønsker og oppmuntrer til at selskaper skal være transparente på skatteområdet. Samtidig er det oppsiktsvekkende at NBIM ikke er tydelige på hvilken informasjon de trenger. NBIM omtaler «økonomisk verdi», men går ikke videre inn på hva økonomisk verdi er: investeringer og avkastning på investering (inntekter minus kostnader). Det etterlates derfor et inntrykk av at NBIM egentlig ikke etterspør informasjon, men et «stempel» i form av en bekreftelse fra styret i selskapene på at de tar styreansvaret alvorlig. Dette er det motsatte av åpenhet. Da fortsetter med med å ikke ha innsyn i helt vesentlige land-for-land tall.
- Det er positivt at NBIM i sitt forventningsdokumet klargjør de tre hovedprinsippene: at skatter betales der økonomisk verdi genereres, at selskapers skattearrangementer er et ansvar for selskapenes styrer og at offentlig land-for-land rapportering er et kjerneelement i åpne selskapers opplysninger om skatteforhold. Men NBIM burde vært tydeligere på hva som skaper "økonomisk verdi". Det er ikke "skatteinformasjon" som gir informasjon om "økonomisk verdi". Den informasjonen som investorer trenger innsikt i for å avgjøre økonomisk verdi er de 8 sentrale nøkkeltall per land; antall ansatte, produksjon, investeringer, inntekter, kostnader og skatter (skatter da i forståelsen bestående av 3 nøkkeltall som også gir avstemmingen mellom skatt i regnskap og betalinger til myndighetene).
- Konklusjon: Dersom NBIM hadde vært tydeligere på hva som skaper økonomisk verdi, så ville de også ha klargjort målsettingen med ansvarlig investeringspraksis, i tråd med strategirådets pilar 1, det ville ha kommuniseret et sett med overordnede prinsipper for ansvarlige investeringer, og det ville ha utviklet en anvendbar eierskapsstrategi som støttet opp under målsettingen og prinsippene for ansvarlige investeringer for skatt og åpenhet, i tråd med strategirådets pilar 1.
Må kreve åpenhet
Allerede i 2014 påpekte PWYP Norge at Oljefondet må kreve åpenhet i sin kronikk "Oljefondet må kreve åpenhet" som stod på trykk i Dagens Næringsliv 28. januar 2014 og i et høringsinnspill "Åpenhetskrav for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland (SPU)" som ble sendt til Finansdepartementet 24. januar 2014.