Hva jeg lærte av å jobbe med Panama-papirene

Det var på en mild søndag i begynnelsen av april, 2016, at synet mitt på undersøkende journalistikk skulle endres for alltid. Nøyaktig kl. 20 på kvelden, publiserte vi saken vi hadde jobbet så lenge med i all hemmelighet: Panama-papirene.

 

Skrevet av Jan Lukas Strozyk​* (bildet til høyre)

Kildematerialet som opprinnelig ble lekket til Suddeutsche Zeitung, og som ble videreformidlet til oss og andre ICIJ medlemmer ble umiddelbart hovedoppslag over hele verden. Det ble skrevet om Putins venner som hadde gjennomført transaksjoner der billioner av dollar var involvert. Det ble store oppslag om den islandske statsministeren som til slutt matte gå av. Og det ble avslørt at over 500 banker over hele verden var innblandet i et massivt nett bestående av flere enn 15 000 selskaper som var registrert  i skatteparadis. Det var mange flere eksempler. Men oppi det hele var det særlig mye å lære om moderne undersøkende journalistikk.

Et befriende øyeblikk

Reisen min begynte omtrent ett år før publiseringen. Jeg jobbet for NDR sin undersøkende avdeling. Det gjør jeg fortsatt. Jobben min var å gå igjennom de lange listene med navn og adresser, for å finne individer som det potensielt kunne være interessant å skrive om. Dataene var rotete, og jeg gjorde arbeidet for hånd. Jeg hadde ingen ide om hva jeg skulle gjøre, annet enn å bevege på musa, mens jeg gikk igjennom hver eneste linje, og markerte enten med rødt eller grønt, avhengig av hva jeg så. Til slutt så jeg meg nødt til å fysisk justere et av mine to dataskjermer, slik at den vendte oppover, for å gjøre den endeløse skrollingen mer bekvem. Det var et befriende øyeblikk. 

Fordelene med samarbeid

Det var ved hjelp av kollegaer over hele verden at vi klarte å omgjøre en mengde filer på til sammen 2,6 terabyte, til leseverdige historier. Opprinnelig var det takk til våre kyndige kollegaer i Suddeutsche Zeitung, at vi fik mulighet til å jobbe på den største avsløringen utøvet av et globalt journalistisk samarbeid noen gang. Dersom de hadde bestemt seg for å gjøre det alene, hadde Panama-papirene aldri sett dagens lys i samme skala. Enestående på så mange måter, forandret det fullstendig måten jeg jobber på som journalist: Journalisten som ensom ulv, hører til fortiden. Samarbeid betyr alt.

Erfaringer rikere 

I løpet av noen få uker vil det være to års jubileum for publiseringen av Panama-papirene. Mange av sakene er fortsatt uløst og mange av spørsmålene er ubesvart. På et vis er det en pågående historie. Vi har også sett resultater av enda et stort samarbeidsprosjekt, som har skapt nyheter verden over: Paradis-papirene

Jeg var igjen heldig som fikk delta i dette arbeidet, og jeg kan garantere at den besværlige undersøkende delen, var mye enklere denne gangen, fordi vi var i stand til å etablere gode arbeidsrutiner. Neste gang blir det forhåpentligvis enda lettere. 

Revolusjonen vil bli digitalisert

Eller som John Doe, den anonyme kilden til Panama-papirene uttrykte det: Historikere kan i ettertid enkelt berette om hvordan skattelegging og urettferdig maktfordeling i fortiden har ført til revolusjoner (…). Vi lever imidlertid i en tid, der vi har tilgang til billig, ubegrenset digital lagring, og raske internettforbindelser som overskrider nasjonale grenser. Det tar ikke lang tid å finne en sammenheng mellom prikkene, fra begynnelse til slutt, og å spre denne gjennom global mediadistribusjon. Nettopp derfor vil den neste revolusjonen være digitalisert. Eller kanskje den allerede har begynt.

 

* Denne artikkelen ble skrevet av​ Jan Lukas Strozyk og er en del av et prosjekt  "It happens overnight" finansiert v Fritt Ord

Jan Lukas Strozyk er en undersøkende journalist som jobber for Norddeutscher Rundfunk, en tysk nyhetspublikasjon. Han jobber særlig med finans, og da særlig finansnæringen, hvitvasking av penger og skatt. Han spesialiserer seg på digital rapportering og analyse av store datamengder. Han er medlem av ICIJ, og bidro både på Panama-papirene og også på Paradis-papirene. ​