PWYP Norge har analysert og dokumentert Equinors (tidligere Statoil) rapportering under nåværende land-for-land rapporteringsforskrift for de fem regnskapsårene selskapet har rapportert - 2014, 2015, 2016, 2017 og 2018.
PWYP Norge kjenner ikke til andre sivilsamfunnsorganisasjoner som har gjort slike analyser av hvilken informasjon som fremkommer og evaluert nytten av informasjonen målt opp mot formålet, men vi er kjent med at analytikere og investorer har benyttet informasjonen. Omfanget av bruken av denne informasjonen blant analytikere og investorer er det imidlertid ikke mulig å estimere uten at det gjennomføres en undersøkelse.
Analyse av regnskapsåret 2014
I 2014 viste PWYP Norge, ved å bruke tilgjengelige data fra Statoils LLR-rapport, at Statoil hadde blandet nedstrømstall i en rapportering for oppstrømstall (”Nedstrømstall forurenser oppstrømstall”, 2014) og viste både feilrapportering og mangelfull rapportering. Nedstrømstallene i Statoil sin land-for-land rapport om oppstrømstall gjorde at rapporteringen ikke var transparent. Dette gav grunnlag for og medførte medieoppslag og Stortingsdebatt.
Bruken av data og oppmerksomheten som fulgte med gjorde at Statoil endret sin rapportering påfølgende regnskapsår. Dessverre er 2014 derfor ikke et representativt år for LLR-rapportering i Norge da feilrapporteringen aldri ble korrigert.
Analyse av regnskapsåret 2015
I vår analyse av Statoils LLR-rapport i 2015 (”Det Statoil rapporterte, og det Statoil burde ha rapportert”, 2015) viste PWYP Norge at Statoil lett kunne ha rapportert på et meningsfullt åpenhetskrav, kalt utvidet land-for-land rapportering, på én side.
Statoil rapporterte "kjøp av varer og tjenester" i stedet for "kostnader", men kan imidlertid ikke lastes alene for en mangelfull rapportering av kostnader i denne rapporteringen, da de har fulgt en mangelfull forskrift. Imidlertid viste rapporteringen tydelig at selv et stort selskap som Statoil kan rapportere den etterspurte hovedinformasjonen på én side. Dette er en av begrunnelsene for hvorfor PWYP Norge mener at hovedinformasjonen bør inn som en noteopplysning, og ikke bare en tilleggsrapportering. Linken til regnskapsinformasjonen hvor disse tallene kommer fra blir da mye tydeligere, informasjonen må henge sammen med regnskapstallene, og siden regnskapstallene allerede er revidert, trengs det ikke noen ytterligere revidering.
Analyse av regnskapsåret 2016
Vår analyse av Statoils LLR-rapport i 2016 (”Hullene blir mindre”, 2016), viste at Statoils land-for-land rapport blir bedre og bedre. Det er positiv forbedring at LLR- informasjonen nå rapporteres sammen med regnskapet, selv om den ikke er en del av selve årsregnskapet enda. Likevel er det fortsatt ikke en fullstendig rapport av hovedopplysningene på ett sted. En leser må samle tall fra flere steder for å se hele bildet og det er fortsatt ikke mulig å forene betalt skatt i regnskapet med betalt skatt per land.
Det har vært et argument fra bransjen at regnskapet ikke viser betalte skatter, men det er ikke tilfelle. Alle skatter i regnskapet er betalte skatter (det som er gått ut av konto). Det er først når man lager årsregnskapet at man lager skatteavsetninger slik at det fremgår hva som gjenstår å betale av skatter til neste år. Før man har lagt skatte-avsetningen er all informasjon om skatt i regnskapet informasjon om betalte skatter. Industriens og revisjonsbransjens argumenter for å holde hovedinformasjonen utenfor notene til årsregnskapet holder derfor ikke. I tillegg til betalte skatter i regnskapet finner man de betalinger til myndighetene som IKKE er en del av regnskapet, typisk myndighetenes del av produksjon i produksjonsdelingsavtaler. Disse skattene kan imidlertid rapporteres utenfor noten, fordi disse tallene ikke er i finansregnskapet. I noten bør kun opplyses om betalte skatter og avgifter i regnskapet, mens øvrig tilleggsinformasjon blir å rapportere i LLR-rapporten.
