Irak og Tanzania ble onsdag 12. desember godkjent av Extractive Industries Transparency Initiativs (EITI) styre som land som følger EITIs rapporteringsstandard for finansiell åpenhet. Med rundt 10 prosent av verdens påviselige oljereserver og to prosent av naturgassreservene er Irak dermed det landet med de største petroleumsreservene som så langt er EITI-godkjent.
Det irakiske folket ikke har fått de fordelene som burde strømmet til dem fra deres store oljeressurser. At landet nå følger EITIs rapporteringsstandard er et skritt mot å hjelpe til å sikre at ressursene blir bedre håndtert i fremtiden. Jeg vil gratulere Irak med å ha oppnådd dette, sier EITIs styreleder Claire Short. EITI er et globalt åpenhetsinitiativ som har som formål å få land og selskaper til å forplikte seg til større finansiell åpenhet i utvinningsindustrien. EITI har lagt til rette for en frivillig rapporteringsstandard, som nå altså både Irak og Tanzania har sluttet seg til og fulgt opp. For å få EITI-godkjennelse må landene som godkjennes årlig offentliggjøre alle inntekter fra sin utvinningssektor, slik at borgerne kan se hvor mye deres land mottar fra olje-, gass- og gruvedriftsselskaper.
På tide med sterkere midler
EITI er som nevnt et frivillig initiativ og land eller selskaper kan derfor ikke pålegges å følge regelverket. Sanksjonsmulighetene overfor de som ikke følger opp er svært begrensede.
EITI har spilt en viktig rolle i å globalisere prinsippet om at selskaper må være åpne i hvert land de er i. EITI-prosesser er i mange land en god plattform for å sikre dialog mellom tre parter, myndigheter, privat sektor og sivilsamfunn, som tidligere aldri har snakket sammen om åpenhet. , sier generalsekretær i PWYP Norge, Mona Thowsen.
EITI og den rapporteringen som nå er lov i USA og forslag i EU er viktig og nødvendig absolutt minstestandard som ble utviklet for "de verste landene og selskapene i klassen". Men, den gir ikke den tilstrekkelige informasjonen som trengs for å sette skattebetalingene fra selskapene inn i en meningsfull kontekst. Den går derfor ikke langt nok til å gi den informasjonen som trengs for viktige brukergrupper av finansiell informasjon, som investorer, analytikere, fagforeninger, skattemyndigheter og vanlige borgere trenger for å vite om fellesskapets ressurser blir forvaltet på en god måte.
Lovpålagt rapportering er løsningen
For det første er det viktig at åpenheten lovpålegges, slik at utvinningsselskapene ikke lenger kan unnlate og rapportere utgifter og inntekter i hvert enkelt land de opererer i. For det andre kan vi ikke nøye oss med å vite hvor mye myndighetene i hvert enkelt land mottar i inntekter fra utvinningssektoren. Selskapene må sette dette inn i en kontekst, slik at ikke beløpet som betales til myndighetene blir umulig å relatere til selskapenes reelle inntekter før skatt, mener Thowsen. EITI kom i stand fordi det ikke eksisterer internasjonale regelverk. Nå skal kursen videre stakes ut. Hva tenker da Norge da?
Vil Norge bare konsentrere seg om korrupsjon i utviklingsland eller vil Norge gjøre noe med den massive skattelekkasjen som skjer før skatt? Hvis Norge ønsker å hindre både korrupsjon og skattelekkasje før skatt, så er den aller enkleste og mest arbeidsbesparende og kostnadseffektive løsningen å oppgi et par enkelt tilgjengelig, ikke-sensitive og allerede reviderte nøkkeltall fra sitt finansregnskap. som selskapene skulle ha oppgitt fra begynnelsen av.
En lovpålagt utvidet land-for-land-rapportering vil gi informasjon om produksjon, inntekter, investeringer, kostander og skatt. Hvis det da dukker opp enorme formuer på Cayman Islands så vil det bli synliggjort, sier Thowsen.