PWYP Norges åpenhetskrav og argumenter får massiv støtte fra andre høringsinstanser, herunder Finans Norge, Den norske Revisorforening, Mediebedriftenes Landsforening, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund.
Den 7. desember gikk fristen ut for å levere høringssvar om evalueringsrapporten ”Evaluering av LLR-regelverket” som var utarbeidet av revisjonsselskapet Deloitte AS. Bakgrunnen var at Finansdepartementet outsourcet evaluering av LLR regelverket til revisjonsselskapet, som gjennomførte en spørreundersøkelse med fire dagers svarfrist). Revisjonsselskapet Deloitte foreslår å splitte regelverket (uten å forklare hva som skulle være fordelen (for hvem?), med det. Finansdepartementet sendte så forslaget på høring.
Det ble levert 33 høringssvar hvorav var 23 innspill med merknader. Av 23 høringssvar med merknader støttet 18 av høringssvarene PWYP Norges åpenhetskrav.
Høringsbrev, høringsnotat, alle høringsinstanser og alle høringssvar er tilgjengelige på Finansdepartementets nettsider her.
Massiv støtte
I sitt høringsinnspill argumenterte PWYP Norge at rapporten ikke evaluerer, og heller ikke kan evaluere, målsetningen om å synliggjøre skattetilpasning fordi mekanismen for en slik synliggjøring fremdeles ikke er på plass.
PWYP Norge mente i sitt høringssvar at det ikke er behov for å skille mer mellom regelverket for synliggjøring av betalinger til myndigheter versus regelverket for synliggjøring av uønsket skattetilpasning – regelverkene er adskilt allerede.
PWYP Norges anbefaling til Finansdepartementet var tydelig: Slutt å tull, gjør rapporteringsplikten etter §4, 3. ledd uavhengig av materialitetsgrensen i §4, 2. ledd. Dersom det er ønskelig å få flere selskaper til å rapportere etter utvidede land-for-land regler og allmenngjøre forskriften for alle selskaper over materialitetsgrensen og la utvinningsselskapene og skogselskapene kun rapportere ett ekstra tall utover det alle andre må gjøre: produksjon. Dette fikser både synliggjøring av uønsket skattetilpasning og sørger for at det kun finnes ett regelverk å forholde seg til.
Les: Finansdep_horingsbrev_LLRevalueringenDeloitte_PWYPNorge09NOV2017.pdf
Høringsinstanser som støtter PWYP Norges argumenter - en oppsummering
Positiv bevegelse
Den norske Revisorforening har samme mening som PWYP Norge når det gjelder materialitetsgrensen som fungerer som unntak for å rapportere fra skatteparadiser. Den norske Revisorforening mener at materialitetsgrensen bør oppheves og skriver følgene i sitt høringssvar:
”Vi mener derfor at unntaksbestemmelsen bør oppheves. Det særnorske kravet i forskriften § 4 tredje ledd er viktig for å sette betalingene i sammenheng, herunder synliggjøre uønsket skattetilpasning. Dersom vesentlighetsgrensen oppheves, vil også filialer være omfattet av rapporteringsplikten, noe vi mener er hensiktsmessig. I dag blir filialer utelatt fra LLR dersom betalingene ikke overstiger 800 000 kroner.
Dersom departementet mener det er behov for en unntaksbestemmelse, bør det vurderes å knytte den opp mot andre kriterier enn «betalinger» alene.”
Den norske Revisorforening mener at for å skape større åpenhet rundt uønsket skattetilpasning bør LLR gjelde for alle foretak uavhengig av bransje.
