En nødvendig åpenhetslov for utvinningsindustrien er på trappene i Norge, men mektige interesser forsøker å stoppe den, sier åpenhetsnettverket PWYP Norge.
Det mest overraskende er at statseide Statoil, som man skulle tro ønsker mer like konkurransevilkår for selskaper, ser ut til å forsøke å kvele loven og slik ende med å hjelpe sine verste konkurrenter.
Vi bør kunne forvente at Statoil ikke skal være en pådriver for å ødelegge et effektivt verktøy for å forbedre innsynet, redusere korrupsjon, og bedre statsinntekter som kan føre til utvikling og forbedre livene til millioner av mennesker som lever i fattigdom_, sier gen. sekr. i PWYP Norge, Mona Thowsen. Høringsfristen for den foreslåtte norske åpenhetsloven om utvidet land-for-land rapportering utløp den 2. august.
Loven vil pålegge utvinningsselskaper å rapportere om virksomhet for hvert land de opererer i, for å bidra til større åpenhet om betalingsstrømmer og hindre korrupsjon og kapitalflukt fra fattige, ressursrike land. Konkurranseforholdene vil også bli mer like mellom selskaper fordi alle må rapportere lik informasjon. Men sterke interesser er i sving for å begrense lovens krav til selskapenes rapportering. Oljelobbyorganisasjonen American Petroleum Institute (API) i USA, presset nylig det amerikanske rettssystemet til å utsette innføringen av minstestandarden for en åpenhetslov.
Samtidig hevder "Statoil i sitt innspill" i "den norske høringsprosessen" at API-saken har gjort at åpenhetsloven i USA er ”kjent ugyldig” og at Norge derfor ikke bør innføre en slik lov. Det er to ting som er problematiske her. Det første er at Statoil påstår at åpenhetsloven i USA er opphevet av amerikansk rettsvesen. Dette er feil. Loven står ved lag.
"Securities and Exchange Commission (SEC) har fortsatt et lovpålagt mandat til å utvikle og implementere regelverket". Selskapene må "forberede seg" på å legge tallene på bordet. API greide riktignok å trenere saken, ved at det amerikanske finanstilsynet må se på mulige "justeringer". Derfor er det også problematisk at Statoil bruker dette som et argument for å ikke utvikle norske regler på området. Særlig fordi de slik støtter sine verste konkurrenter, selskaper som bidrar til en nedadgående spiral med stadig mindre åpenhet og stadig mindre skattebetalinger til både eierland og ressursland. Statoil rapporterer allerede noe lignende utvidet land-for-land, men uten å ta det inn i noter til regnskapet, og dette selskapet skal derfor ikke ha problemer med å tilpasse seg loven.
Enkelte grupper som fremstår som eksperter i det offentlige rom har sterke egeninteresser å ivareta. I beste fall har Statoil misforstått kjennelsen, sier Thowsen.
Dersom Statoil eller andre oljeselskap imidlertid sitter på informasjon om utfallet av saken, før den er ferdig i det amerikanske rettssystemet, vil det være interessant om de kan fortelle mer om dette til offentligheten_, fortsetter hun. Land-for-land-rapportering er vedtatt i EU og vil bli implementert i EUs 27 medlemsland.
Bakgrunn: Det Amerikanske Petroleumsinstituttet (API) reiste i oktober 2012 søksmål mot det amerikanske Finanstilsynet SEC.
Målet var å få fjernet seksjon 1504 av loven Dodd Frank Wall Street Reform og Consumer Protection Act (2010), som krever at olje- og g ruveselskaper som er børsnotert i USA offentliggjør utbetalingene de foretar til myndigheter, for å få en slutt på hemmeligholdet i oljeavtaler. Som et resultat av denne loven må Statoil og andre selskaper som er notert på børsen i New York, NYSE, opplyse landspesifikke og prosjektspesifikke betalinger til myndigheter i alle land de opererer i. Statoil, som en del av API, var opprinnelig et av oljeselskapene som var med på forsøket på å få opphevet Section 1504.
Det norske selskapet, som er 67 % statseid, kom dermed under press fra åpenhetsgrupper fordi de har sagt at de støtter anti-korrupsjonslovgivning, samtidig som de ikke distanserte seg offentlig fra søksmålet som tok sikte på å fjerne de nye åpenhetslovene fra amerikanske lovbøker. PWYP Norge og Global Witness utfordret da Statoil på å distansere seg fra søksmålet mot den amerikanske åpenhetsloven. Norske Statoil tok da formelt avstand fra søksmålet den amerikanske oljeindustrien står bak. Statoils tidligere utydelighet om sitt standpunkt i søksmålet var en potensiell flause for Norge, som på tidspunktet var vertskap for en åpenhetskonferanse. BP, Exxon, Royal Dutch Shell og Chevron høstet kritikk fordi de deltok i EITI-diskusjonene i Oslo, om å forbedre innsyn og åpenhet i utvinningsindustrien og parallelt kjempet for å få fjernet de amerikanske åpenhetslovene i Washington.
Shell og andre europeiske oljeselskaper kritiseres stadig for sin lobbyvirksomhet for å svekke tilsvarende lover i EU. I Norge har få stilt spørsmålstegn ved interesseblokkene som forsøker å hindre åpenhetsloven gjennomført. (Foto: Ole Jørgen Bratland/Statoil)