Det fins flere eksempler på delvis statseide norske bedrifter som enten direkte eller indirekte profiterer stort på bruk av skatteparadiser. Flere norske bedrifter med betydelig statlig eierskap er aktive brukere av skatteparadiser, og i tillegg tjener Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) store summer på skatteparadiser.
- Et eksempel er Yara (ekstern lenke), som skal ha betalt 15 millioner dollar til korrupsjon, gjennom et datterselskap i Sveits. Av disse ble 2,6 millioner dollar brukt til bestikkelser til personer i EuroChem, for å kjøpe fosforgjødsel under markedspris. Dette hadde ikke vært mulig uten omfattende bruk av skatteparadis. I følge Økokrim brukte selskapet metoder som falske bilag og unaturlig internprising for å skjule korrupsjonen. Yara ble i 2014 dømt til å betale 295 millioner kroner i bot for grov korrupsjon i Libya, Russland og India (ekstern lenke). Staten er direkte eier av 36 prosent av aksjene i Yara.
- Statoil inngikk i 2006 et forlik med det amerikanske Finanstilsynet om å betale 70 millioner kroner (ekstern lenke)som en del av et forlik for å ha bestukket sønnen til en tidligere iransk president, i bytte mot markedstilgang. Da hadde Statoil allerede betalt 20 millioner kroner i bot til norske myndigheter for samme sak. Statoil innrømmet å ha betalt Mehdi Hashemi 10 millioner dollar, kanalisert gjennom forskjellige datterselskaper i skatteparadiser. Også i dag bruker Statoil skatteparadiser. For eksempel har de over 20 postboksselskaper i skatteparadiset Delaware (ekstern lenke). Selskapet er også blitt kritisert for avtaler de har inngått i Angola (ekstern lenke), herunder saker om hvor det blir av det mystiske forskningssenteret selskapet har betalt 420 millioner kroner til. Til tross for disse sakene er ikke Statoil regnet som en ingen versting i oljebransjen. Dette sier kanskje mer om enkelte andre store oljeselskaper enn det gjør om Statoil. Staten eier 67 prosen av aksjene i Statoil.
- Oljefondet har store verdier plassert i skatteparadiser (ekstern lenke), og tjener stort på deres eksistens. Klassekampen estimerte i 2016 verdien til å være rundt 200 milliarder kroner. Estimater fra den britiske tenketanken Re-Define estimerer summen til å være rundt 1 400 milliarder kroner, enten direkte eller indirekte. I følge Re-define bruker Oljefondet skatteparadiser på fem forskjellige måter.
| De direkte måtene er: Eiendomsinvesteringer blir kanalisert gjennom datterselskaper basert i skatteparadiser. Bruk av eksterne fond og fondsforvaltere som er registrert i skatteparadiser. Direkte eierskap av selskaper registrert i skatteparadiser |
| De indirekte måtene er: Eierskap i store selskaper som Apple og Google, som er storforbrukere av skatteparadiser. Eierskap i banker som HSBC og UBS, som er store tilretteleggere for privatpersoner og selskaper som ønsker å benytte skatteparadiser. |
- Kongsberg gruppen ble 2014 siktet for korrupsjon i forbindelse med et datterselskap i Romania (ekstern lenke). Datterselskapet fikk i 1999 en avtale om å levere kommunikasjonsutstyr til rumensk politi og grensekontroll. Etter to års kostbar etterforskning ble saken henlagt etter bevisets stilling. Økokrim valgte å opprettholde tiltalen mot en tidligere salgssjef, som hadde et lederansvar i prosjektet. De mener personen tappet datterselskapet for rundt 180 millioner kroner. Dette ble muliggjort av utstrakt bruk av skatteparadiser, som sørget for at finansielt hemmelighold var mulig. Staten eier 50 prosent av Kongsberg gruppen.
- Gjennom Panama papers-avsløringene kom det fram at DNB, gjennom et datterselskap i Luxembourg, hadde tilbudt norske kunder ferdigregistrerte selskaper i et skatteparadis (ekstern lenke), og dermed hjulpet nordmenn til å dra nytte av finansielt hemmelighold. Staten eier 34 prosent av DNB.
- Vimpelcom, som Telenor eide over en tredjedel av, ble i 2014 anklaget for grov korrupsjon (ekstern lenke). Vimpelcom betalte i perioden 2006-2011 114,5 millioner dollar til datteren til presidenten i Usbekistan, for markedstilgang. I transaksjonene ble det benyttet såkalte postboksselskap i skatteparadiser, med stråmenn som eiere. I følge Klassekampen godkjente seks forskjellige norske Telenor-topper betalingene. Staten er direkte eier av 53,97 prosent av aksjene i Telenor.
| Klikk her for å lese: Hvilke metoder og instrumenter er i bruk? |
| Klikk her for å lese: Hvilke tiltak foreslår vi? |