Den norske Revisorforening støtter ikke Deloittes forslag om å splitte regelverket. I stedet anbefaler de å fjerne materialitetsgrensa:
”Vi er usikre på om et skille vil synliggjøre skattetilpasninger og anbefaler derfor ikke dette. En bedre synliggjøring av uønsket skattetilpasning, mener vi kan oppnås ved å fjerne vesentlighetsgrensen i forskriften § 4 annet ledd og at rapporteringskravene ikke begrenses til foretak som driver utvinning av ikke-fornybare naturressurser. Videre bør opplysningskravene i forskriften § 4 tredje ledd første punktum også gjøres gjeldende for konsernrapporteringen som følger av forskriften § 5 tredje ledd. ”
Les høringssvar fra Den norske Revisorforeningen:
Norske Finansanalytikeres Forening anerkjenner at analytikere og investorer kan finne nyttig tilleggsinformasjon i LLR, men LLR i sin nåværende form er dog av noe begrenset verdi for analytikere:
“Analytikere og investorer kan finne nyttig tilleggsinformasjon i land-for-land rapporteringen. I stor grad sees dette opp mot investorers økende fokus på bærekraft, hvilket nå også i større grad implementeres i tilknytning til selskapsanalyser hos investeringsbanker”.
Frykter dobbeltrapportering
Økokrim mener i sitt høringssvar at unntaksmuligheter for å ikke rapportere fra skatteparadiser bør oppheves:
”Unntaket fra rapporteringsplikten når betalinger til myndigheter ikke overstiger NOK 800.000, jf. forskriften § 4 første og tredje ledd, innebærer at det i praksis rapporteres iht. § 4 tredje ledd for virksomhet i lavskatteland i betydelig mindre omfang enn hensynet bak reglene skulle tilsi. Vi mener at denne rapporteringsplikten er viktig for å se betalinger i sammenheng og synliggjøre uønsket skattetilpasning. Etter vårt syn bør unntaket oppheves.”
Økokrim støtter heller ikke Deloittes forslag om å splitte regelverket og skriver følgende:
”LLR-rapportering omhandles i flere bestemmelser. For de rapporteringspliktige antar vi at det har en verdi i seg selv at rapporteringskravene samordnes mest mulig. Betaling til myndigheter og uønsket skattetilpasning henger sammen. Vi antar at to separate regelsett vil føre til dobbeltrapportering. Etter vårt syn bør de to regelverkene ikke skilles.”
Les høringssvar fra Økokrim her.
Finansnæring for åpenhet
Finans Norges gir i sitt høringsinnspill samme beskjed som PWYP Norge når det gjelder rapportering fra skatteparadis og Deloittes forslag om å splitte regelverket. Finans Norge oppsummerer det slik i sitt innspill:
- ”Vi mener at § 4 tredje ledd i forskrift om land-for-land-rapportering bør endres slik at opplysninger om foretakets investeringer, salgsinntekt, produksjonsvolum og kostnader skal gis uavhengig av om det er plikt til å gi opplysninger om betalinger til myndigheter i det aktuelle landet. Dette vil bidra til å synliggjøre bruk av skatteparadiser til uønsket skattetilpasning.
- "Vi støtter ikke anbefalingen i evalueringsrapporten om å skille regelverket rettet mot betalinger i utvinningsindustrien fra regelverket som er rettet mot å synliggjøre skattetilpasninger, da disse regelverkene henger tett sammen. For at man skal kunne avdekke uønskede skattetilpasninger må betalinger til myndigheter ses i sammenheng med virksomheten i det aktuelle landet.”
Les høringssvar fra Finans Norge:
Global Financial Integrity (GFI) er den amerikanske tanketanken som er ledende på området kapitalflukt. Det er deres tallknusing som legges til grunn i debatten i internasjonale fora og EU. GFI viser til unntaksmuligheter i nåværende forskrift og advarer mot at dersom forskriften ikke fikses kan forskriften gi motsatt resultat, altså at flere selskaper ikke rapporterer fra skatteparadiser, og kommer med følgende forslag:
”As currently written Article 4, paragraph 2 states that “when there is a duty to provide information about payments to authorities, the report shall contain information about the enterprise’s investments, sales income, production volume and costs, broken down by country in which the enterprise operates.” The phrase “when there is a duty to provide” is triggered when a company pays more than 800,000 kr in tax in a single jurisdiction. In the case of a company operating in a tax haven there would be no duty to report on its activities due to a lack of taxes paid. This loophole, which allows a firm to shield its financial activities from view, should be closed in order to provide transparency in all corporation operations regardless of the amount of tax paid so that the spirit of the law is fulfilled.
