Det finnes virkemidler mot Panama-lekkasjen. Finansdepartementet legger den viktigste høringen som kan skape innsyn i selskaper til ”sommeren”.
Haster
Rasmus Hansson fra Miljøpartiet de Grønne er lei somlingen i Finansdepartementet.
Hanson viser til at Høyres landsmøte nylig gav en uttalelse om en ”styrket kamp mot skatteunndragelse” samtidig som Regjeringen har somlet med å innføre det viktigste tiltaket som kan hindre potensiell skatteunngåelse.
I et skriftlig spørsmål til Finansministeren den 21. april refererte Hansson til Panama lekkasjen og skriver at det haster med å innføre kravene i utvidet land-for-land rapportering (ULLR) og at regjeringen raskt må legge til rette for en utvidet land-for-land rapportering.
Hansson spør: Vil finansministeren fremme et høringsnotat om land-for-land rapportering under regnskapsloven § 3-3d i løpet av Stortingets vårsesjon?
Les: skriftlig spørsmål og begrunnelsen her (dokument nr. 15:955 (2016-2016)
Finansministeren er ”i ferd med å vurdere endringer”
Finansdepartementet skriver at ”Departementet er også i ferd med å vurdere endringer i LLR-regelverket i tråd med Stortingets anmodning, med sikte på å få sendt høringsnotat på høring i løpet av sommeren 2016”.
Finansdepartementet skriver også at de ”arbeider for tiden med å få igangsatt den varslede evalueringen av LLR-regelverket, slik at denne kan ferdigstilles senest våren 2017”.
Virkemidler tas ikke i bruk
Finansdepartementet har enda ikke fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak i juni 2015 (nr. 792 (2014-2015)). Finansdepartementet har sendt ut andre høringer og det har vært flere utsagt og misforståelser knyttet til to helt ulike spor for åpenhet.
Det har vært forvirring om to ulike tiltak for ulike formål som har nesten samme navn: ”Land-for-land rapportering” og ”land-for-land rapportering for skatteformål”.
Les og forstå den viktige forskjellen mellom BEPS, LLR og ULLR: ”Stortinget ville ha ULLR. Finansdepartementet gav BEPS”.
LLR er ikke LLR
”Land-for-land rapportering” (LLR) er den loven som kan styrkes til å bli en ”utvidet land-for-land rapportering” (ULLR). Da kan forskriften virke mot potensiell skatteomgåelse. Det som gjenstår er at det er kun regnskapstall som skal rapporteres og ikke noe annet. I tillegg må fulle kostnader rapporteres fordi det er lett for selskaper å manipulere kostnadene. Til slutt må det oppgis i noter til årsregnskapet, slik at det kommer presis med annen selskapsinformasjon, og oppgis for alle land, inkludert skatteparadiser.
”Land-for-land rapportering for skatteformål” (BEPS) er noe annet. Det er OECD sitt forslag om at en svakere type informasjon som ikke har gode datagrunnlag, skal oppgis kun til skattemyndighetene. Den informasjonen kan være basert på hvilket som helst datagrunnlag i selskapet, det er vide åpninger for å tolke hvilke deler selskaper ønsker å rapportere, det er ingen åpenhet om kostnader, og den er en lukket informasjon som kun tilflyter skattemyndighetene. OECD har derfor fått sterk kritikk fra sivilsamfunnet for å bruke denne betegnelsen på dette forslaget.
Regjeringen har dessverre bidratt til forvirringen. Det er blitt vist til LLR og gitt et inntrykk av at tiltaket allerede er innført. Det stemmer ikke.
Høringen om LLR for skatteformål (altså BEPS) følger ikke opp Stortingets anmodningsvedtak om å styrke LLR (med ULLR). Det gjenstår at Finansdepartementet følger opp Stortingsanmodningen knyttet til regnskapsloven §3-3d og verdipapirhandelloven §5-5a som kan styrke land-for-land forskriften, uavhengig av BEPS-høringen.
Les: ”Siv Jensens unndragelser”.
I saken ”I år blir det vanskeligere å skjule penger i skatteparadis” gir en statssekretær i Finansdepartementet en uttalelse til avisen om ”land-for-land regelverk” og høringsfristen som gikk ut i januar 2016, men dette handler om ”land-for-land rapportering for skatteformål”.
Kan offentliggjøring av BEPS true ULLR?
Siv Jensen skriver videre i sitt svar følgende om at BEPS prosessen kan komme til å ”påvirke” LLR-prosessen:
”Jeg vil avslutningsvis vise til at EU-kommisjonen 12. april 2016 la frem forslag om offentlig land-for-land-rapportering for skatteinformasjonsformål. Hvis det blir vedtatt i EU, vil det være relevant for Norge å slutte seg til dette lovverket. Forslaget kan derfor få betydning for de norske reglene om land-for-land-rapportering etter regnskapsloven”.
Dette betyr at EU kommisjonen er under press for å offentliggjøre BEPS- informasjonen. Men, det er viktig å være klar over at BEPS fremdeles de samme svakhetene. Den kommer for sent, der hvor hvilket som helst datagrunnlag kan tas i bruk og der mulighetene for omgåelse er mange.
Selskapene vil antakeligvis foretrekke å rapportere på ” land-for-land rapportering for skatteformål”, altså OECDs BEPS-forslag.
Les PWYP Norges høringsinnspill om BEPS: ”Høringsinnspill om land for land rapportering for skatteformål”
Varsel: Lobbyfare
Politikerne må være på vakt dersom selskapene tar i bruk retorikken om at de ”bare vil ha én LLR”, og vise til ” land-for-land rapportering for skatteformål”, altså OECDs BEPS-forslag.
Politikerne bør ikke bli presset til å ” trekke tilbake ” utvidet land-for-land rapportering” fordi om de offentliggjør BEPS-informasjonen.
Finanskomiteen lei av å vente
Finanskomiteen har også sendt et brev til kontroll – og konstitusjonskomiteen med en anmerkning til oppfølgingen av anmodningsvedtaket som kom 19. juni 2015.
Les brevet her. Anmerkningen står på side 4:
Finanskomiteens leder, Hans Olav Syversen, sier dette til avisen Vårt Land, som først omtalte saken.
- Vi har som komité skrevet en anmerkning til oppfølgningen av anmodningsvedtaket. Den uttrykker vår utålmodighet i et brev til kontroll- og konstitusjonskomitéen. Vi ber om at dette blir meddelt regjeringen, og at den gir dette prioritet. Det er ikke dagligdags at komiteen gjør dette.
Les:” Kontroll- og konstitusjonskomiteen dras nå inn i LLR- prosessen”