EITI utestenger ikke Aserbajdsjan på tross av at landet ikke klarer å oppfylle EITI-kravene. Nå har EITI sendt en ”fact finding mission” til landet.
Myndighetene i Aserbajdsjan har nektet å registrere tilskudd til organisasjoner i landet og frosset bankkontoer for sivilsamfunn. De har også gjennomført politisk motiverte undersøkelser. I romjulen ble Radio Liberty/Radio Free Europe, det siste uavhengige mediet i Aserbajdsjan, raidet av myndighetene, og senere stengt. Disse handlingene har til sammen hindret sivilsamfunnsarbeid i Aserbajdsjan over en lengre periode nå.
Les PWYP internationals koordinator Marinke Van Riet sin kommentar om situasjonen i Aserbajdsjan.
Lakmustest
Under EITIs styremøte som ble holdt i Myanmar i oktober 2014, krevde EITI at Aserbajdsjan måtte gjennom en evaluering fem måneder tidligere enn planlagt. Styret var enige om at Aserbajdsjan ville påta seg en tidligere validering, som startet 1. januar. Samtidig har Aserbajdsjanske myndigheter et verv i EITI-styret. Valideringen vil vurdere Aserbajdsjan opp mot alle EITI- kravene i den nye EITI-standarden. De vil også vurdere Aserbajdsjans fremgang på tre konkrete tiltak vedtatt av styret som skal sørge for at det sivile samfunn kan delta på en reell måte.
Disse inkluderer:
- å sikre at sivilsamfunnsrepresentanter i EITI kan få tilgang til sine midler og registrere nye tilskudd til EITI-relaterte aktiviteter.
- være i stand til å engasjere seg i offentlige debatter knyttet til naturressurser og styresett.
- være i stand til å få tilgang til møteplasser for EITI-aktiviteter og reise til regionene hvor EITI-aktiviteter foregår.
Dom i mars 2015
Styret vil deretter vurdere valideringsrapporten på sitt neste EITI-styremøte, som vil skje i februar eller mars. Basert på funnene i valideringsrapporten, vil styret avgjøre hvorvidt Aserbajdsjan skal få lov til å opprettholde sin status som ”compliant,” som betyr at de oppfyller alle krav i EITI-standarden. Alternativet er å ”nedgradere” Aserbajdsjan fra å ha en status som ”compliant” til å få en status som ”kandidatland.” Den ytterste konsekvensen er å suspendere Aserbajdsjan fra EITI.
Vil det hjelpe med suspenasjon?
Utfordringene for sivilsamfunn i Aserbajdsjan som utfordrer sine myndigheter på åpenhet, vil dessverre ikke opphøre å eksistere selv om Aserbajdsjan blir suspendert fra en EITI-prosess. Håpet er at et internasjonalt søkelys på overgrep mot sivilsamfunnet knyttet til EITI-prosessen kan skape en høyst nødvendig oppmerksomhet internasjonalt om hva som foregår i Aserbajdsjan. Men EITI kan ikke løse problemstillinger med stater som begår overgrep mot egen befolkning. Derimot kan det være en måte å ha en dialog med myndighetene på. Samtidig blir det feil at et land som begår overgrep mot sin egen befolkning skal få smykke seg med fine titler og statuser som gir inntrykk av at alt er helt ok. Alt er ikke ok i Aserbajdsjan. Spørsmålet nå er hva sivilsamfunn i Aserbajdsjan selv mener, og hvor grensen går for EITI.
– Problematisk
Clare Short, styreleder i EITI, omtalte situasjonen i Aserbajdsjan som ”problematisk” og ”bekymringsfullt”, og oppfordret myndighetene i Aserbajdsjan til å sørge for at sivilsamfunnet kunne få et rom til å spille en reell rolle som sivilsamfunn
Les: ”Statement fra Clare Short om Aserbajdsjan”
Journalister kneblet
Aserbajdsjan var det første landet som innførte EITI i 2009. Både landet selv og oljeselskapene som opererer der har skrytt av EITI-prosessen. Nå har det internasjonale EITI-styret bekreftet at Aserbajdsjan bryter med EITI-kravene. Myndighetene hindrer sivilsamfunnsorganisasjoners frie og uavhengige deltakelse i EITI-samarbeidet.
I august ble den uavhengige journalisten og aktivisten Ilgar Nasibov angrepet og var nær ved å miste livet. Han fikk en alvorlig hodeskade, ødelagte kinnben, nese og ribben, blødende sår i hodet og på kroppen, og han mistet delvis synet på det ene øyet.
– Hvem bestilte det brutale angrepet som nesten drepte en journalist i Aserbajdsjan? Stemmer er i fare, skriver journalist i The Independent, Anne Mortensen.
Mortensen skriver at selv om myndighetene kjenner til noen av angriperne har saken blitt droppet. Retten vedtok "en våpenhvile" og en gjensidig unnskyldning mellom en av de identifiserte angriperne og Nasibov. De øvrige angriperne er fortsatt ukjent.
Menneskerettighetsorganisasjon varsler
Human Rights Watch er blant de som flere ganger har varslet om overgrep mot sivilsamfunnet. HRW reagerte negativt på at Etiopia ble tatt inn i EITI-varmen og skrev i en pressemelding at “Den etiopiske regjeringen har knust aktivistgrupper og kneblet media. Etiopia sin undertrykking av uavhengige stemmer er på ingen måte kompatibel med det internasjonale arbeidet for å styrke det offentlige innsynet i hvordan myndighetene opererer”.
Les saken –Medlemskap I EITI vil sikre åpenhet
EITI er et interessesamarbeid mellom myndigheter, selskaper og sivilsamfunn og andre partnere. En nasjonal interessentgruppe overvåker EITI-prosessen i land som gjennomfører EITI. Internasjonalt har et EITI-styre ansvar.
Les: ”HRW vil suspendere Aserbajdsjan fra EITI"
Ytringsfriheten i Aserbajdsjan innskrenkes
Aserbajdsjan har en medielov fra 2000 som sier at media skal ha ytringsfrihet og tilgang til informasjon. Realiteten er dessverre at myndighetspersoner og andre mektige bruker ”æreskrenkelse”, eller økonomisk press, for å straffe journalister de mener har gått for langt. I 2013 ble det registrert 36 slike saker av medierettighetsovervåkningsorganisasjonen MRI.
For tredje år på rad er mer enn to hundre journalister fengslet i Aserbajdsjan. Landet ligger som nummer 160 av 180 land på Reporters Without Borders press freedom index for 2014.