A simple fix to this issue would be to change the phrase to read “regardless of a duty to provide”. This would make all components of the law, including the sections related to corporate operations in tax havens, consistent with §5, paragraph 3 which indicates companies are required to report their financial activity regardless of the amount of tax they pay. The irony of the current language, if it were to remain unchanged, is that it could actually prompt more companies to create tax haven entities thereby increasing financial opacity within a law meant to achieve the opposite result.”
Les høringssvar fra GFI her.
Investorer vil ha åpenhet
KLP Kapitalforvaltning AS støtter PWYP Norges forslag til endring av forskrift for å synliggjøre uønsket skattetilpasning, og skriver følgende i sitt høringssvar:
”Således er det vanskelig å forstå at et regelverk med formålet om å avdekke skattetilpasning gjennom jurisdiksjoner med lav eller ingen skatt unntar nettopp disse jurisdiksjonene fra kravene til utvidet land-for-land rapportering. For dette formålet er det særdeles relevant å synliggjøre hvor et selskaps aktiviteter ikke utløser en skatteplikt. Det er vanskelig å forene anvendelsesområdet i nåværende land-for-land regelverket med hensikten om å avdekke uønsket skattetilpasning. Vi støtter således PWYP Norges forslag til endring av forskrift for å synliggjøre uønsket skattetilpasning.”
KLP støtter også PWYP Norges syn på kravet om publisering av utvidet land-for-land rapportering.
KLP slutter seg til Norges Finansanalytikeres Forenings høringsuttalelse på temaet regnskapstall og skriver følgende:
”Per dags dato er det en utfordring at tallene for land-for-land rapportering ikke kan avstemmes med selskapene regnskapstall for øvrig. Således er nytteverdien av denne informasjonen foreløpig meget begrenset for finansanalytiske formål. KLP slutter seg til Norges Finansanalytikeres Forenings høringsuttalelse på dette temaet.”
Les høringgsvar fra KLP:
Media vil ha åpenhet
Mediebedriftenes Landsforening viser til samme svakheter i forskriften som PWYP Norge og skriver følgende:
”Bindingen mellom forskriftens §4, 3. ledd og §4, 2. ledd må derfor oppheves. Dette kan enkelt gjøres ved at starten på første setning i forskriftens §4, 3. ledd endres fra «Når det er plikt til å gi opplysninger ...» til «Uavhengig av om det er plikt til å gi opplysninger ...».
LLR- regelverket både kan og bør alminneliggjøres til å inkludere alle selskaper over materialitetsgrensene. Det eneste som utvinningsselskapene behøver rapportere særskilt på er produksjon. Alle andre tall bør rapporteres for samtlige selskaper. ”
Mediebedriftenes Landsforening mener også at rapportering må inngå årsregnskapet:
”En regel om at LLR-tallene tas inn som noter til regnskapet vil kunne erstatte det svært uheldige forslaget om at offentliggjøringen skal overlates til selskapets selv på eget nettsted, og at plikten til å holde tallene tilgjengelige ikke varer lenger enn fem år. Dette siste kommenteres i rapportens punkt 8.4.”
