På hastemøtet den 29. mai diskuterte deltakerne at partiene ikke gjennomfører de nødvendige åpenhetstiltakene etter Panama Papers.
-Vi må ha pålitelig tall
Mona Thowsen, generalsekretær i PWYP Norge innledet møte med å takke for alle som har kommet på så kort varsel og pekte på at det ikke er ofte at PWYP Norge inviterer til et hastemøte. Årsaken var at den 30. mai var fristen for partiene til å stille seg bak et av de viktgiste åpenhetstiltakene som kan gjøre noe med slikt som Panama Papers. PWYP Norge har kontaktet partiene på Stortinget og spurt om de kommer til å stille seg bak SVs representantforslag om utvidet land-for-land rapportering (ULLR). PWYP Norge er bekymret for at partiene ikke gjør det de bør ett år etter Panama Papers.
Hva handler saken om?
PWYP Norge har hatt land-for-land rapportering (LLR) som sin kjernesak i ti år. LLR er et åpenhetstiltak om rapportering av skattetall alene for å kunne sammenligne med hva ulike land oppgir å ha mottatt slik at det er mulig å kontrollere om skatteinntekter kommer landet til gode eller «forsvinner» på veien i korrupsjon. Slik forskriften er utformet per i dag er den ikke egnet til å synliggjøre uønsket skattetilpasning. PWYP Norge har derfor arbeidet for å få på plass utvidet land-for-land rapportering (ULLR), som er rapportering av skatt satt i kontekst, slik skatteposisjonering kan synliggjøres.
Utvidet land-for-land rapportering er en forutsetning for korrekt og gjennomsiktig beskatning av selskaper da rapporteringen gjelder for alle land, det er krav om at det kun er regnskapstall som skal rapporteres, og dette kan enkelt settes opp i noter i årsregnskapet. Tiltaket bør snarest innføres for å sikre offentlighetens innsikt og en troverdig og åpen rapportering. Likevel har åpenhetstiltaket blitt gjort gjenstand for en unødvendig lang saksbehandlingstid i det offentlige.
PWYP Norge har dokumentert utviklingen i den politiske prosessen og laget en tidslinjer som synliggjør ulike bidrag, innspill, debatter, analyser og milepæler på nettsidene Åpenhetsloven: Hva har skjedd i Norge.
Fra skatteparadispenger til politisk kontroll
Mona Thowsen begynte sin foredrag ved å vise til en artikkel i The Economist som illustrerer at tech-selskapene er de nye olje selskapene. I dag gjør tech-selskapene nøyaktig det samme nå det gjelder strukturering av selskap med henstikt for å minimere sin arbeidsgiver og eller skattebetalerens ansvar overfor våre egne samfunn. Oljeselskaper har gjort dette i mange tiår overfor utviklingsland. Det nye nå er bare at vi har oppdaget at dette også rammer oss her i Nord. Det har bare så uendelig mye større konsekvenser for fattige land i Sør. Thowsen fokuserte på hvilke konsekvenser hemmeligholdsindustrien har for samfunn:
- Rikdom og finansielle muskler i skatteparadiser konverteres ofte til politisk kontroll. Vi ser det i Russland, vi ser det i Angola, og det er mange som mener at det er det som også skjer i USA.
- Ingen som sier at de er FOR korrupsjon
Thowsen pekte på at det ikke er eneste politiker her i Norge som ser at de er for korrupsjon og kapitalflukt. Samtidig har vi dokumentert at partiene ikke alltid stemmer for de nødvendige åpenhetstiltakene som de sier at de er for. Thowsen ga en kort oppsumering av den norske LLR prossessen.
