Knut Falk Qvigstad (MDG) forklarer hvorfor svakhetene i OECDs BEPS-spor vil gjøre at selskapene kan fortsette som før.
Knut Falk Qvigstads innspill i interpellasjonen påpeker at selskapene kan fortsette som før med OECDs BEPS-tiltak (også kalt LLR til skattemynidghetene). Selv om OCEDs BEPS informasjon offentliggjøres er informasjonen basert på de samme svakhetene. Stortinget bør derfor innføre kravene i utvidet land for land rapportering som ikke har slike svakheter og som kan gi det innsynet som er nødvendig.
Les innspillet fra Knut Falk Qvigstad ( MDG), medlem av Energi – og miljøkomiteen og Kontroll – og konstitusjonskomiteen.
Knut Falk Qvigstad (MDG) [17:38:56]:
Panama-papirene har eksponert for en hel verden hvordan multinasjonale selskaper som ikke ønsker å betale skatt, kan organisere seg gjennom skatteparadiser og sluse ubeskattede inntekter ut av land der inntektene er generert, og over til land hvor de ilegges mindre eller ingen skatt.
Mottiltaket mot dette er mer finansiell åpenhet. Det er vanskelig å opprettholde en praksis som ikke tåler dagens lys når praksisen faktisk må rapporteres.
Dagens land-for-land-forskrift fungerer ikke etter hensikten og kan ikke synliggjøre uønsket skattetilpasning, siden det ikke er innsyn i skatteparadiser eller kostnader, og det ikke er selskapenes reviderte regnskapstall som brukes.
Utvidet land-for-land-rapportering er en forutsetning for korrekt og gjennomsiktig beskatning av selskaper. Grunnlaget for all beskatning er informasjon.
En utvidet land-for-land-rapportering er basert på reelle regnskapstall, den omfatter alle land, den synliggjør kostnader, gir tidsriktig informasjon og kan kvalitetssjekkes på tvers av land eller konsern, den kan enkelt settes opp i noter til årsregnskapet, den kan synliggjøre uønsket skattetilpasning, og det eksisterer ikke unntaks- og manipulasjonsmuligheter.
Det er dette tiltaket Norge bør arbeide for. Det vil innebære en endring av regnskapsloven § 3-3d, Rapportering om betalinger til myndigheter m.v., slik at vi får på plass kravene i utvidet land-for-land-rapportering. I tillegg til at rapporteringen må gjelde for alle land, må det også være krav til at det kun er regnskapstall som skal rapporteres, og ikke noe annet.
OECDs foreslåtte tiltak BEPS for at multinasjonale selskaper ikke skal flytte overskudd bort fra beskatning i landene de opererer i, er ikke godt nok til å synliggjøre uønsket skattetilpasning. Svakheter ved ordningen er bl.a.
- at den ikke er basert på reelle regnskapstall
- at den ikke omfatter alle land
- at den ikke synliggjør alle kostnader
- at den ikke gir tidsriktig informasjon
- at den ikke kan kvalitetssjekkes på tvers av land eller konsern
- at den ikke enkelt settes opp i noter i årsregnskapet
- at den ikke er offentlig, og
- at det eksisterer betydelige unntaks- og manipulasjonsmuligheter.
Kort oppsummert er vi bekymret for at BEPS-rapporteringen ikke inneholder de kravene som kan gi nødvendig klarhet og innsyn for å synliggjøre uønsket skattetilpasning, i stor nok grad.
Denne typen svakheter og omgåelsesmuligheter finnes ikke i utvidet land-for-land-rapportering.
Ved å innføre utvidet land-for-land-rapportering vil Norge kunne være et foregangsland for åpenhet og for en bærekraftig utvikling. Det oppfatter jeg at alle her i denne sal er enige om at Norge bør være.
Min utfordring til finansministeren er derfor at regjeringen må følge opp Stortingets målsetting om utvidet land-for-land-rapportering og synliggjøre uønsket skattetilpasning ved å foreslå endringer i regnskapsloven som følger opp dette.
Les mer om når høringen om utvidet land for land kommer i sommer.