Det var en gang en Regjering som ikke ville ha åpenhet..
Panama Papers, Lux leaks, Swiss leaks og Paradise Papers viste at både kommersielle selskaper, tvilsomme organisasjoner og politikere velger å organisere seg gjennom skatteparadiser, bruke lag på lag av hemmelighold og finansielle verktøy for å oppnå en rekke ulike målsettinger; kontroll over selskaper, økonomisk gevinst fra selskaper, omgåelse av skatt og regelverk.
De fleste politikerne gikk ut i media og ristet på hodet da avsløringene raste i avisene. Media fokuserte på avsløringer, men det er lite å lese om hvordan makt kan bli holdt ansvarlig og om nødvendige tiltak som kan motvirke det underliggende problemet. Saken om utvidet-land-for-land-rapportering har vært oppe til votering i Stortinget fire ganger de siste årene.
Regjeringspartiene sitter med nøkkelen selv
Dersom Regjeringen ville gjøre noe med slikt hemmelighold, så sitter de på nøkkelen selv. Nå lå det et forslag på bordet, en ørliten justering av en forskrift vil gjøre det mulig å synliggjøre hvor postboksselskaper er registrert og kapital er bygget opp.
Dersom Regjeringen vil, så kan den få vite om postbokselskaper og kapital i skatteparadiser. Det ønsker altså ikke KrF, Venstre, Sp, Høyre og FrP å vite om.
Ap, SV og MDG fremmet forslag om åpenhet
Finanskomiteens medlemmer fra Ap, SV og MDG la den 12.12.18. frem et forslag hvor de ber Stortinget endre forskriften om land-for-land-rapportering. Forslaget skal sikre at der det skal gis utvidede opplysninger, skal dette gis i tråd med årsregnskap og uavhengig av materialitetsgrense. Det er viktig fordi kun da kan forskriften om utvidet land-for-land-rapportering virke etter hensikten. Det gjør den ikke i dag.
Det er fordi at da Finansdepartementet i fjor tok inn inn PWYP Norges krav om utvidet land-for-land-rapportering (investeringer, salgsinntekt, produksjonsvolum og kostnader) i forskriften om land-for-land-rapportering etter regnskapslovens § 3, så sørget Finansdepartementet for å ”låse” denne ”skatteparadis-paragrafen". I nåværende forskrift er det § 4, 3 ledd som kan gjøre at informasjonen i utvidet land-for-land-rapportering fremkommer fra skatteparadiser. Men skatteparadisparagrafen § 4, 3 ledd holdes fanget bak en hengelås som heter § 4, 2 ledd. Hensikten med denne hengelåsen i § 4, 2 ledd er å styre på hvilke vilkår utvidet land-for-land-opplysninger må gis. I dag må ikke opplysningene i utvidet land-for-land-rapportering oppgis i tråd med årsregnskap og uavhengig av hvorvidt et selskap har betalt skatt i et land eller ei. I skatteparadiser betaler selskaper ofte ingen eller lite skatt. Det betyr at selskaper ikke trenger å rapportere fra skatteparadiser i dag. Konsekvensen er altså at skatteparadis-paragrafen inneholder kravene i utvidet land-for-land rapportering, men er lagt i en Tornerosesøvn i § 4, 3 ledd, slik at den ikke kan virke.
Les: "Skatteparadisparagraf i Tornerosesøvn"
Hvem stemte for?
Hvem stemte mot?
Les: "Vil KrF, Venstre og Sp støtte norsk næringsliv ved å stemme for åpenhet?"
AP er nå for åpenhet.
I innstillingen ble det vist til oppslag i NRK i år den 21. mars i saken ”Vil ha nye regler for norske selskaper i skatteparadis" som omtaler at flere høringsinstanser har reagert på den omtalte materialitetsgrensen som gjør at selskapene ikke trenger å rapportere fra skatteparadiser og at de ikke skulle være en kobling til årsregnskapet. Blant de som reagerte var Finans Norge, KLP og Økokrim, Revisorforeningen, Mediebedriftenes Landsforening med mange flere. Det gjorde at også Ap reagerte. Arbeiderpartiets finanspolitiske talskvinne Rigmor Aasrud uttalte til NRK "at hun støtter kravet fra dem som vil ha mer åpenhet".
Forstår KrF, Venstre, Sp, Høyre og FrP de økonomiske konsekvensene for innbyggerne ved å stemme mot forslaget?
Konsekvensen for Norge er at norske selskaper risikerer å gå konkurs i møte med en urettferdig skattekonkurranse mot globale selskaper som enkelt kan flytte rundt på overskudd.
