Lakmustesten er servert. Snorre Valen (SV) ber Stortingspolitikerne om å signere på representantforslaget for utvidet land-for-land rapportering. Etter Panama Papers er det et av de viktigste tiltakene, som ennå ikke er på plass. Bakgrunnen er Finansdepartementets manglende oppfølging av land-for-land rapportering for regnskapsformål.
Det skriver Snorre Valen i sitt representant forslag:
"Formålet med dette representantforslaget er å sikre at forskriften om land-for-land-rapportering (LLR) til skattemyndighetene blir endret slik at selskaper må rapportere helt grunnleggende regnskapstall. Slik forskriften er utformet nå, åpnes det opp for tilpasninger ved at enkelte land ikke behøver å rapporteres. Dette kan løses med små endringer i forskriften.
- For det første må forskriften kreve at opplysninger om inntekt, kostnader, mv. må gis uavhengig av nivå på innbetalinger til myndighetene.
- For det andre må forskriften endres slik at hovedtallene i land-for-land-rapporteringen tas inn som note til finansregnskapet. Dette er et enkelt grep, men avgjørende for å sikre at de rapporterte tallene er i samsvar med reviderte regnskapstall".
Manglende oppfølging fra Finansdepartementet
Bakkgrunnen for forslaget er følgende anmodningsvedtak som ble fattet i Stortinget 19. juni 2015, i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 2 (2014–2015), jf. Innst. 360 S (2014–2015):
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå effekten av forskriften for LLR-rapportering målt mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning og sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR-rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet. Stortinget ber regjeringen også vurdere hvordan det kan etableres et tilsyn med rapporteringspliktige etter LLR-regelverket.»
Forslaget fikk støtte av et samlet Storting. Den 22. desember 2016 fastsatte regjeringen endringer i forskriften om land-for-land-rapportering. Helt sentralt i anmodningsvedtaket av 19. juni 2015 er at Stortinget ber regjeringen
«sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR-rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet.»
Forskriftsendringen har blitt kritisert fra flere hold for ikke å levere på målsettingen og Stortingets intensjon. Kritikken retter seg mot to forhold:
- Nåværende forskrift legger opp til at plikten til å gi opplysninger som investeringer, produksjon, fulle inntekter og fulle kostnader kun gjelder land der selskaper har betalinger til myndigheter på over 800 000 kroner. Dette vil effektivt unnta en hel rekke selskaper for rapporteringsplikt på en rekke områder, da det ikke er uvanlig med betalinger til myndigheter i skatteparadiser på langt under 800 000 kroner. Dette skaper også omfattende omgåelsesmuligheter.
- Hovedtallene i LLR-rapporteringen må inntas i noter i finansregnskapet. Dette er den eneste måten å sikre at det allerede er reviderte tall som inngår i LLR-rapporteringen, og ikke oppdiktede tall.
At plikten til å rapportere på opplysninger om inntekter mv. kun gjelder når det er plikt til å gi opplysninger om betalinger til myndighetene, blir bekreftet i svar fra finansminister Siv Jensen på skriftlig spørsmål nr. 818 (2016–2017) fra representant Snorre Serigstad Valen. Så lenge dette er tilfellet vil det fortsatt være mulig både å omgå regelverket, og rapportere tall som ikke er knyttet til reelle tall gjennomgått av revisor. Viktige brikker i «puslespillet» blir borte. Det er dermed vanskelig å se at Stortingets intensjon om at en skal «sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR-rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet» er ivaretatt.
Paralellt med representantforslaget er Finansdepartementets manglende oppfølgning av saken også blitt gjenstand for en sak i Kontroll - og konstitusjonskomiteen.
Les: Finansdepartementet fornøyd med egen innsats. Hva mener kontroll-og konstitusjonskomiteen?
Representantsforslag
Representantsforslag legger opp til to små justeringer i eksisterende land-for-land forskriften som kan sørge for at utvidet land-for-land rapportering endelig kommer på plass.
- Stortinget ber regjeringen endre forskriften om land-for-land-rapportering slik at den sikrer at der det skal gis utvidede opplysninger, skal dette gis i tråd med årsregnskap og uavhengig av materialitetsgrense.
- Stortinget ber regjeringen endre forskriften om land-for-land-rapportering slik at det presiseres at hovedtallene i land-for-land-rapporteringen skal inntas i note til finansregnskapet.
Etter at eksisterende forskriften blir justert etter representantsforslag vil Norge ha den desidert beste, billigste, enkleste og mest tillitsvekkende loven - utvidet land-for-land rapportering - som kan synliggjøre potensiell uønsket skattetilpasnsing. Altså, vise hvor pengene er. Spørsmålet er nå om politikerne virkelig vil vite hvor pengene er?
Les hele forslaget: Representantforslag fra stortingsrepresentant Snorre Serigstad Valen om tiltak mot svart økonomi og skatteomgåelse (Midlertidig)
Massiv støtte for en utvidet land-for-land rapportering
PWYP Norge har utarbeidet policy forslag utvidet land-for-land rapportering allerede i 2012 og presentert den i en rapport: "An extended country-by-country reporting standard. A policy proposal to the EU. Volume 2".
