Marianne Marthinsen (Ap) har sendt et skriftlig spørsmål til næringsminister Monica Mæland (H) der hun ber statsråden bekrefte at vi får et åpent aksjonærregister i Norge. Hun krever at både ultimat eier og børsnotert selskap skal være søkbart.
Nærings- og fiskeridepartementet ba Brønnøysundregistrene utrede hvordan Stortingets vedtak om opprettelsen av et digitalt offentlig tilgjengelig eierregister kan gjennomføres. I sin rapport foreslår de å begrense tilgang til og bruk av opplysninger om eierskap. Nå vil Marianne Marthinsen, som sitter i finanskomiteen på Stortinget, ha svar fra Monica Mæland om hvordan hun skal behandle denne saken.
Se spørsmålet på stortinget.no.
Forrige uke krevde PWYP Norge sammen med en rekke andre organisasjoner og forskere at det kommende aksjonærregisteret må bli mer åpent i et opprop til næringsminister Monica Mæland (H). Der kommer det blant annet frem at kriminelle tjener på skjult eierskap.
Spørsmål:
Marianne Marthinsen (A): Åpenhet og gjennomsiktighet er nødvendige forutsetninger i arbeidet mot korrupsjon, skatteunndragelser og annen økonomisk kriminalitet. Brønnøysundregistrene har foreslått å begrense tilgang til og bruk av opplysninger om eierskap.
Kan næringsministeren bekrefte at det i Norge skal være en åpent tilgjengelig aksjebok, der både ultimat eier og børsnotert selskap er søkbart, og hvilken prosess legger statsråden opp til for å innhente relevant og nødvendig informasjon i saken før endelig beslutning treffes?
Begrunnelse:
Nærings- og fiskeridepartementet ba Brønnøysundregistrene utrede hvordan Stortingets vedtak om opprettelsen av et digitalt offentlig tilgjengelig eierregister kan gjennomføres. Rapporten fra Brønnøysundregistrene anbefaler begrensninger i offentlighetens tilgang til og bruk av slike opplysninger.
Innsynsrett og ytringsfrihet er under press i mange land. Åpenhet om eierskap er blant annet viktig for å sikre reell konkurranse, for å ha kjennskap om hvem en handler med, for kjennskap til beslutningstakeres egeninteresser og som verktøy for å motarbeide ulovligheter. Erfaring viser at avsløringer om kritikkverdige forhold ofte kommer etter tips fra informerte enkeltpersoner eller organisasjoner. Det er derfor avgjørende at denne informasjonen ikke begrenses til utvalgte grupper
Åpenhet om eierskap er satt på dagsorden internasjonalt, blant annet av G20 og EU. Financial Action Task Force (FATF) har kritisert Norge, blant annet fordi data om aksjonærer er uverifiserte, ikke oppdaterte, og mangelfulle.
Svar
Monica Mæland: Stortinget har bedt regjeringen om å etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015. Stortingets anmodningsvedtak følges opp av Nærings- og fiskeridepartementet i samråd med Finansdepartementet. Som et ledd i oppfølgingen har Brønnøysundregistrene utarbeidet rapporten ”Elektronisk aksjeeierbok i Altinn”. Rapporten er nå til vurdering i departementet.
Regjeringen har foreløpig ikke besluttet hvilken løsning som skal etableres for å følge opp Stortingets anmodningsvedtak. Rapporten ”Elektronisk aksjeeierbok i Altinn” skisserer én mulig løsning.
Hovedmålet med arbeidet er å få på plass en løsning som sikrer økt åpenhet om hvem som er eiere av aksjeselskaper. Samtidig mener jeg at man ved valg av løsninger også må sikre at hensynet til personvern ivaretas på en god måte. Avveiningen mellom åpenhets- og personvernhensyn er blant de temaene jeg vil vurdere nærmere i det videre arbeidet med å få på plass en løsning i tråd med Stortingets anmodningsvedtak.
Opplysninger i aksjeeierboken er etter gjeldende regelverk offentlig. Enhver kan kreve å få utskrift av aksjeeierboken fra selskapet. Jeg vil understreke at forslagene i Brønnøysundregistrenes utredning ikke innebærer noen innstramming. Tvert imot er det forslag i rapporten som vil kunne gjøre det vesentlig enklere å skaffe opplysninger om aksjeeiere.