Les høringgsvar fra Mediebedriftenes Landsforening:
Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund mener samme som PWYP Norge i sitt høringssvar at unntaksmuligheter for rapportering fra skatteparadiser må fjernes og skriver følgende:
”I dagens forskrift er det unntak som i praksis undergraver mye av det som var hensikten med en forsterking av regelverket, og som også – slik vi leser det – er i strid med Stortingets anmodningsvedtak. Forskriften opererer med en grense på 800.000 for at rapporteringskravet etter § 4 første ledd skal slå inn. Enda mer problematisk er det at det i § 4 tredje ledd stilles som krav for å oppgi en rekke opplysninger at det «er plikt til å gi opplysninger om betalinger til myndigheter». I praksis utelukker dette rapportering fra de fleste skatteparadiser, noe som åpenbart er uheldig, og som vi også mener er i strid med Stortingets anmodningsvedtak.”
Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund støtter PWYP Norges forslag om at rapporteringen må inngå i årsregnskapet:
”Vi er i det hele tatt svært skeptiske til at LLR-forskriftens rapportering skjer gjennom et eget dokument, formelt frikoblet fra årsregnskapene og hvor opplysningene «…så vidt mulig [skal] hentes fra årsregnskapet», jfr forskriftens § 4, tredje ledd. Vi støtter fullt ut PWYP (Norges) synspunkt om at alle tall i rapportene bør hentes fra de årsregnskap som er fremlagt for revisor. Dette er av stor betydning for at blant andre journalister skal kunne ha verifiserte og sikre tall å bygge på. En egen rapport, hvor bare «enkelte tall» er hentet fra årsregnskapene, er ikke god”
De er også enige i flere av PWYP Norges argumenter presenterte i sitt innspill:
”Vi er enige i PWYP (Norges) påpekning av at rapporten vanskelig kan fylle en viktig del av sin tiltenkte funksjon, nemlig å vurdere om de særnorske rapporteringskravene «som er fastsatt for å bidra til å synliggjøre uønsket skattetilpasning, anses effektive…». Dette er, som PWYP helt riktig påpeker ikke mulig før et regelverk som reelt sett forsøker å fylle et slikt formål rent faktisk er på plass. Det man nå har evaluert er et regelverk som fanger opp et begrenset antall opplysninger innenfor et begrenset virkeområde. Man har altså forsøkt å evaluere noe som ikke finnes. Det er vanskelig.”
Les høringgsvar fra Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund:
Schibsted Media Group slutter seg til høringssvar leverte av Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening:
”Når det gjelder synspunkter på enkeltheten i den evalueringen som er ute på høring så deler vi de innspillene Mediebedriftenes Landsforening har levert, samt felles svar fra Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening.”
Schibsted Media Group trekker frem behovet for like konkurransevilkår i sitt høringssvar:
”Det er på bakgrunn av dette at Schibsted mener det er essensielt å få gjort noe med et skatteregime som skaper høyst ulike konkurransevilkår og som favoriserer de internasjonale gigantene.”
Les høringgsvar fra Schibsted Media Group:
Organisasjonene vil ha åpenhet
Transparency International Norge mener i sitt høringsinnspill at LLR regelverket må harmoniseres og ikke splittes, tall i LLR må kunne gjenfinnes i selskapenes revisorgodkjente årsregnskaper, kresten av rapporteringspliktige må utvides, samfunnsbidrag må eksplisitt inn i forkskriftsteksten, og unntaket for betalinger på under 800.000 kr må fjernes.
TI-Norge støtter PWYP Norges forslag om forskriftsendring og skriver følgende:
«TI Norge stiller seg kritiske til unntaket for betalinger på kr 800.000 til myndigheter, og foreslår at dette fjernes. Dersom Stortingets målsetting om å «synliggjøre uønsket skattetilpasning» skal realiseres, kan man ikke ha en regel der foretakene unngår rapporteringsplikt fra land der de kan ha store inntekter, men ikke betaler skatt, herunder de fleste null- og lavskattland (skatteparadiser).
PublishWhatYouPay Norge foreslår en konkret måte å løse dette på ved at forskriftens § 4, 3. ledd endres fra «Når det er plikt til å gi opplysninger ...» til «Uavhengig av om det er plikt til å gi opplysninger ...». TI Norge støtte dette forslaget.»
