Finansministeren bekrefter at reglene som skal motvirke uønsket skattetilpasning ikke vil motvirke uønsket skattetilpasning i sitt svar til skriftlig spørsmål fra Snorre Serigstad Valen (SV).
Finansdepartementet fastsatte etter den siste høringsrunden om land-for-land rapportering (LLR) de hittil siste endringene i forskriften. PWYP Norge påpekte at skatteparadisene er nå fullstendig beskyttet. Forskriften var utformet slik at det ble pålagt begrensninger ved å bruke en formulering som gir vid tilgang til å omgå rapporteringen.
I et åpent brev til Kontroll- og konstitusjonskomiteen varslet PWYP Norge at Stortingets anmodningsvedtak om "synliggjøring av uønsket skattetilpasning" ikke er fulgt opp av Finansdepartementet.
Finansdepartementet avviste at forskriften beskytter skatteparadiser. PWYP Norge viste i et svarinnlegg hvordan forskriften er utformet slik at den gjør det.
Svar fra Finansministeren
Snorre Valen (SV) har sendt et skriftlig spørsmål til Finansministeren om hvorfor forskriften som skal virke mot skatteparadiser er skrevet slik at den ikke gjør det.
Les: Stemmer det at du har gjort dette her, Finansminister?
PWYP Norge mener at Finansministerens svar er irrelevant fordi hun omtaler andre ledd i paragrafen, i stedet for det leddet hun ble spurt om.
Begrunnelse for hvorfor Finansministerens svar er irrelevant
Finansministerens formulering 1: ”Gitt at betalingene må rapporteres, inneholder det norske regelverket også særlige krav til opplysninger om bl.a. investeringer, salgsinntekt, produksjonsvolum og kostnader. Hensikten med de utvidede kravene er å belyse rapporteringspliktiges betalinger til myndigheter opp mot foretakets uttak av naturressurser i det aktuelle landet.”
PWYP Norges kommentar: Det er ”enkel land-for-land rapportering” (”enkel LLR”) som har som hensikt å belyse rapporteringspliktiges betalinger til myndigheter. Hovedformålet med ”enkel LLR” er det samme som EU-regelverket, å sammenstille betalinger og mottak av skattebetalinger for å synliggjøre potensiell korrupsjon.
De utvidede kravene (”utvidet land-for-land rapportering, ”Utvidet LLR”) handler ikke om å belyse de rapporteringspliktiges betalinger til myndigheter, men inkluderer å belyse uttak av naturressurser OG potensiell skatteomgåelse i den forbindelse. Potensiell skatteomgåelse kan man ikke avdekke med mindre investeringer, inntekt, produksjonsvolum og kostnader rapporteres for ALLE land, UAVHENGIG av om det er betalinger til myndighetene eller ikke. Det er derfor det er så viktig å oppheve bindingen mellom skatter rapportert etter §4, 2. ledd og den utvidede rapporteringen etter §4, 3.ledd.
Finansministerens formulering 2: ”Formålet med LLR-regelverket er som kjent også å bidra til økt åpenhet om foretakenes skatteposisjonering”.
PWYP Norges kommentar: Formålet med ”enkel LLR” er ikke å ”bidra til økt åpenhet om foretakenes skatteposisjonering”. Det er kun ”Utvidet LLR” som kan ”bidra til økt åpenhet om foretakenes skatteposisjonering”, men for at utvidet LLR skal kunne bidra til økt åpenhet om skatteposisjonering så må de utvidede kravene; investeringer, inntekter, produksjon og kostnader; rapporteres for ALLE land, uten unntak slik diskutert ovenfor. Det er dette som er utvidet LLR.
Finansministerens formulering 3: ”I forskriften § 5 tredje ledd er det derfor fastsatt i alt ni særnorske krav til konsernrapportering. Disse kravene gir på selvstendig grunnlag bred informasjon om skatteposisjonering, og er derfor ikke å anse som tilleggsinformasjon til kravene i § 4. Opplysningskravene etter § 5 tredje ledd gjelder uavhengig av den beløpsmessige grensen i § 4 tredje ledd”.
PWYP Norges kommentar: Finansministerens formulering er irrelevant fordi paragrafen hun viser til ikke er en del av de utvidede kravene som skal bidra til å avdekke skatteposisjonering (investeringer, inntekter, produksjon og kostnader). Hun svarer dermed med en paragraf som er irrelevant for spørsmålet.
Les hele PWYP Norges argumentasjonsrekke i vårt åpne brev til Finanskomiteen: