Hvor er diktatorenes penger?

Hemmelighold og manglende innsyn i skatteparadiser var grunnen til at Libyas tidligere diktator Muammar Gaddafi kunne skjule milliarder for sitt eget folk og for resten av verden. Både korrupte statsledere og multinasjonale selskaper kan fritt utnytte hemmeligholdet skatteparadisene tilbyr.

Torsdag 25. oktober deltok PWYP Norge på "frokostmøte hos Forum for Utvikling og Miljø" i Oslo for å diskutere skatteparadiser og hvilken ødeleggende effekt disse har på økonomien i både fattige og rike land.

På frokostmøtet som hadde tittelen ”Skatteparadiser og fattigdomsbekjempelse – hvorfor blir noen fattigere og noen rikere?” drøftet statsadvokat Morten Eriksen fra Økokrim, generalsekretær i PWYP Norge Mona Thowsen og Christian Bruusgaard fra advokatfirmaet Partner Thommessen hvordan skatteparadisene påvirker verdensøkonomien og hvem som er tapere og vinnere som følge av at det eksisterer en mulighet for å gjemme bort enorme pengesummer i skatteparadiser.

Utviklingsland er de største taperne 

Utviklingslandene er de virkelig store taperne som følge av at det eksisterer skatteparadiser. Et land som Zambia sitter bare igjen med 3-5 prosent av inntektene fra gruvene sine, påpekte Morten Eriksen fra Økokrim. Store deler av gruvepengene ender istedenfor opp i skatteparadiser som Sveits, Delaware eller Cayman Islands. Mens Mortens Eriksen mente at skatteparadis sørger for at pengestrømmen går ut av utviklingsland, mente Christian Bruusagard fra advokatfirmaet Thommessen at skatteparadiser i seg selv ikke er noe stort problem, selv om han poengterte at hemmeligholdet er problematisk.

Jeg mener lokal korrupsjon er en større grunn til at pengene forsvinner enn at det finnes skatteparadiser, sa Bruusgard. Generalsekretær i PWYP Norge Mona Thowsen pekte på at selskapene selv må ta mye av skylda for at skattepengene forsvinner. - De største selskapene har tusenvis av advokater på lønningslisten for å tilrettelegge for transaksjoner som skal sørge for transaksjoner til skatteparadiser, understrekte Thowsen. Thowsen påpekte videre at hemmelighold er forretningsideen skatteparadisene selger, og at de er med på å skape en drømmesituasjon for alle som har noe å skjule.

Utvidet land-for-land-rapportering

PWYP Norge har utviklet og fremmet en rapporteringsmodell for selskap i utvinningsbransjen – en utvidet land-for-land-rapportering. Modellen går ut på at utvinningsselskaper på årlig basis må rapportere nøkkelinformasjon fra hvert enkelt land de opererer i. Det gjelder blant annet hvor mye de betaler til andre lands myndigheter i skatt og andre avgifter, hvor mye ressurser de tar ut, hvor mye som er igjen etter ressursuttaket, hvor mye profitt selskapene har før skatt, hvordan den økonomiske gevinsten har blitt flyttet på før skatt og hva slags kostnader som er påløpt, hvilke salg selskapet har gjort innad i og utenfor eget selskap og prisen på hvert enkelt salg og hvilke eiendeler selskapet har. Motstanden mot innføring av en slik rapportering fra de som ikke ønsker åpenhet og innsyn er enorm, mens de som faktisk ønsker å opptre åpent og rederlig vil få en fordel ved inføringen av denne typen rapportering, påpekte Mona Thowsen.