Les høringgsvar fra Transparency International Norge:
Redd Barna støtter TJN- Norges og PWYP Norges høringsinnspill og oppfordrer til at LLR- regelverket harmoniseres, ikke deles opp, LLR utvides til alle sektorer og at forskriften fjerner det eksisterende «skatteparadissmutthullet»:
"At regelverket i dag er slik at selskapene ikke behøver å rapportere fra land hvor de betaler under 800.000 kroner i skatt til myndighetene er helt uforståelig. At man betaler lite skatt er jo nettopp insentivet selskapet har for å benytte seg av skatteparadis! Vi anbefaler dermed, i tråd med PWYPs forslag, at bindingen mellom forskriftens §4,3. ledd og §4,3. ledd oppheves slik at selskapene må rapportere: «uavhengig av om det er plikt til å gi opplysninger om betalinger til myndighetene ...» "
Les høringgsvar fra Redd Barna:
Changemaker støtter i sitt høringssvar PWYP Norges sitt forslag om å gjøre rapporteringsplikten etter § 4, 3. ledd uavhengig av materialitetsgrensen i §4, 2. ledd., og skriver følgende:
”På bakgrunn av dette anbefaler komiteen om å støtte PWYP sitt forslag om å endre §4, 2. ledd til:
«Uavhengig av om det er plikt til å gi opplysninger om betalinger til myndigheter, skal rapporten også inneholde opplysninger om foretakets investeringer, salgsinntekt, produksjonsvolum og kostnader, fordelt på de enkelte land hvor virksomhet.»
En slik endring vil kunne tette et stort hull i regelverket dom i dag ikke fanges opp, ved at selskaper i dag ikke behøver å rapportere fra skatteparadiser dersom de betaler mindre enn 800000 i skatt til myndighetene i landet. Det er åpenbart at selskaper vil kunne ha store inntekter i skatteparadis, uten å betale skatt der.”
Changemaker støtter ikke forslaget fra Deloitte om å holde regelverket knyttet til skatteformål og land-for-land-regelverket for utvinningsindustri adskilt og argumenterer for at alle sektorer bør rapportere LLR.
Les høringgsvar fra Changemaker:
Kirkens Nødhjelp stiller seg bak høringsinnspillene til TJN-Norge og PWYP Norge. I sitt høringsinnspill mener Kirkens Nødhjelp at forskriften bør utvides til å gjelde alle sektorer, departementet bør vurdere å senke grensen i omsetning og at LLR rapporteringen inkluderes som en note til regnskapet. KN viser til PWYP Norges høringsuttalelse om å endre forskriften slik at selskap må rapportere fra alle land:
"Forskriften bør endres slik at selskap må rapportere fra alle land der de har virksomhet uavhengig av om det betales skatt der. Det vises her til PWYPs høringsuttalelse om å endre §4, 3l ledd. Det vil gjøre det enkelre å avdekke uønsket skattetilpasning."
Les høringgsvar fra Kirkens Nødhjelp:
Tax Justice Network - Norge støtter PWYP Norges forslag om formulering av LLR forskriften og skriver følgende:
”Selskaper kan ha store inntekter i skatteparadis, uten å betale skatt der. Det er derfor svært uheldig at forskriften ikke pålegger selskaper å vise inntekter i land hvor de betaler under 800.000 kroner i skatt til myndighetene. Dette har blitt kjent som «skatteparadissmutthullet» i land-for-land-rapporteringen. Denne betingelsen bør fjernes. Altså bør rapporteringsplikten etter §4, 3. ledd være uavhengig av materialitetsgrensen i §4, 2. ledd. Vi støtter dermed PWYP Norges forslag om å endre §4, 3. ledd til: «Uavhengig av om det er plikt til å gi opplysninger om betalinger til myndigheter, skal rapporten også inneholde opplysninger om foretakets investeringer, salgsinntekt, produksjonsvolum og kostnader, fordelt på de enkelte land hvor virksomhet.»”
