Sterke forbedringer og pulverisering av samme forbedringer – i ett og samme høringsnotat.
Høringsnotatet inneholder enkelte sterke forbedringer, men de samme forbedringene pulveriseres - i samme høringsnotat - ved å pålegge begrensninger og bruke formuleringer og begreper som gir vid tilgang til å omgå nevnte forbedringer.
PWYP Norge mener derfor at Stortingets anmodningsvedtak nr. 792 (2014-2015), om å synliggjøre uønsket skattetilpasning, fremdeles ikke er tilstrekkelig fulgt opp i dette høringsnotatet, og at forslaget, inntil svakheter forbedres, er i motstrid til Stortingets anmodningsvedtak, særlig når det gjelder «støttefunksjoner i tredjeland» (skatteparadiser).
Dette betyr at det stemmer ikke at Finansdepartementet med sitt forslag, slik det foreligger i høringsnotatet, har fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak. Derfor er det alvorlig at Finansdepartementet skriver at de på bakgrunn av dette forslaget, slik det nå foreligger, vil fastsette endelig forskrift.
PWYP Norge har arbeidet med saken i mange år, samt tilligende spor fra OECD-BEPS. Vi er godt kjent med hvilke krav som vil fremskaffe nødvendige opplysninger for formålet å synliggjøre uønsket skattetilpasning, og hvilke krav som ikke vil være egnet til å fremskaffe nødvendige opplysninger for formålet. Vi har gjort en grundig gjennomgang av høringsnotatet fra Finansdepartementet og gitt et utfyllende svar.
En forskrift til besvær?
Saken gjelder en forskrift og helt konkret:
1. Hvilke regnskapstall skal oppgis for å hindre uønsket skattetilpasning?
2. Hvordan regnskapstall skal oppgis for å hindre uønsket skattetilpasning?
PWYP Norges krav om utvidet land-for-land rapportering (ULLR) krever følgende:
1. Reviderte regnskapstall for investeringer, produksjon, inntekter, kostnader og skatt opplyses for alle land.
2. Reviderte regnskapstall oppgis i noter til årsregnskapet.
Les rapporten: An Extended Country by Country Reporting Standard.
Les: Hele tidslinjen (med lenker) på som har skjeddd i Norge på saken og noen av PWYP Norges innspill.
PWYP Norges argumenter får massiv støtte fra andre høringsinstanser
Global FInancial Integrity (GFI) er en amerikansk tenketank som har forsøkt å gjøre estimater på verdens kapitalflukt og som rådgir ulike lands myndigheter på området. GFI har sendt inn et høringsinnspill der de skriver at "We fully endorse and submit as our own position the consultation response provided to you by Publish What You Pay Norway, dated 14 November 2016, the contents of which are incorporated herein by reference".
Finans Norge skriver i sitt høringsinnspill følgende merknader: "Finans Norge mener at finansiell åpenhet er et viktig virkemiddel for å motvirke kapitalflukt, skatteunndragelse og aggressiv skatteplanlegging. Vi er enig i kritikken som har vært rettet mot gjeldende regelverk for land-for-land-rapportering etter regnskaps- og verdipapirhandelloven og at kravene i LLR-forskriften bør utvides og styrkes. Gjennom en forbedret land-for-rapportering vil myndigheter og allmennheten få økt innsyn i hvordan selskapene forvalter ressursene, hvor pengestrømmene tar veien og om landene hvor de driver med uttak av ikke-fornybare naturressurser får sine rettmessige inntekter. Spesielt er det viktig at ressursrike utviklingsland får tilgang til tilstrekkelig informasjon fra utvinningsselskaper siden det er de fattige landene som rammes hardest av kapitalflukt, skatteunndragelse og uønsket skatteplanlegging. Departementets forslag til endringer i LLR-forskriften innebærer flere forbedringer i rapporteringen, men på noen viktige områder bør forslaget justeres. Vi vil i denne forbindelse slutte oss til synspunktene som er fremmet i høringsuttalelsen fra Publish What You Pay Norge av 14.11.16."
NØF understreker i sitt høringssvar at når Finansdepartementet ikke foreslår at det er et absolutt krav i forskriften om at tallene som rapporteres skal stamme fra årsregnskapet, så er det uheldig. Norsk Øko-Forum (NØF) er en tverrfaglig interesseorganisasjon som har som formål er å bekjempe økonomisk kriminalitet og har nærmere 1000 medlemmer fra politi, påtalemyndighet, skatteetaten, skatteoppkreverne, tollvesenet, NAV, og andre som kontrolletater, bank, forsikring, revisjonsselskaper med flere. Deres medlemmer arbeider hver dag med å følge pengestrømmer. NØF skriver "Enheter i skatteparadis vil som den store hovedregel ikke betale skatt til dette landet, og foretaket trenger da ikke rapportere om dette. Foreningen vil anføre at det er en egenverdi også i opplysningen om at en virksomhet har en enhet i et skatteparadis der det faktisk ikke betales noe, eventuelt bare svaert lite skatt. Dette vil nettopp kunne synliggjøre skattetilpasninger, og således oppfylle Stortingets intensjoner. Vi foreslår derfor at denne begrensningen tas ut av forslaget".
I Industri Energi sitt høringssvar stiller de seg bak PWYP Norges forslag og skriver følgende: ”Høyringsforslaget inneheld einskilde forslag som gjer at ein kunne nådd målsetninga om å synleggjera uønskt skattetilpassing og sikre relevante opplysningar knytt til LLR-rapportering frå dotterselskap og støttefunksjonar i tredjeland. Problemet er at dei same betringane ikkje vert ivaretekne fordi det er forslag om å bruke formuleringar og omgrep som gjev det fullt muleg å omgå desse. Industri Energi meiner difor at vedtak nr 792 (2014-2015) ikkje vert følgt opp på ein tilstrekkeleg måte”.
LO påpeker i sitt høringssvar også det åpenbare i saken: “LO mener det er positivt at departementet foreslår å inkludere foretakets fulle kostnader i stedet for å være begrenset til “kjøp av varer og tjenester”. Allikevel er det viktig at denne plikten ikke pulveriseres ved at den bare skal gjelde hvis foretak har hatt innbetalinger til myndighetene i det aktuelle landet. LO påpeker også at “I skatteparadis er det stor sannsynlighet for at slike betalinger unngås, spesielt når det settes en grense på 800.000kr. for innrapporteringsplikt”.
JURK- juridisk rådgivning for kvinner viser i sitt høringsinnspill til sitt arbeid for kampen for en rettsstat i Guatemala, og at landet oppfyller sine menneskerettighetsforpliktelser, særlig kvinners rettigheter. De skriver at "Norge har støttet FN-institusjonen CICG (kommisjonen mot straffefrihet) og kampen mot korrupsjon i Guatemala. Institusjonen har stått bak avsløringen av en rekke høykorrupsjonsskandalene som frem til nå har til nå ført til at både presidenten og visepresidenten måtte gå. En forutsetning for å vedlikeholde slike korrupte strukturer, politiske eliter og autoritære regimer er muligheten til å bygge opp kapital utenfor det åpne markedet for å vedlikeholde sin makt, og for Guatemalas politiske elite er bruken av lukkede jurisdiksjoner, som Panama, blitt gjort kjent". Derfor mener JURK at "Selskaper bør oppgi kostnader for alle land, og oppgi dette i noter til årsregnskapet, for alle land. Selskaper bør ikke gis anledning til å holde støttefunksjoner for korrupsjon og kapitalflukt unntatt, slik som Panama eksemplifiserer. JURK internasjonal avdeling slutter seg for øvrig til PWYP Norges innspill."
Støttekomiteen for Vest-Sahara viser i sitt høringsinnspill til at olje og gass i farvannene utenfor kysten, og de verdifulle naturressursene i Vest-Sahara spiller en viktig rolle i finansieringen og legitimeringen av okkupasjonen fra Marokko. Arbeidet til Støttekomiteen for Vest-Sahara er basert på FNs resolusjoner om avkolonisering. De skriver at "Utvidet land –for-land rapportering (ULLR), slik PWYP Norge foreslår vil gi bedre selskapsåpenhet for selskaper som får tilgang til ikke-fornybare og begrensede naturressurser". Støttekomiteen for Vest-Sahara gir sin fulle støtte til Utvidet land–for-land rapportering (ULLR) og fremholder prinsippene om regnskapstall, noter til årsregnskapet og at kostnader for alle land må rapporteres. "Slike jurisdiksjoner bør derfor selvsagt ikke beskyttes av en forskrift som søker å adressere de skadelige effekten nettopp slike skjulesteder", skriver komiteen. Komiteen kommer med en klar oppfordring i sitt innspill: "Støttekomiteen for Vest-Sahara ber Norge om å bruke denne muligheten til å styrke land-for-land rapportering til å bli en utvidet land-for-land-rapportering, slik som foreslått av PWYP Norge, og som støttet av en rekke andre aktører i det norske samfunnet og internasjonalt".
I høringssvaret fra Fellesrådet for Afrika skriver organisasjonen at "Afrikanske land sitt potensiale for økonomisk vekst og utvikling hemmes av manglende åpenhet, dårlige skattesystemer og begrensede skattegrunnlag. For å sikre at norske investeringer på det afrikanske kontinent bidrar til utvikling/ikke hemmer utviklingen er det viktig at norsk lovgivning bidrar til åpenhet og forbedringer i det overordnede investeringsklima" og viser til at "AUs rapport om ulovlig kapitalflukt fra Afrika fremhever at afrikanske land er sterkt avhengige av utvinning av naturressurser, både for eksport og skatteinntekter. De finner også at utvinningssektoren er særlig utsatt for ulovlig kapitalflukt." Fellesrådet for Afrika viser også til Norges rolle: "I en tid hvor offisiell økonomisk støtte til Afrika synker og stadig mer av afrikanske økonomier er knyttet opp mot det private markedet, må norske myndigheter se sin rolle som en aktiv aktør i det globale markedet. Norge må være en pådriver for åpenhet, økonomisk bærekraft og vekst. I et politisk klima hvor handel og næringslivsinvesteringer vektlegges over bistand, må norske myndigheter være sin rolle bevisst og være en bidragsyter til et positivt investeringsklima som ikke muliggjør korrupsjon og kapitalflukt." De skriver videre at "Fellesrådet for Afrika viser til Publish What You Pay sitt høringssvar og slutter seg i alt det vesentlige til deres innspill. Spesielt viktig i denne sammenheng er at opplysningene legges inn som noter i årsregnskapet fremfor i en egen rapport" og at det ikke må være opp ti lselskapene selv å bestemme hva som skal inngå i rapporteringen. Fellesrådet for Afrika gir en utfyllende begrunnelse for at terskelen for rapporterig må senkes til NOK 400 000, unntak fra rapporteringslikten må fjernes og at "Formålet med LLR-rapportering må være videre enn ren skattetilpasning. Informasjonen må også ha som formål å motvirke annen økonomisk kriminalitet og uønsket økonomisk tilpasning til fordel for selskaper, der det skjer på bekostning av nasjonalstaters mulighet for bærekraftig økonomisk utvikling".
KFUK-KFUM Global viser i sitt innspill de samme svakhetene. De skriver: "Forskriftsteksten som foreslås vil imidlertid ikke levere på departementets egen målsetning på dette området, da forskriften fortsatt kan tolkes dithen at foretak ikke trenger å inkludere tall fra skatteparadis i land-for-land-rapportene" og skriver videre at "Selv om det er uklart om det er intendert, er det naturlig å forstå forskriftsteksten dithen at selskaper bare trenger å inkludere informasjon på land-basis fra land hvor de betaler over 800.000,- til myndigheter. Dermed vil de unngå rapporteringsplikt fra land hvor de ikke betaler skatt, herunder de fleste skatteparadis". De slutter seg også til PWYP Norges innspill.
- Formålet med det aktuelle innsynskravet er at den som ber om innsyn ønsker den for å kunne utøve sin konvensjonsbeskyttede rett til å motta og dele informasjon og meninger med andre.
- Den aktuelle informasjonens allmenne interesse
- Den som krever innsyn gjør det i egenskap av å ha en offentlig vaktbikkje-funksjon
- Den aktuelle informasjonen er «ready and available».
Organisasjonene skriver videre at departementet "etter vårt syn ikke lojalt følger opp Stortingets anmodningsvedtak fra 19. juni 2015, i forbindelse med Innst. 360 S (2014-2015) (revidert nasjonalbudsjett)”. Organisasjonene skriver at "På bakgrunn av det vi oppfatter som klare føringer fra Stortingets side, finner vi det oppsiktvekkende at departementet, innledningsvis i høringsnotatet, åpent skriver at «Forslaget følger opp deler av Stortingets anmodningsvedtak nr. 792 (2014-2015)» (vår understrekning).” Organisasjonene foreslår konkrete forslag til endringer, balnt annet at "Rapporteringsplikten må gjelde alle land “, “Muligheten for å utelate datterselskaper må fjernes “, og at “Rapporteringen må inngå i årsregnskapet.”
Høringsinstansene påpeker: "Vi er i det hele tatt svært skeptiske til at LLR-forskriften åpner for en egen rapport, frikoblet fra årsregnskapene og hvor bare «enkelte av opplysningskravene … bør kunne hentes fra rapporteringspliktiges årsregnskap». Vi støtter fullt ut PWYPs synspunkt om at alle tall i rapportene bør hentes fra de årsregnskap som er fremlagt for revisor. Dette er av stor betydning for at blant andre journalister skal kunne ha verifiserte og sikre tall å bygge på. "En egen rapport, hvor bare «enkelte tall» er hentet fra årsregnskapene, er ikke godt nok".
TJNs innspill støtter også opp om PWYP Norges innspill og skriver at det er avgjørende at alle tallene som skal rapporteres må kunne knyttes direkte til foretakets regnskap. "Dette er et viktig bidrag i å minske multinasjonale selskapers aggressive skatteplanlegging og skatteunndragelser, særlig for utviklingsland", skriver TJN. De understreker også at "Åpen rapportering vil sikre at alle, inkludert utviklingsland, får reell tilgang til informasjonen. Dette gjør også at kvaliteten på informasjonen blir langt bedre, da den vil bli etterprøvd av media, sivilsamfunn og andre. De pågående politiske prosessene internasjonalt viser tydelig at vi er på vei mot offentlig land-for-land-rapportering". TJN støtter også PWYP Norges arumnenter om kvaliteten på informasjonen: "Til nå har selskaper kunnet velge selv hvor de vil hente tallgrunnlaget til land-for-land-rapportene fra, noe som svekker troverdighetene til rapportene. Det er derfor svært viktig og positivt at Finansdepartementet foreslår å endre forskriften til at opplysninger skal hentes fra de rapporteringspliktiges årsregnskap, da dette vil være tall som er gjenstand for ekstern revisjon. Det er imidlertid en svakhet ved forslaget at ordlyden som er brukt er åpent for tolkning til å omgå dette. Det står at opplysningene «så vidt som mulig» skal hentes fra årsregnskapet. Det er avgjørende at alle tallene som skal rapporteres må kunne knyttes direkte til foretakets regnskap. Det er bra at departementet foreslår å inkludere foretakets fulle kostnader, istedenfor å være begrenset til "kjøp og salg av varer og tjenester"."
Transparency International Norge skriver i sitt innspill at "TI Norge er "positive til de endringene som foreslås" og "ber regjeringen utvide kretsen for LLR til å omfatte selskaper i alle sektorer". TI skriver at "Samfunnsbidrag (sosiale bidrag) må eksplisitt inn i forskriftsteksten" fordi "Dette vil være bidrag som ikke nødvendigvis er betalinger til myndighetene i et land, og som derfor ikke vil være omfattet av forskriften". "Som modell kan det være formålstjenlig å se hen til standarden Extractive Industries Transparency Initiative (EITI)", skriver TI Norge. Videre skriver orgnaisasjonen at "TI Norge stiller seg kritiske til at det skal være et unntak for betalinger på kr 800.000 til myndigheter". "TI Norge vil også påpeke at unntaksbestemmelsene vil kunne gjøre hele LLR ordningen mer administrativt byrdefullt for selskapene enn om selskapene var åpne om alle betalinger uansett beløp".
