16. februar 2014
Denne kronikken signert Mona Thowsen, generalsekretær i PWYP Norge, stod på trykk i Dagens Næringsliv 28. januar 2014
Vi har bygget opp det største statlige investeringsfondet i verden i Statens Pensjonsfond Utland (SPU), kalt Oljefondet. Finansdepartementet har akkurat avsluttet høringen om strategien for ansvarlig investeringspraksis.
Finansdepartementet står som formell eier på vegne av det norske folk og har et særskilt ansvar for å sikre langsiktige investeringer og for å vurdere framtidig risiko og fondets plasseringer.
Som operativt ansvarlig må Oljefondets ledelse sørge for å skaffe seg så mye informasjon som mulig for å følge opp sine investeringer, enten for å øke investeringene eller for å selge seg ut (i praksis utelukke selskaper som ikke møter Oljefondets investeringskriterier).
Tre grep kan sikre avkastning og redusere risiko og konflikt:
Fra subjektive til objektive vurderinger
Oljefondet er investert i alle selskapene som er med i indeksene på de ulike børsene. SPU kan ikke velge å ikke investere i selskaper med mindre selskaper blir utelukket. For å utelukke et selskap må fondet enten ha subjektive eller objektive grunner.
I dag er utestengelse av investeringer basert på mer subjektive vurderinger. Det gjør at Oljefondet kan komme i konflikt med selskaper og land. Oljefondet ønsker neppe å investere i de verste selskapene og det vil derfor alltid være enkelte utelukkelser.
PWYP Norge mener at konfliktfylte investeringer må håndteres etter fastlagte prinsipper. Vi må bevege oss mest mulig bort fra subjektive og mest mulig over til objektive vurderinger.
Et konkret åpenhetskrav om utvidet land-for-land rapportering vil skape en situasjon der vi får tilgang til mer objektiv informasjon. En investor vil da få innsikt i åtte sentrale nøkkeltall for hvert land selskapene opererer i; antall ansatte, produksjon, investeringer, inntekter, kostnader og 3 nøkkeltall for skatter. Når opplysningene gis i noter til finansregnskapet for alle land får vi pålitelige revisorgodkjente regnskapstall som setter investorer i stand til å følge pengene sine.
Et objektivt åpenhetskrav overfor selskapene vil være den beste garantien for alle investorer, ikke minst Oljefondet, for til å skaffe seg standardisert, objektiv informasjon om selskapene.
Åpent kommuniserte krav
Et åpenhetskrav må kommuniseres åpent og tydelig for å sikre at tillit til fondets investeringsstrategi bevares over tid. Det vil likestille selskaper.
En slik løsning vil bidra til å unngå at fondet trekkes inn i korrupsjonsskandaler og konflikter med andre land eller andre investorer. En eventuell utestengelse vil bli mindre kontroversiell fordi selskap som Oljefondet investerer i blir likestilt med de selskapene SPU ikke vil investere i. Ved å åpent ha kommunisert kravet vil også søksmålsrisikoen mot Oljefondet reduseres betydelig. Det er derfor mange fordeler med åpent kommuniserte krav.
Redusere porteføljerisiko
Oljefondet kan ved å innføre åpenhetskravet utvidet land for land rapportering redusere risikoen i porteføljen. De verste eksemplene på ressurstyveri vil åpenbart med en utvidet land for land rapportering. Færre investorer vil da investere i selskaper som oppfører seg helt på trynet, dette presset vil sannsynligvis medføre at de verste selskapene ved åpen rapportering av disse nøkkeltallene land-for-land vil bli mer forsiktige i sine operasjoner, noe som sannsynligvis vil redusere risikoen for at det trengs å gjennomføres utelukkelsesak mot selskaper i fremtiden.
Når selskaper flytter profitt på tvers av landegrenser får det destabiliserende effekt på land og en negativ effekt på dividendeutbetalinger til investorer. Manglende skatteinngang hemmer også nasjonale investering i utdanning, infrastruktur og også etterspørsel og vekst. Faren er at det skapes grobunn for konfliktfylte samfunn med stor ulikhet.
Normalt vil den enkelte investor ha liten innflytelse på slik rapportering. Den enkelte investor og er avhengig at nasjonale og internasjonale myndigheter gjennomfører relevant og nødvendig lovgivning. Oljefondet som investor er imidlertid stor nok til på selvstendig grunnlag å kreve utvidet land-for-land rapportering.
Finansdepartementet og Oljefondet bør derfor være pådrivere for å:
• Tilrettelegge for en utvidet land-for-land rapportering i norsk regelverk.
• Oppmuntre hvert enkelt selskap Oljefondet investerer i til å frivillig legge frem slik informasjon i noter til finansregnskapet.
• Påvirke internasjonalt regelverk for å lovfeste informasjonsplikten i andre markeder for å sikre likebehandling av selskaper. I tillegg påvirke internasjonale fora for at slik rapportering blir standardisert gjennom regnskapsretningslinjer (IASB) eller harmoniseringen av andre regelverk på tvers av stater (FN).
_Foto av Yngve Slyngstad, administrerende direktør i Norges Bank Investment Management (NBIM), som er ansvarlig for for Statens pensjonsfond utland/Norges Bank_
_Illustrasjonsfoto: Images of Money/Flickr_