Tax Justice Network - Norge mener også at LLR bør utvides til alle sektorer, og støtter ikke Deloittes forslag om å splitte forskriften.
Les høringgsvar fra Tax Justice Network - Norge:
Fellesrådet for Afrika støtter PWYP Norges forslag om endringer i LLR-regelverket, men ikke Deloittes forslag om å splitte regelverket og skriver følgende:
"Vi viser til Tax Justice Network - Norge og Publish What You Pay Norge sine høyringsinnspel, som i stort oppsummerer Fellesrådet for Afrika sine innvendinger. Vi tillet oss likevel å summere vårt hovudbodskap og innspel til det vidare arbeidet med rapporteringa.
1. Rapporteringskretsen må utvides for at LLR skal fungere etter sitt opphavlege formål om å hindre aggressiv eller ulovleg skatteplanlegging. Det er synd at evalueringa ikkje tek stilling til dette, gitt signal frå departementet. Samtlige sektorar bør innlemmas i rapporteringa.
2. Vi støtter PWYPs forslag til korleis smutthol i rapporteringa kan tettast.
3. Endringar i rapporteringa bør på dette tidspunktet handle om harmonisering, vegleiing og tydeleggjering, ikkje oppsplitting etter delformål.”
Les høringgsvar fra Fellesrådet for Afrika her.
Skatteetaten vil ha åpenhet
Skattedirektoratet skriver i sitt høringsuttalelse at regionavdeling har i sin tid støttet implementering LLR og utvidet rapporteringsplikt:
”Regionavdelingen i Skattedirektoratet har gått gjennom kap 6 i evalueringsrapporten om LLR. Regionavdelingen har i sin tid støttet implementering LLR og utvidet rapporteringsplikt. De har imidlertid ingen kommentarer til evalueringsrapporten utover at implementering av LLR har gitt noe preventiv effekt for synliggjøring av aggressiv skatteplanlegging i tillegg til eventuell hindring av økonomisk kriminalitet.”
Les høringgsvar fra Skattedirektoratet her.
Fagforeningene vil ha åpenhet
Industri Energi støtter PWYP Norges forslag som kan rette opp hullene i eksisterende LLR-forsrkift. Industri Energi skriver følgende i sitt høringssvar:
”PWYP Norge har to konkrete forslag som kan rette opp mangelen, og Industri Energi støtter desse.
i.Forskriftens §4, 3. ledd endres FRA «Når det er plikt til å gi opplysninger om betalinger til myndigheter, skal rapporten også inneholde opplysninger om foretakets investeringer, salgsinntekt, produksjonsvolum og kostnader, fordelt på de enkelte land hvor virksomhet.» og TIL «Uavhengig av om det er plikt til å gi opplysninger om betalinger til myndigheter, skal rapporten også inneholde opplysninger om foretakets investeringer, salgsinntekt, produksjonsvolum og kostnader, fordelt på de enkelte land hvor virksomhet.»
ii.ULLR – utvidet land for land rapportering (§4, 3. ledd) oppgis i note til finansregnskapet, samtidig som det er frivillig om LLR – land for land rapportering (§4, 1. og 2. ledd) gjøres i samme note eller i egen rapport med henvisning fra årsrapporten.”
I tillegg stiller Industri Energi spørsmålstegn ved legitimitet til forfatter av evalueringsrapporten, støtter ikke Deloittes forslag om å splitte rapporten. Industri Energi mener også at og at utvidet land-for-land rapportering kan og bør allmenngjøres til å inkludere alle selskaper over materialitetsrensene.
