En viktig satsning i perioden 2018 - 2019 har vært et gravejournalistisk prosjekt med et lite, spesialisert team av internasjonale gravejournalister . Hensikten med prosjektet er å undersøke og avdekke bruk av skatteparadiser i konsernstrukturene hos noen av de største olje og gruveselskapene og tech-selskapene i verden. Prosjektet løper over perioden 2018- 2019. I 2019 arbeidet PWYP Norge videre sammen med de internasjonale gravejournalistene. Det innsamlede materialet har resultert i en database med tilhørende visualiseringer, som blant annet viser kompleksitet og grad av hemmelighold i selskapene. Gjennom 2019 har vi arbeidet videre med en rapport om funnene, og rapporten med databasen er planlagt lansert i 2020.
En annen viktig satsning i 2019 har vært et målrettet og strategisk politisk arbeid og møtevirksomhet opp mot politiske partier, ungdomspartier, og kommuner. Der vi tidligere brukte tid på å beskrive og forklare tiltaket ULLR, har møtene i stor grad nå endret form til å diskutere hvordan tiltaket kan innføres og benyttes på best mulig måte, samt andre tiltak.
Gjennom målrettet og strategisk politisk arbeid gjennom hele 2019 har vi lykkes i å engasjere politikernes interesse for PWYP Norges åpenhetstiltak.
Kunnskapsproduksjon
PWYP Norge publiserte i 2019 en næringsveileder særlig rettet mot nettopp næringslivet . I rapporten forklarer vi at Utvidet land-for-land-rapportering (ULLR) er et tiltak for å likestille alle bedrifter og sørge for at nøkkeltall rapporteres for hvert enkelt land hvor selskapet har tilstedeværelse. Grunnlaget for rapporteringen må være finansregnskapet - noe annet alternativ for rapportering gir ikke tillitvekkende informasjon til samfunnet. For å gi mening må opplysningene rapporteres slik de inngår i konsernregnskapet - før eliminering. Elimineringer må derfor rapporteres separat.
Vi publiserte også en sammendragsrapport om hvorfor åpenhet og beskatning av multinasjonale selskap, på linje med innenlandske skattebetalere, er viktig for konkurransen i næringslivet. Vi forklarer hvordan tre enkle skattemekanismer er de eneste som trengs for å likestille beskatning av multinasjonale selskaper med nasjonale selskaper . De tre mekanismene er presise, da de retter seg mot bestemte transaksjonsklasser og er ikke basert på parametere eller estimater. Et hvilket som helst land kan ta i bruk disse mekanismene da de kun medfører endringer i den interne skattekoden. Mekanismene er unike, fordi ingen land som vedtar dem vil utnytte eller påvirke andre lands skattegrunnlag.
Antologien Making Transparency Possible: An Interdisciplinary Dialogue ble utgitt i samarbeid med Norad og Norges forskningsråd ved Finansmarkedsfondet og bygger på en rekke konferanser de siste årene. I første del av boka forteller gravende journalister om arbeidet for å avsløre korrupsjon og finansflukt. Varslere i noen av de mest kjente sakene forteller sin historie, mens advokater og revisorer forklarer hva som må gjøres med lovverket. Den andre delen av boka består av analyser av korrupsjonsavsløringer og illegitim finansflyt . Forfatterne belyser tema som verdien av gravejournalistikk, nye journalistiske metoder, mangelfull beskyttelse av varslere og utdanning av gravejournalister.
PWYP utviklet «Diskusjonsnotat om utvidet land- for- land rapportering som offentlig innkjøpskriterium for norske kommuner». Diskusjonsnotatet beskriver formålet med å bruke utvidet land-for-land-rapportering som et krav i offentlige anskaffelser. Hensikten er å likestille selskaper med og uten interne grenseoverskridende transaksjoner og å bedre kontrollen med det offentliges ressurser og sikre mer kostnadseffektiv kontroll. PWYP Norge ønsker at diskusjonsnotatet skal brukes som et grunnlag for en dialog omkring hvordan kravet kan tas inn i norske kommuner.
For femte år på rad har PWYP Norge analysert Equinors regnskap under land-for-land-forskriften. Rapporten er skrevet av Frian Årsnes/PWYP Norge. Koblingen mellom skatteutgiftene og betalte skatter mangler fortsatt, og uklarhetene i skattene som Equinor rapporterer, viser at dette er sårt tiltrengt.
PWYP Norge ferdigstilte i 2019 også en såkalt MOOC – et «Massive Online Open Course», med et gjennomgående fokus på finansmarkedene og informasjonsasymmetri. Resultatet er en allment tilgjengelig MOOC på plattformen Open edX, som er åpent tilgjengelig for 20 000 000 brukere verden over.
I 2019 har PWYP Norge skrevet 1 kronikk, kommentert den nyutviklede GRI-rapporten (Global Reporting Initiative), levert to høringsuttalelser og sendt 13 nyhetsbrev, 11 norske og 2 engelske.
PWYP Norge publiserte 9 videoer fra konferansen «3rd Making Transparency Possible 2019 – Interdisiplinary Dialogues» og masterkurs på OsloMet.
PWYP Norge ble i 2019 valgt inn som medlem i rådet i «Open Government Partnership» (OGP). Her har vi kommet med anbefalinger for åpenhetstiltak og prosesser for økt åpenhet i offentlig forvaltning i Norge . Det ble gjennomført tre møter i OGP i løpet av året.
Les mer hva PWYP Norge har bidratt med på veien mot større finansiell åpenhet og skatterettferdighet i vår informasjonsrapporter med regnskap, som du kan laste ned her: