Utviklingsminister Heikki Holmås har rett i at Norge gjør mye bra mot fattigdom, men hvorfor jobber vi ikke for det kanskje enkleste tiltaket av alle? skriver Andrew Preston i Forum for utvikling og miljø og Mona Thowsen fra Publish What You Pay Norge på NRK Ytring.
Utviklingsminister Heikki Holmås skriver i en kronikk søndag at regjeringen har utviklet «en treffsikker politikk i kampen mot fattigdom». Men det kanskje enkleste tiltaket av alle er fremdeles ikke gjennomført. NRK belyser årsakene til fattigdom i serien Hvorfor fattigdom? som ble sendt på NRK2. Serien viser at blant hovedårsakene til fattigdom er tapping av naturressurser, finansielt hemmelighold, tapping av skattegrunnlag og en kolossal mangel på åpenhet. Mangel på åpenhet gjør det vanskelig for fattige å holde både egne ledere og selskaper ansvarlige for hvordan de forvalter naturressursene.
Samlet er verdiene som forsvinner ut av Afrika anslått å være mer enn ti ganger større enn den samlede bistanden til kontinentet. Verdiene er trolig enda større, siden smugling og underrapportering av råvarer ikke er tatt med. Korrupsjon og kapitalflukt hindrer utvikling.
For hver krone vi gir i bistand, tappes altså ti kroner ut av landet. Spørsmålet er om vi fortsatt skal konsentrere oss om den ene krona som gis i bistand, eller om vi bør dreie fokuset over på de ti kronene som tappes? Heldigvis ser vi at den tradisjonelle bistandstankegangen er i ferd med å vike plass for et mer helhetlig fokus på at utviklingsland også skal få nyte godt av egne naturressurser. Slike inntekter har et langt større potensial enn tradisjonell bistand. "Les hele innlegget på NRK Ytring"