Forslaget har tidligere fått støtte både fra fagorganiserte, investorer, internasjonal tanketank, hovedorganisasjon for finansnæringen i Norge, sivilsamfunnsorganisasjoner, politikere (Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre, Senterpartiet,Miljøpartiet De Grønne), og store internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner.
Gillian Caldwell, leder i Global Witness, forklarer hvorfor det er viktig at Norge innfører utvidet land-for-land rapportering nå i PWYP Norges Vlog.
- Skattesystemet må ha legitimitet
Irene Johansen (Ap), medlem i Finanskomiteen (Ap) sier følgende:
- For at skattesystemet skal fungere, må det ha legitimitet. Skattebelastningen skal være rettferdig, og folk skal oppleve at de får noe igjen for skattepengene sine. Viljen til å betale riktig skatt er større dersom en vet at alle andre også gjør det. Det bør derfor være åpenhet, innsynsmuligheter og demokratisk debatt om skatt og kapitalflyt. Arbeiderpartiet har lenge hatt kampen mot skatteunndragelser høyt på agendaen. Vi har de siste årene fått flertall for våre forslag om et offentlig eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskaper, og utvidet land-for-land-rapportering, slik at norske selskaper må rapportere sine inntekter hos datterselskaper registrert i skatteparadiser. Dette arbeidet vil vi følge opp videre i tiden framover.
Betydelige svakheter i nåværende LLR-forskriften
Selskapene har per i dag allerede rapportert for to regnskapsår, både 2015 og 2016, med betydelige svakheter i rapporteringen, svakheter som PWYP Norge har dokumentert helt fra forskriften ble innført 20. desember 2013. PWYP Norge har allerede gjort analyser av Statoils rapportering under nåværende LLR-forskriften for de to regnskapsårene selskapet har rapportert, i 2014 og 2015.
Les PWYP Norges briefinger om Statoils LLR rapporter:
PWYP Norge viste ved å bruke tilgjengelig data fra Statoils LLR-rapport, at Statoil hadde blandet nedstrømstall i en rapportering for oppstrømstall (”Nedstrømstall forurenser oppstrømstall”, 2014) og viste både feilrapportering og mangelfull rapportering. Dette gav grunnlag for og medførte medieoppslag og Stortingsdebatt. Bruken av data og oppmerksomheten som fulgte med gjorde at Statoil endret sin rapportering påfølgende regnskapsår (”Det Statoil rapporterte, og det Statoil burde ha rapportert”, 2015).
I briefingen "Det Statoil rapporterte og det Statoil burde ha rapportert" viste PWYP Norge at Statoil kunne lett ha rapportert på et meningsfullt åpenhetskrav, kalt utvidet land-for-land rapportering, på én side. Statoil rapporterte "kjøp av varer og tjenester" i stedet for "kostnader", men kan imidlertid ikke lastes alene for en mangelfull rapportering av kostander i denne rapporteringen, da de har fulgt en mangelfull forskrift. Imidlertid viste rapporteringen at Statoil kan rapportere informasjonen på én side.
Videre med representantforslag om utvidet land-for-land rapportering
Representantforslaget skal først tildeles en komite. PWYP Norge tror at i dette tilfellet er det vanskelig å ikke forvente at det må bli Finanskomiteen. Deretter skal det bestemmes hvem som skal være saksordfører for saken og det skal utvikles en fremdriftsplan.
PWYP Norge skal følge saken nøyaktig og oppdatere lesere om videre prosess i nyhetssaker og nyhetsbrev.
Visste du at ...
- akkumulerte penger i skatteparadis har økt med 25 prosent siden 2009
- 60% ulovlig kapitalflukt skjer gjennom kommersielle transaksjoner i multinasjonale selskaper
- ulovlig kapitalflukt øker med 9,4% hvert år, høyere enn det som er veksten i BNP
Så lenge selskaper og enkelte rike får lov til å skjule penger i skatteparadiser eller å ikke betale skatt, så er det mindre penger å bruke på å opprettholde et godt samfunn å bo i. Det blir mindre penger på kultur. Mindre penger på helsetjenester. Mindre penger på skole og utdanning. Mindre til alt. Vanlige mennesker i vanlige jobber får da to valg. Enten må vanlige folk med vanlige jobber betale enda mer i skatt for å forsøke å opprettholde velferdssamfunnet slik vi kjenner det i dag. Eller, vi må forvente færre tjenester fra det offentlige og bli mer overlatt til oss selv for å finne løsninger på samfunnsproblemer. Det tredje valget, at selskapene også skal bidra og at de ikke lenger skal få lov å skjule seg i skatteparadiser, det er det dette lovforslaget handler om.
Et tiltak som kan synliggjøre potensiell uønsket skattetilpasning er bordet. Nå trenges det bare et politisk vilje å innføre det. Finnes det? Vil "ditt" parti og "din" politiker gjøre det som trengs?
Hvilke partier som stiller seg bak representantforslaget vil bli synliggjort ved avgivelse den 30. mai. Vi vil fortelle deg hvilke partier som sier hva om åpenhetskravet og hvilke partier som stemmer for åpenhetskravet. Vi vil også fortelle deg hvilek partier som ikke stemmer for åpenhetskravet.