- Utvidet land-for-land rapportering kan selvsagt ikke løse alle problemstillinger. Det må alltid være en blanding av ulike typer tiltak for ulike typer problemstillinger. Men, det er en forutsetning at vi må sørge for å være i stand til å oppdage hva som skjer. Det er det utvidet land for land rapportering kan gjøre. Utvidet land for land rapportering får rett og slett fakta på bordet. Først når vi har fakta på bordet kan vi diskutere hva vi ønsker å gjøre med det. Dersom vi at det er helt ok at milliarder havner i skatteparadiser som skulle ha vært gjort ti lgjenstand for beskatning, så er jo det lov å mene det. Men, dersom vi ikke synes at sånt er ok, og vi har lyst til å gjøre noe med det, ja da må vi få fakta på bordet først.
Det er viktig å huske på at det arbeidsfeltet vi arbeider på handler nettopp om skatteomgåelse, omgåelse av regelverk og påvirkning av regelverk. Det er klart at det legges inn en del arbeid av motkrefter som ikke ønsker at fakta skal komme på bordet. Samtidig er det slik at effekten av ethvert norsk tiltak avhenger av kvaliteten på informasjonen vi får, sa Thowsen.
6 ord kan få fakta på bordet
Thowsen avsluttet sin foredrag ved å vise en slide om hvor lite som trenges til å få på plass åpenhetsloven utvidet land-for-land rapportering (ULLR) som kan synliggjøre potensielt skattetilpasning:
- Kun to formuleringer gjenstår før utvidet land-for-land rapportering er innført og det kan løses ved 6 ord. Thowsen viste formuleringene i nåværende forskrift og hvor enkelt forskriften kan styrkes til å bli en utvidet land for land rapportering ved å 6 ord.
SVs representantforslag om utvidet land-for-land rapportering behandles i Stortinget 9.juni.
Krever tallene på bordet
Kjersti Løken Stavrum er administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, som er hovedaksjonær i Schibsted. Hun pekpte på at når de store tech- selskapene tillates å holde på slik de gjør så gir dette norske medieselskaper dårligere konkurransevilkår.
- Vi vet ikke hvor stor konkurransen er med de store tech-selskapene. Vi anslår at Google og Facebook tar ut ca 5 mrd. av det norske annonsemarkedet. Det er i seg selv et problemet at vi rett og slett ikke vet hvordan konkurransesituasjonen vår er, sa Løken Stavrum.
- For den norske mediebransjen er konkurransebildet uklart. Det er fordi det er umulig å få tilgang til informasjon om hvor mye de store tech-selskapene henter ut i annonseinntektene og hva de faktisk betaler i skatt eller få de opplysningene som kan fortelle oss hva de skulle ha betalt i skatt. Uten denne informasjonen klarer vi ikke å få til et offentlig opplyst offentlig samtale, mente Løken Stavrum.
- En mulig endring i dette området er Oljefondet som har store eiendeler i Apple, Google og Facebook. De som ansvarlige eiere bør bidra til at disse selskapene legger frem hva de tjener i ulike land de opererer. Hvis vi kan få tallene på bordet, så tror vi at det kan bidra til en om ikke annet enn samtale om dette, sa Løken Stavum.
Løken Stavum påpekte også at flere bransjer en nmediebransjen som snart vil snart møte samme utfordringenene, særlig finansbransjen.
Ulikheten vokser i Norge
Fanny Voldnes, leder av samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet, presenterte et ekspempel på hvordan selskaper kan organisere seg vekk fra ansvar de ikke ønsker, hvem som tjener på at selskaper kan flytte penger ditt de vil i systemet og hva som er konsekvensene. Hun viste til resultater av en undersøkelse av det kommersielle velferdsselskapet Norlandia. Undersøkelsen har visst at formuen til Norlandiaeiere økte nesten tre ganger i løpet to år.
Se Fanny Voldnes sin presentasjon av Norlandia-saken som ble filmet på et tidligere arrangementet "Skatt og velferd". Se filmen fra 14:19
Denne selskapsoversikten er bare ett eksempel på at vi har et system som tillater å flytte penger dit man ønsker. Fagbevegelse og sivilsamfunnsorganisasjoner pekt på konsekvensene. Det er positiv ar flere og flere begynner å diskutere konsekvensene som økende ulikhet i land også.
