En liberisk avisredaktør er fengslet etter at avisen hans avslørte grov korrupsjon på myndighetsnivå. Både liberiske og utenlandske journalister roper nå varsko om pressefrihetens kår i landet som er rikt på mineralressurser.
Å drive kritisk journalistikk er vanskelig for journalister i Liberia, grunnet blant annet mangel på ressurser og innsyn. At liberiske journalister på toppen av det hele risikerer injuriesøksmål gjør ikke saken enklere. I landet som styres av fredsprisvinneren og Afrikas første kvinnelige president, Ellen Johnson Sirleaf, har flere journalister blitt saksøkt etter å ha skrevet om mislighold og korrupsjon blant myndigheter og selskaper. Denne måneden ble Rodney Sieh, redaktør i den liberiske dagsavisen FrontPage Africa, den siste i rekka.
Fengslet etter søksmål
Rodney Sieh "skriver i New York Times" at det står dårlig til med pressefriheten i det vestafrikanske landet. Han ble nylig fengslet etter å ha blitt saksøkt for millionbeløp for ærekrenkelser av landets tidligere landbruksminister, Christopher Toe. Anklagene kom etter at FrontPage Africa rapporterte om grov korrupsjon på høyt nivå i regjeringen, noe som førte til at Toe ble avsatt kort tid etter avsløringene. Den avsatte ministeren saksøkte deretter FrontPage Africa, avisens redaktør og en av avisens journalister for ærekrenkelser.
Toe vant fram. Ifølge Sieh skal ministeren imidlertid ha betalt dommerne godt for den rettslige seieren.. Sieh ble dømt til å måtte betale 1,5 millioner dollar i erstatning, noe han og avisen hans ikke har midler til. Christopher Toe er aldri blitt dømt for korrupsjonsanklagene mot ham selv. *Viktig utvinningsindustri* Liberias naturressurser har lenge vært en av landets viktigste inntektskilder. Landet scorer samtidig høyt på Transparency Internationals korrupsjonsindeks "Corruption Perception Index". Det er vanskelig for en underbetalt journaliststand å følge pengene.
Hemmelighold og søksmål fra myndigheter og innflytelsesrike personer sørger, for at det kommer svært få avsløringer av kapitalflukt og korrupsjon fra landet. Prue Clarke, redaktør i den liberiske nettavisen og journalistforeningen "New Narratives" påpeker at det er svært vanskelig for liberiske journalister å drive kritisk journalistikk om landets utvinningsindustri, med mindre de mottar betaling fra selskapene.
Det kan ta dager å komme seg til noen av områdene hvor utvinningen pågår, og det koster fort 20-50 dollar å komme seg dit.
Med tanke på at en vanlig månedslønn for en offentlig tjenestemann i Liberia er på 100 dollar, så ser man hvorfor journalister heller velger å delta på pressekonferanser eller skrive av pressemeldinger_, sier Clarke til PWYP Norge. *Internasjonal oppmerksomhet* Pressefrihetsorganisasjonen Committee to Protect Journalists (CPJ) har også engasjert seg i saken til Sieh. I et "brev til president Sirleaf" oppfordrer de presidenten til å benåde redaktøren, og mener rettsaken mot ham har en politisk slagside og at dommen var urettferdig.
CPJ uttrykker også bekymring for presse-, ytrings- og organisasjonsfriheten i landet, til tross for president Sirleafs uttalelser og tiltak mot et åpnere og mer demokratisk samfunn. Selv om situasjonen i landet har bedret seg betraktelig siden krigsforbryteren Charles Taylors regime fra 1997-2003, er det mye som gjenstår. Det er imidlertid også liberiske myndigheter selv ærlige på. I sitt "svar til CPJ" på vegne av presidenten, skriver informasjonsminister Lewis G.
Brown at myndighetene allerede har iverksatt flere tiltak for å styrke rettsvesenet og forebygge korrupsjon, men at de er langt fra hvor de ønsker å være. Brown mener verdenssamfunnet må ha forståelse for at samfunnsbygging etter en lang borgerkrig og år med vanstyre tar tid. Han skriver at myndighetene setter pressefrihet høyt, og hevder at det har vært sterk vekst i uavhengige medier siden 2006, samt at de har fått på plass en informasjonsfrihetslovgiving. Han mener imidlertid at liberiske medier sårt trenger kapasitetsbygging og hjelp utenfra.
Truet flaggskip
Men ikke alle er enige i at pressefriheten i landet er så sterk som myndighetene presenterer.
Ellen Sirley Johnson har en svært fiendtlig innstilling til mediene, og til kritisk journalistikk_, sier Prue Clarke, som også selv har intervjuet den liberiske presidenten.
Det har vært tre større episoder med søksmål mot fremtredende journalister, hvor søksmålet mot Sieh var det siste i rekken, sier Clarke.
Også CPJ viser til flere eksempler i sitt brev til Sirleaf. Clarke mener Siehs avis FrontPage Africa for øyeblikket er flaggskipet i liberisk presse, men at også de har vanskelig for å få full oversikt over landets utvinningsindustri. Som følge av arrestasjonen av Sieh, har det blitt startet opp en støttegruppe for å få ham løslatt. "Freerodney.org" har så langt fått støtte av 1450 sivilsamfunnsorganisasjoner i Liberia, samt internasjonale organisasjoner som Reportere uten grenser.