Analyse av regnskapsåret 2017
Svakhetene i forksriften er tydelige ... men lovgiver sover
- Det er svært positivt at Statoil rapporterer land-for-land informasjon sammen med årsregnskapet, og lovgiver bør sørge for at dette blir standard.
- Statoil rapporterer fortsatt ikke elimineringer separat, men her er det lovgiver som må endre forskriften for å få en meningsfull rapportering.
- Det er fortsatt ikke mulig å benytte formelen 1.1. skatt + betalbar skatt – 31.12. skatt til å avstemme skatt i regnskapet mot betalt skatt.
Analyse av regnskapsåret 2018
Vår siste analyse av Equinors rapportering av utvidet informasjon avdekket noen steder beste praksis og andre steder en svært rotete framstilling.
Equinor vil være godt tjent med å utvide tabellen på side 282 i årsrapporten til å inkludere informasjonen i formatet PWYP Norge har foreslått. Det er god plass i tabellen, og de har informasjonen uansett – så hvorfor ikke bare gjøre det?
Rapporteringen av produksjon, investeringer og kostnader trenger store forbedringer, for de ansatte trengs bare en spesifikasjon av hva som er benyttet (FTE eller ansatte) og flytte eller duplisere rapporteringen i ULLR-tabellen. Inntektene trenger kun mindre justeringer.
Koblingen mellom skatteutgiftene og betalte skatter mangler fortsatt, og uklarhetene i skattene som Equinor rapporterer, viser at dette er sårt tiltrengt.
Hvordan blir analysene brukt?
Den første analysen i 2014 var den som medførte mest oppmerksomhet med store medieoppslag og debatt i Stortinget. Den offentlige debatten er imidlertid bare ett aspekt av LLR-rapporteringen. Mye viktigere er hvordan tallene faktisk benyttes, og her er det analytikere og investorer som er de største brukergruppene.
Når det gjelder PWYP Norges egen bruk, så er analysene publisert på ulike språk, slik som norsk, engelsk og spansk. Alle analysene ligger tilgjengelig på våre nettsider. Analysene er spredt i vårt internasjonale nettverk og plukket opp av lokale nyhetsmedier slik som i Angola. Eksempelvis publiserte Deutsche Welle i forbindelse med saken ”Poderão as empresas petrolíferas financiar a corrupção em Angola?” ( dw.com 15. april 2016) et intervju med PWYP Norge om Statoil og Angola.
PWYP Norges vurdering er at det er et informert sivilsamfunn som kan gjøre et demokrati mulig, og at en ansvarliggjøringsprosess i Angola nødvendigvis vil måtte ta tid, da diktatoren i Angola kan vedlikeholde sin makt gjennom finansiering nettopp gjennom de finansielle mekanismene som PWYP Norge vil til livs. En forutsetning for å bygge autoritære regimer er nettopp muligheten til å berike seg på fellesskapets bekostning og å kunne skjule sine spor.
PWYP Norge vil påpeke at et enkelt tiltak for åpenhet – innenfor en sektor - i seg selv ikke er tilstrekkelig for å ”ansvarliggjøring av myndigheter”. Samtidig mener vi at åpenhet i seg selv er et gode for samfunn og for at borgere kan ha en opplyst meningsutveksling, noe som er en forutsetning for et demokrati.
Åpne samfunn har en del kvaliteter og fellestrekk som lukkede samfunn ikke har. Dette kan lett gjenfinnes i eksisterende litteratur. Det er også mye å hente fra norske forsvarsstudier på hvor krevende det er å holde myndigheter ansvarlige i ”lukkede samfunn”, som eksempelvis Angola og Russland. Det kan også være utfordrende i ”åpne samfunn”. Vi ser også at allerede innførte åpenhetskravet som skulle holde myndigheter ansvarlige ble fjernet av myndighetene selv i USA da Trump kom til makten.
Globaliseringen av LLR-prinsippene i sin rette kontekst – og hvorfor de er viktige - er i seg selv viktig for å sette ulike aktører i stand til å holde myndigheter ansvarlige.
Les mer: Utvidet land-for-land rapportering og hvilke tiltak foreslår vi?