KrF og Venstre sier de er for utvidet land-for-land rapportering, men har ennå ikke stilt seg bak merknaden som SV har lagt inn i revidert nasjonalbudsjett.
Fredag 5. juni var det debatt i Stortinget om utvidet land-for-land rapportering. Utenom Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, kom alle Stortingspartiene med innlegg.
Et interpellasjonsspørsmål fra Truls Wickholm (Ap) til finansminister Siv Jensen (Frp) var utgangspunkt for debatten:
”Utviklings- og fremvoksende industriland ble i perioden 2003-2012 tappet for 6600 milliarder USD i ulovlig kapitalflukt. Kapitalflukten i perioden økte med gjennomsnittlig 9,4 prosent per år, dobbelt så raskt som BNP globalt. Tall fra IMF viser at noen land taper opp mot 15 prosent i skatteinntekter. International Bar Association mener at handlinger fra jurisdiksjoner som "oppmuntrer til eller tilrettelegger for misbruk av skatteregler, kan utgjøre et brudd på internasjonale menneskerettighetsforpliktelser". Når selskaper betaler for lite skatt, må vanlige folk betale mer. Norske bedrifter, arbeidstakere og investorer er taperne. Utvidet land-for-land-rapportering vil synliggjøre uønsket skattetilpasning ved at inntekter, kostnader, skatt, produksjon og investeringer for alle land må oppgis i noter til årsregnskapet.
Vil regjeringen bekjempe problemet og innføre disse åpenhetskravene i utvidet land-for-land-rapportering?”
Les: 5. juni: Stortingsdebatt om utvidet land-for-land rapportering
Oppfordring om å stemme for merknaden
Snorre Valen fra SV startet sitt innlegg med å fortelle at dette er en svært viktig sak som Stortinget nå har flere anledninger til å gjøre noe med. SV har i år som i fjor lagt inn en merknad om utvidet land-for-land rapportering i revidert nasjonalbudsjett.
Valen trakk fram noen viktige årsaker til hvorfor det er viktig å kjempe for finansiell åpenhet:
– Tapet fattige land påføres av ulovlig skatteunndragelse, kapitalflukt og eksotiske selskapsstrukturer er større enn bistanden og utenlandsinvesteringen til de samme landene til sammen. I netto går en rekke av verdens fattige land i minus fordi det er vestlige og rike næringsaktører tilstede som tapper landene for ressurser, sa Valen.
Fra talerstolen oppfordret Valen Krf og Venstre til å stille seg bak SV og Arbeiderpartiets forslag i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Hvis disse to partiene stemmer for merknaden får de flertall.
Les: SV fokuserer på finansiell åpenhet
Interpellanten Truls Wickholm (Ap) oppfordret også Krf og Venstre til å støtte merknaden for finansiell åpenhet. Han trakk fram at det er en enighet i befolkningen om at dette er et problem vi må bekjempe. Det er kun politikerne som står i veien for at vi skal komme et skritt videre.
– Denne loven er ikke en sånn lov som man må vinne oppslutning for i befolkningen. Det er verdensomspennende bevegelser som kjemper for åpenhet i disse skatteparadisene. Argumentet har fått kraft av finanskrisen og skandalene som har kommet til overflaten i kjølvannet av den. Vi ønsker jo alle sammen å unngå finanskriser og ustabile markeder. Den enorme ulikheten som nå eksisterer globalt, handler ikke bare om fattige og rike land, sa Wickholm.
Venstre og Krf sier de vil utvide kravene
Kjell Ingolf Ropstad fra Krf fortalte at de har jobbet med å utvide kravene i land-for-land rapporteringen i lang tid.
– Krf ønsker et enda bedre regelverk enn det vi har i dag. Enorme summer forsvinner fra utviklingsland. I kampen for en mer rettferdig verden er det viktig at Norge går foran, sa han.
Ola Elvestuen fra Venstre var også klar på at Venstre støtter kravene.
– Det hemmeligholdet skatteparadiset tilbyr kan motvirkes av utvidet land-for-land rapportering, sa han.
Viktig debatt, viktig tema
Alle politikerne, også Frp og Høyre, var enige om at problemstillingen med korrupsjon og kapitalflukt er uholdbar. Imidlertid er det foreløpig bare Ap som har stilt seg bak merknaden som SV har lagt fram.
Finansministerens hovedargument er at dagens regelverk skal evalueres først etter tre år. PWYP Norge mener at Siv Jensen da driver med ansvarsfraskrivelse. Hun bruker argumentet: ”Vi må vite hva det er vi skal være på, og vi må vite hvilken problematikk det er vi skal ta tak i”.
– Det er trist om dette skal være grunnlaget for Norges holdning i arbeidet mot korrupsjon, uønsket skattetilpasning og uønskede skatteunndragelser, mener PWYP Norge.
KrF og Venstre har et forklaringsproblem
Regjeringen og støttepartiene Venstre og KrF har inngått ett enstemmighetskrav i den siste enigheten for revidert nasjonalbudsjett for 2015.
I enstemmighetskravet i avtalen står det at: ”Avtalepartnerne kan ikke skape flertall for verbalforslag eller merknader utover det som fremgår av denne avtalen, med mindre samtlige avtalepartnere er enige om dette”
De enkelte partiene som har skrevet under avtalen har tidligere gått ut og sagt at de vil støtte økt åpenhet og bekjempe korrupsjon og kapitalflukt.
PWYP Norge mener at enstemmighetskravet går imot den uttalte vilje de enkelte partiene har når det gjelder denne saken, og ikke minst formålet med selve lovbestemmelsen om å unngå skattetilpasning. Det virker svært spesielt. Avtalen som regjeringspartnerne har underskrevet er potensielt til hinder for å ettergå korrupsjon og skatteunngåelse.
– Det hemmeligholdet alle partene sier at de vil til livs kan hindres med utvidet land-for-land rapportering. Formålet med utvidet land-for-land rapportering er å synliggjøre uønsket skattetilpasning, samt å gjøre det mulig å kunne oppdage korrupsjon og potensielle skatteunndragelser. Utvidet land-for-land rapportering er det verktøyet som trengs for å nå målet, sier generalsekretær i PWYP Norge, Mona Thowsen.
Thowsen synes det er urimelig at regjeringspartnerne da inngår en avtale som hindrer de enkelte politiske partiene til å fremme formålet med lovbestemmelsen.
Siste mulighet: Vil de stemme for det de synes er rett den 15. juni?
PWYP Norge mener at Krf og Venstre har et forklaringsproblem. Hvorfor stemmer de ikke for de sakene de er for?
Hans Olav Syversen (KrF) har stilt flere skriftlige spørsmål om utvidet land-for-land rapportering tidligere. Der har han tatt opp problemstillingen med at komplekse og uoversiktlige selskapsstrukturer, samt bruk av skatteparadiser gjør at flernasjonale selskaper kan unndra skatt og skjule viktige opplysninger fra myndigheter og investorer.
Den siste muligheten før sommeren er at et flertall i Stortinget stemmer for merknaden når lovforslagene til revidert nasjonalbudsjett skal vedtas den 15. juni.
I 2013 støttet alle partiene med Frp, Høyre og Krf i spissen, utvidet land-for-land rapportering gjennom flertall i utenriks- og forsvarskomiteen.
Les: Utenriks – og forsvarskomiteen støtter utvidede krav til land-for-land rapportering.
Spørsmålet er da: Hvorfor skal KrF og Venstre forholde seg til et krav om å leve opp til avtalen når Regjeringens medlemmer ikke opplever den samme forpliktelsen andre veien?