- Ulikheten vokser i Norge og den er økende, sa Voldnes og pekte på største fallet i Gini-koeffisienten som viser at inntekstforskjeller i Norge var minst for norske borgere når velferdsordninger som pensjon, trygg, sykelønn var på plass.
Les: Den norske modellen er ikke et mirakel
Det viser at en sterk fagbevegelse og velferdstjenester har bidratt til mindre ulikhet i Norge. For å opprettholde den velferdstaten vi har i dag, trenges det skattebidrag fra både vanlige arbeidstakere, men også fra selskaper.
- Når vi snakker om utvidet land-for-land (ULLR) så snakker vi ikke om skattenivå. Vi snakker kun om at selskapene må oppgi den nødvendige informasjonen som gjør som allmenheten kan ha innsyn og som gjør at politikere har den informasjonen de trenger når de skal bestemme hvor skattenivået skal ligge. ULLR er et legitimt krav om åpenhet.
Kritisk tid for journalistikk i Norge
Einar Hålien, redaktør i Schibsted Norge, begynte sin foredrag ved å understreke journalistikkens rollen i samfunnet:
- Journalistikken bidrar til å sette søkelys på maktutøvelse i alle former for å minimere form for korrupsjon og makt misbruk. Journalistikken har alltid vært opptatt av åpenhet i samfunnet og har lagt mye tid og krefter i å få løsninger som sikrer størst mulig tilgang på informasjon og størst mulig transparens i samfunnet.
- Mye ugjort
- Pressen i Norge har gjort veldig god jobb for å sikre åpenhet i offentlig sektor. Men, jeg har følelse at det er veldig mye ugjort i det privat sektor for å si det mildt, fortsette Hålien.
Han understrekket også at det er kirtisk tid for den norske journalistikken:
- Det er ikke at det produseres dårlig jounralistikk, men det produseres mindre. Dybden på utvalgte tema og kvaliteten på utvalgte tema er kanskje bedre enn noen ganger. Problemet er at bredden er mindre. Det er mangle flere mørkekrokker i samfunnet som ikke får søkelys på seg fordi ressursene er færre. Og det blir stadig flere disse mørkekrokkenen, det er realiteten. Det er ganske kritiskk situasjon vi står overfor.
Hålien påpekte at de ikke er mot konkurranse, de er mot urettferdig konkurranse:
- De store tech- selskapene har store annonse inntekter uten å betale skatt eller produsere journalsitikk som kommer til det norske samfunnet til gode.
Hålien referte også til den ikke-eksiterende offentlig debatt om de som ikke betaler skatt:
- Hvorfor kan vi snakke om personlig bestaktning så mye, hvorfor kommer det ikke en kraftfullt debatt i det norske samfunnet om de som ikke betaler?
Mulig og enkelt å skattlege multinasjonale selskaper
Frian Aarsnes, styreleder i PWYP Norge og direktør i ECON, presenterte ny rapport fra PWYP Norge "Taking away the tax effect of tax havens" om skattemekanism kalt - "reverse tax credit".
- Det er mulig og enkelt å skattlege for hvert enkelt land, det er mulig og enkelt å få korrekt skattleging av multinasjonale selskaper, sa Aarsnes om skattemekanismen som er presentert i den nye rapporten.
- Hvis multinasjonale selskaper ikke vil ha åpenhet, så kan sivilsamfunnet gi skatt til dem, mente Aarsnes i sin foredrag. Han påpekte også at Finansdepartementet i Norge ikke ønsker denne åpenhet, selv om det er faktisk denne åpenheten som ville gjort det at Norske selskaper ville får bedre konkurranse vilkår i fohold til mulitnajsonale selskaper.
- Det er faktisk mulig å beskatte multinasjonale selskaper på bakgrunn av informasjon som finnes i land, konkluderte Aarsnes. Les hvordan og hvorfor i den nye rapporten "Taking away the tax effect of tax havens" fra PWYP Norge.