- We publish what we pay

Bidrar Statoil til utvikling i Angola? Deler av panelet under møtet i Stortinget. F.v: Alves da Rocha (Det katolske universitetet i Luanda), Aslak Orre (CMI), Tove Stuhr Sjøblom (Statoil) og Elias Isaac (Open Oil Society). Foto: Christine Amdam

Det sa Statoil om sine utbetalinger til Angola under et møte i Stortinget denne uken. Statoil må derimot ta mer ansvar for å bekjempe korrupsjon i landet, mener en representant fra sivilsamfunnet i Angola.

Fellesrådet for Afrika har i samarbeid med Chr. Michelsens Institutt (CMI) arrangert en serie seminarer og debatter om Statoils investeringer i Angola denne uken. Med dette ønsker de å sette søkelys på om norske investeringer bidrar til utvikling i et korrupt land som Angola. Statoil betaler rundt 30 millioner kroner i skatt til Angola i året, som er mer enn hva Norge betaler i bistand. Angola er et viktig land for Statoil, og rundt 10 prosent av all olje Statoil produserer kommer herfra. De har vært i Angola i mer enn 20 år. 

Rapporteringskrav

Blant deltagerne i panelet på Stortinget satt Tove Stuhr Sjøblom som er Statoils seniorvisepresident sør for Sahara. Hun fortalte at det er viktig for Statoil å publisere hva de betaler. På spørsmål om hvor offentligheten kan se disse betalingene svarer hun at Statoil kun overfører penger til en sikker bankkonto i Angola.

PWYP Norge ønsker å få på plass en utvidet land-for-land rapportering som gjør det enda lettere å følge pengestrømmene. Hvis Norge får på plass denne loven må Statoil følge de tre gjenstående elementene, og det vil bli lettere å se hva de betaler.

Les: ”Så nær er vi utvidet land-for-land rapportering.”

Skjult eierskap

Elias Isaac, landdirektør i Open Society Angola, er på besøk i Norge i anledning konferansen. Han hadde en klar beskjed til Statoil:

- Dere må ta mer ansvar for å bekjempe korrupsjon.

I Angola er det ikke ulovlig med anonyme selskaper. I Dagens Næringsliv kan vi lese at Statoil igjen får en ny partner i landet som de ikke kjenner til. Statoil har tidligere gjennom nøye undersøkelser prøvd å finne ut hvem som er eiere av partnerselskapene i landet, uten hell. Angolanske myndigheter får utenlandske investorer til å inngå partnerskap med nasjonale selskaper via det statlige selskapet Sonogol. Eierne av de anonyme selskapene kan ha relasjon til regjeringen i landet, og man vet derfor ikke hvor deler av utbyttet fra utvinningen havner.

- Jeg mener at Statoil bør gå foran som en god rollemodell. Det er ikke lov med skjult eierskap i Norge, og de bør derfor ikke akseptere dette i Angola heller. Statoil har gjort et valg; de driver business, sa Isaac.

Han legger til at Angolanske myndigheter også har et ansvar. Sjøblom fra Statoil svarer med at de følger myndighetenes avgjørelser på om kontraktene skal være åpne eller ikke.

- Oljen tilhører ikke oss. Vi vet ingenting, og oljepengene kommer ikke borgerne i Angola til gode slik oljepengene kommer norske borgere til gode, sa Isaac.

Les kronikk i Dagens Næringsliv signert Elias Isaac og Magnus Flacke, daglig leder i Fellesrådet for Afrika. 

Tiltak i Angola

Tove Stuhr Sjøblom fortalte om hvilke tiltak Statoil gjør for å kunne bidra til utvikling i landet. Statoil har 50 medarbeidere i Angola og 40 av dem er lokale.

- Vi prøver å skape arbeidsplasser for de lokale blant annet ved å støtte høyere utdanning. Men korrupsjon er en stor utfordring i Angola. Vi kan ikke endre Angola, men vi prøver å gjøre forretninger på en god måte, sa Sjøblom.

Alves da Rocha fra det katolske universitetet i Luanda i Angola satt også i panelet. Han trakk fram at det har vært noe positiv utvikling i Angola, spesielt etter at det ble fred i 2002. Angola har hatt mye å bygge opp etter 40 år med krig. Han forklarte at myndighetene har klart å gjøre noe positivt med oljepengene, og blant annet satset på infrastruktur i landet.