Russland har store mengder naturressurser, men samfunnet er ikke engasjert i forvaltningen. Det forteller lederen av Transparency International Russland sin avdeling i Sibir.
PWYP Norge var nylig invitert for å holde en presentasjon om finansiell åpenhet for deltakerne av Moscow School of Civic Education (MSCE), en organisasjon som driver med samfunnsopplysning. Seminaret ”Civil society and natural resource management” ble arrangert av Norsk utenrikspolitikk institutt (NUPI).
Les også: ”Vil heve samfunnsdebatten i Russland”
Hva er problemet med finansiell hemmelighold? Hvilke konsekvenser kan manglende finansiell åpenhet få for samfunnet? Hva må gjøres? Det var noen av problemstillingene som Mona Thowsen, generalsekretær i PWYP Norge presenterte. Deltakerne var interessert i effekten av PWYP Norges arbeid, og hvordan PWYP Norge tror at internasjonal skatterett kan forbedres.
Stanislav Andreychuk, som er leder av det sibirske antikorrupsjonssenteret Transparency International – Russia (TI-R) var en av deltakerne på seminaret. Han var spesielt interessert i hvordan PWYP Norge jobber i praksis, og hvor PWYP Norge finner informasjon om temaet.
Du kan se PWYP Norges presentasjon her
Sibir er et spesielt område i Russland og står for 77 prosent av Russlands landareal. Området er usedvanlig rikt på mineraler og økonomisk verdifulle metaller. Sibir har noen av verdens største forekomster av nikkel, gull, bly, kull, molybden, gips, diamanter, diopsid, sølv og sink, samt omfattende uutnyttede ressurser av olje og naturgass. Rundt 70 prosent av Russlands allerede utviklede oljefelt ligger i Khanty-Mansiysk regionen i Sibir. I tillegg har Sibir verdens største skogsområder. Dette er derfor et område med store muligheter for velferdsøkning, men samtidig for korrupsjon og ulovlig kapitalflukt.
I 2012 innførte president Vladimir Putin en lov som forbyr ideelle organisasjoner som mottar utenlandsk støtte å drive aktiviteter i Russland. PWYP Norge er bekymret for at sivilsamfunnet skal miste sin makt, og at det blir mindre åpenhet som følge av loven. Ifølge internasjonale organisasjoner som Human Rights Watch og Amnesty International er den nye loven rettet mot russere som tør å kritisere det eksisterende regimet, og ikke utenlandske organisasjoner. Noen organisasjoner som MSCE er allerede påvirket av den nye loven. I 2014 ble MSCE lagt til på listen over organisasjoner som mottar utenlandsk støtte, og dermed ble MSCE tvunget til å begrense sin aktivitet.
– TI-R Sibir er en del av TI-Russland som kom på denne listen i år. Den offisielle grunnen for at vi kom på denne listen er en publikasjon om en korrupsjonsindeks i Russland, sier Stanislav Andreychun
Ifølge Andreychun betyr det ikke at de ikke kan samarbeide med myndighetene.
– Vi prøver for eksempel å holde foredrag for noen arbeidsgivere i statlige organer og studenter på statlige universiteter. Det er litt vanskeligere å jobbe med regionale myndigheter, men vi prøver, sier Andreychun.
I 2014 ba Rosneft om rundt 2200 billioner rubler, tilsvarende ca 354 billioner kroner fra Russlands nasjonalformue. Senere ble beløpet kuttet til 1300 billioner rubler, tilsvarende ca 222 billioner kroner. Årsaken til at Rosneft ber staten om penger er fordi russiske selskaper er utestengt fra det internasjonale markedet. Ifølge Stanislav Andreychun er det sannsynlig at Rosneft har fått dette beløpet fra staten.
– Hvordan reagerte samfunnet på det?
– Det ble ingen stor reaksjon fordi det er liten interesse om forvaltning av naturressurser i samfunnet. Det har vært en økonomisk vekst i Russland siden 1990-tallet, og derfor tenker folk at regjeringen er effektiv. Det er også få arenaer hvor samfunnet kan påvirke. Sivilsamfunnet i Russland er svakt og media er ikke uavhengig. Borgerne har også mangel på kunnskap om temaene. De ser ikke hvorfor åpenhet er viktig, sier Andreychun.