Skattedirektoratet støtter i sitt innspill opp om at regnskapstall bør ligge til grunn for rapporteringen. Skattedirektoratet skriver: " Etter vår vurdering vil krav om å bruke tall hentet fra årsregnskapet øke troverdigheten til og kvaliteten på de rapporterte opplysningene, samt gjøre det mulig å etterprøve opplysningene. Vi foreslår at reservasjonen i utkastet "så vidt mulig" tas ut".
Les: Høringsnotat, høringsbrev, og alle høringssvar på Finansdepartementets nettsider.
Statoil og skatterådgiver negative
Statoil ASA gir i sitt høringsinnspill først støtte til at kravet om at opplysningene bør inntas i årsrapporten. Statoil skriver: "Statoil er opptatt av at rapportering skal være så kostnadseffektiv som mulig, samtidig som den skal være bygd på konsistente kilder og være brukervennlig. Vårt ønske er å kunne samle så mye som mulig i en årsrapport, og at denne skal være gyldig i flest mulig av de jurisdiksjoner vi operer i. Vi stiller oss derfor positive til mer integrerte rapporteringskrav." Deretter stiller Statoil spørsmålstegn ved "sivilsamfunnets mulighet til å forstå og sammenligne selskapenes rapportering", og tilsynelatende av den grunn synes det som om Statoil konkluderer med at "norske myndigheter avventer en endelig behandling av EU-kommisjonens forslag før nye regler om land-for-land rapportering for skatteformål". ( Altså blander Statoil i sitt innspill igjen sammen prosessene rundt "OECDs BEPS-spor ("LLR for skatteformål") og den opprinnelige land-for-land-rapportering etter regnskapsloven ("LLR for regnskapsformål").
Et høringsinnspill sendt inn av "Dr. K.Olsen Global Tax", ("statsautorisert Transfer Pricing Rådgiver") beskriver seg som "ett ledende skatterådgivningsfirma" skriver at "Rapporteringsplikten er omfattende og vil kreve store ressurser for selskapene". Firmaet viser til store og internasjonale klienter som PwC, BP, RyanAir på sine liste over klienter.
Bare retorikk om åpenhet?
Norge skryter internasjonalt av å være en leder på åpenhet. Norske politikere har sagt at skatteomgåelser er uønsket.
Samtidig har Regjeringens manglende oppfølgning av arbeidet med lovforslaget om utvidet land-for-land rapportering (ULLR) som kan motvirke uønsket skattetilpasning vist hvor uvillig Regjeringen og Finansdepartementet i praksis er til å få på plass en forskrift som kan virke etter hensikten.
Regjeringens manglende oppfølgning førte også til at et samlet Storting 19. juni 2015 fattet et anmodningsvedtak nr. 792 (2014-2015), fordi eksisterende forskrift i regnskapsloven ikke var egnet til å synliggjøre uønsket skattetilpasning:
”Stortinget ber Regjeringen gjennomgå effekten av forskriften for LLR rapportering målt mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning og sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet” .
Fordi dette dreier seg om en forskrift så betyr det at denne saken ikke automatisk kommer opp i Stortinget slik at Stortinget kan vurdere hvorvidt Stortinget har fått det de ba om. Det kan virke som om Finansdepartementet på denne måten ønsker å ”kvittere ut” saken.
Spørsmålet som nå bør stilles til Stortingspolitikerne er om de ønsker å synliggjøre uønsket skattetilpasning? Hvis så, så bør ikke Stortinget tillate at Finansdepartementet bestemmer at Norge ikke skal synliggjøre uønsket skattetilpasning.
Høringsfristen er fredag 25. nov. 16. PWYP Norge oppfordrer de som er interessert i selskapsåpenhet om å sende inn sine egne innspill.
Les: Høring – endring i forskrift om land-for-land-rapportering.