Konsekvensen er at de selskapene som vil selge produktene sine i Norge ikke konkurrerer på like vilkår som norske bedrifter. Det eksisterer altså ikke konkurranse på like vilkår. Norske selskaper får en konkurranseulempe. Mangel på åpenhet åpner for ulik informasjon og dermed ulike rettigheter og ulike muligheter. For næringslivet er informasjonsulikhet direkte konkurransevridende
Konsekvensen er også at norske skatteinntekter reduseres. Det betyr at norske innbyggere må forvente lavere standard og kvalitet på velfredstjenester i fremtiden.
Hvor mye taper Norge?
Imidlertid er dette et av de mest underforskede områdene, nettopp fordi datatilgangen er så dårlig. Få økonomer ønsker å arbeide på et område hvor datatilgangen er så begrenset. Det vitkigste myndighetene kan gjøre er da å sørge for å bedre datatilgangen ved å stemme for de siste justeringene i åpenhetstiltaket utvidet land-for-land rapportering. Med utvidet land-for-land rapportering ville datagrunnlaget for å beregne skattetap og ulovlig kapitalflukt vært mye bedre.
PWYP Norge deltar i dag, ved styreleder Frian Aarsnes, i en FN-workshop i Geneve, Sveits, for å diskutere målinger av “total value of inward and outward illicit financial flows" og metodologiske og tekniske måter fremover i sammenheng med å utvikle statistiske konsepter for måling av IFFer i FN, inkludert dem for SDG-indikatoren 16.4.1. For statistiske formål vil det være en gullgruve å få aggregert informasjon av enheter etter land for å oppnå konsistent global statistikk og oversikt over globale strukturer, og fordelene med å innføre utvidet land-for-land rapportering vil bli formidlet i dag i FN.
Gjennomsiktige innbyggere, tilslørte selskaper
Staten ønsker fullstendig innnsikt i økonomien til innbyggerne. Samtidig tillates selskaper å skjule deler av økonomien sin fullstendig overfor staten. Det er vanskelig for vanlige innbyggere å forstå at myndighetene vil kreve inn fra enkeltpersoner som skylder 22 øre i rentekrav samtidig som multinasjonale selskaper betaler mindre i skatt enn vanlige arbeidstakere.
Åpenhetskravet handler om at vi skal ha likhet for loven. Åpenhet er kritisk for land bygd på prinsippet om likeverd og prinsippet om at alle mennesker har like rettigheter og like muligheter. For å ha like muligheter må man ha informasjon – dette gjelder enten det er like muligheter for innsyn i myndigheters utøvelse av sin virksomhet eller det er like muligheter for innsyn i bedrifters utøvelse av sin virksomhet.
For å ha en bærekraftig utvikling i verden så er det helt nødvendig å gjøre noe med problemstillingen med skatteomgåelse og at land tappes for skatteinntekter. Det er avgjørende for en bærekraftig utvikling. En bærekraftig utvikling er betinget av en rekke ulike faktorer som ikke handler om bistand i tradisjonell forstand, men om finansiell åpenhet. Finansiell åpenhet er nødvendig for å redusere ulikhet mellom og innad i land, mellom nasjonale og internasjonale selskaper og for å bygge fredelige og inkluderende samfunn, slik som påpekt av FN i bærekraftsmål 16.4.1.
Selskapene påvirker politikk og offentlige tjenester for innbyggerne
En ny rapport viser hvordan "de fire store" revisjonsfirmaene påvirker EUs beslutningstakere blant annet på området skatteunndragelse. Over 200 organisasjoner har vært vitne til i politikk og lovgivning på EU-nivå og i et stort antall medlemsland. Det utgjør en trussel mot samfunnsinteressen og offentlige fellestjenester fordi selskapenes kommersielle påvirkning får konsekvenser på mange politikkområder for vanlige folk. Det får konsekvenser på standarder for offentlige fellestjenester. Det får direkte økonomiske konsekvenser for vanlige folk når de må betale skatt, mens selskaper ofte ikke gjør det.
Hvilke alternativer har vanlige arbeidstakere?
Alternativ 1: Arbeidstakere tar hele regningen for velferdssamfunnet selv. Dette alternativet betyr økte skatter for å vedlikeholde dagens tjenester og kvalitet.
Alternativ 2 : Vi kan godta mye lavere tilbud på velferdstjenester og kvalitet i framtiden. Dette alternativet innebærer ingen økte skatter og ytterligere skattelettelser.
Alternativ 3: Vi kan kan likebehandle skatteytere. Dette alternativer innebærer at nødvendige justeringer blir gjort i lovverket for å sikre at både arbeidstakere og selskaper bidrar med å betale skatt . Det kan igjen bidra til å vedlikeholde tjenester og den kvaliteten på tjenester som innbyggerne ønsker og skape like konkurransevilkår for selskaper.
BAKGRUNN:
|
Hvilke partier har støttet de forskjellige initiativene for utvidet land-for-land-rapportering (ULLR)
| Rødt ikke på Stortinget | Rødt ikke på Stortinget | Rødt ikke på Stortinget |  |
Les: Voteringsoversikt fordelt på parti.