Les høringssvar fra Industri Energi:
LO påpeker i sitt høringssvar at de i flere høringssvar har fremmet ”behovet for en utvidelse av rapporteringen til også å gjelde andre sektorer”. LO støtter ikke Deloittes forslag om å splitte rapporteringen og skriver følgende:
”Slik LO ser det vil den enkleste måten å innfri Stortingets målsetting på, være at norske selskaper som har virksomheter i flere land, tar med en note til årsregnskapet som viser inntekter, kostnader og betalt skatt til hvert enkelt land hvor selskapet har virksomhet. Dette gjøres i stedet for å lage en helt egen rapport. Utvinningsselskaper må i tillegg rapportere på produksjon.”
Les høringssvar fra LO:
Oljebransjen, NHO og Norsk Hydro ønsker "harmonisering" og er mot "særnorske" krav
Norsk olje og gas mener at det norske regelverket bør harmoniseres med internasjonale regler og særlig EU regelverk, og at det er uheldig med særnorske rapporteringskrav etter LLR-forskriften:
”Norsk olje og gass deler dette synet ig er av den oppfatning at regelverket slik det nå er utformet med de seneste endringene fra 2017, må få tid til å virke før det foretas ytterligere endringer. Rapporteringsplikten er allerede omfattende, og etter Norsk olje og gas sin oppfatning er det viktig i den videre utforming av det norske regelverket at dette er harmonisert med internasjonale regler på dette området og da særlig EUs regelverk. Det er uheldig med særnorske rapporteringskrav etter LLR-forskriften.”
Les høringssvar fra Norsk olje og gas:
NHO peker på at evalueringer ikke omfatter siste endringene i LLR-forskriften, og at norske regler bør ikke går lenger, og stiller spørsmål ved behov for endringer:
”NHO er imidlertid svært opptatt av at norske regler om land-for-land-rapportering ikke går lenger enn det som følger av internasjonale forpliktelser og tilsvarende regelverk i land det er naturlig å sammenligne seg med, og at opplysninger som ikke er egnet for offentliggjøring, heller ikke benyttes ut over sitt formål (utveksling mellom skatteadministrasjoner). ”
”Vi mener derfor at det kan stilles spørsmål ved om behovet for nye endringer, eventuelt mener vi at ytterligere endringer i land-for-land regelverket bør utsettes til en ser effekten av de endringene som ble gjort i 2017.”
Les høringssvar fra NHO:
Norsk Hydro påpeker i sitt høringssvar at evalueringen ikke omfatter siste endringer i LLR forskriften, og at disse endringene som ble fastsatt desember 2016, innebærer betydelige tilleggskrav til rapportering:
”Disse endringene innebærer for Hydro, som har begrenset aktivitet innen utvinning, betydelige tilleggskrav til rapportering. Denne økte byrden og kompleksiteten i rapporteringsforpliktelser burde vært omfattet av evalueringen. Av Hydros 230 juridiske enheter er det bare to som direkte kommer inn under formålet med land- for land-forskriften. Likevel må det gis omfattende informasjon for alle de 230 selskapene – informasjon som det ikke hadde vært nødvendig å samle inn og offentliggjøre hvis Hydro ikke hadde datterselskaper innen utvinningsindustri.”
Les høringssvar fra Norsk Hydro:
PWYP Norge ber Finansdepartementet om ikke å ignorere at nesten 80% av høringsinstansene ønsker større åpenhet!
PWYP Norge oppfordrer Finansdepartementet å gjøre rapporteringsplikten etter §4, 3. ledd uavhengig av materialitetsgrensen i §4, 2. ledd. Dersom det er ønskelig å få flere selskaper til å rapportere etter utvidede land-for-land regler så allmenngjør forskriften for alle selskaper over materialitetsgrensen og la utvinningsselskapene og skogselskapene kun rapportere ett ekstra tall utover det alle andre må gjøre: produksjon. Dette fikser både synliggjøring av uønsket skattetilpasning og sørger for at det kun finnes ett regelverk å forholde seg til.
På den måten kan Finansdepartementet få på plass LLR-regelverket som følger Stortingets anmodningsvedtak fra 2015.