Finansdepartementet fornøyd med egen innsats. Hva mener kontroll-og konstitusjonskomiteen?

 

Det er nå opp til Kontroll - og konstitusjonskomiteen hvordan de velger å reagere på Finansdepartementets oppfølgning.

I dokumentet "Meld. St. 17 til Stortinget om anmodnings – og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2015-2016" presenterer Finansdepartementets sin versjon av hvordan de har fulgt opp saken om utvidet-land-for-land-rapportering.

Anmodningsvedtaket fra Stortinget

Et samlet Storting gjorde den 19. juni 2015 et anmodningsvedtak om å styrke land-for-land-forskriften (LLR):

Stortinget ber Regjeringen gjennomgå effekten av forskriften for LLR rapportering målt mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning og sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet”.

Bakgrunnen for anmodningsvedtaket var at det var bred enighet i partiene om at eksisterende forskrift ikke var egnet til å synliggjøre uønsket skattetilpasning da den ikke stilte krav om:

  • at kildegrunnlaget for rapporten skulle være regnskapstall,
  • at kostnader skulle rapporteres for å se hvordan disse fordeler seg på ulike land,
  • og fordi alle land ikke var inkludert, herunder sekretessejurisdiksjoner (”skatteparadiser”).

Finansdepartementet sendte den 30. september på høring et forslag til "enkelte endringer" i forskrift av 20. desember 2013 nr. 1682 om land-for-land-rapportering. 

Les: ”Høring om endringer i forskrift om land-for-land-rapportering er kommet”

Rett før julaften, den 22. desember, fastsatte Finansdepartementet endringer i forskrift om land-for-land-rapportering (LLR), uten at Stortinget har behandlet saken.

PWYP Norge mener at Finansdepartementet ikke har fulgt opp saken og varslet tidligere Kontroll - og konstitusjonskomiteen om at Finansdepartementet ikke hadde fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak.

Les: "Åpent brev til kontroll - og konstitusjonskomiteen: Finansdepartementet har ikke fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak"

Les: "Finansdepartementet avviser at de beskytter skatteparadiser. PWYP Norge viser hvordan vi mener de gjør det."

Hva mener Finansdepartementet selv at de har gjort?

Finansdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

«Finansdepartementet har i Prop. 1 S (2015– 2016), del I punkt 4.7, orientert Stortinget om den videre oppfølgingen av anmodningsvedtaket. Det er blant annet vist til at regjeringen vil søke å få målt effekten av LLR-forskriften, målt opp mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning, i forbindelse med evalueringen som ble varslet i Prop. 1 LS (2013–2014). Departementet tar sikte på at evalueringen bør kunne ferdigstilles senest våren 2017. Finansdepartementet har videre utredet hvordan relevante opplysninger knyttet til LLR- rapporteringen fra datterselskap og støttefunksjoner i tredjeland, skal kunne framkomme i regnskapet og sendte 30. september 2016 forslag til endringer i LLR-forskriften for dette formål på høring. Endringer i LLR-forskriften ble fastsatt 22. desember 2016 og trådte i kraft 1. januar 2017. Verdipapirlovutvalget utredet i NOU 2016: 2 Endringer i verdipapirhandelloven – flagging og periodisk rapportering – Gjennomføring av endringer i rapporteringsdirektivet spørsmål om tilsyn med rapporteringspliktige etter LLR-bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 5-5a. Utvalget har foreslått en presisering i loven hvor det fremgår at rapporteringspliktige skal underlegges tilsyn av Finanstilsynet. Finansdepartementet tar sikte på å følge opp dette forslaget i en proposisjon til Stortinget tidlig i 2017.»

"Enkelte endringer"

Finansdepartementet synes å skrive at de mener å har fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak og at de "vil søke å få målt effekten av LLR-forskriften, målt opp mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning".

PWYP Norge vil presisere at vårt ståsted ikke går på selve endringene som Finansdepartementet har gjort i forskriften, da PWYP Norge er enig i disse. Finansdepartet har gjennomført enkelte viktige endringer, som vi støtter. PWYP Norge er kritiske til de nødvendige endringene Finansdepartementet IKKE endret i forskriften.

Evaluering - igjen

Selskapene har per i dag allerede rapportert for to regnskapsår, både 2015 og 2016, med betydelige svakheter i rapporteringen, svakheter som PWYP Norge har dokumentert helt fra forskriften ble innført 20. desember 2013. PWYP Norge har allerede gjort analyser av Statoils rapportering under nåværende LLR-forskriften for de to regnskapsårene selskapet har rapportert, i 2014 og 2015. 

Vi står altså her overfor en forskrift som er særdeles godt belyst etter mange års forløp både i saksgang, i flere grunnlagsrapporter, i høringer og innspill, både før og etter innføring.

PWYP Norge mener at det er unødvendig å evaluere hvorvidt en forskrift som ikke spør etter opplysninger fra skatteparadiser kan få opplysninger fra skatteparadiser. Det må gjerne foretas en evaluering, men en evaluering bør ikke hindre gjennomføringen av utvidet-land-for-land-rapportering.

Les PWYP Norges briefinger om Statoils LLR rapporter:

             

 

PWYP Norge viste ved å bruke tilgjengelig data fra Statoils LLR-rapport, at Statoil hadde blandet nedstrømstall i en rapportering for oppstrømstall (”Nedstrømstall forurenser oppstrømstall”, 2014) og viste både feilrapportering og mangelfull rapportering. Dette gav grunnlag for og medførte medieoppslag og Stortingsdebatt. Bruken av data og oppmerksomheten som fulgte med gjorde at Statoil endret sin rapportering påfølgende regnskapsår (”Det Statoil rapporterte, og det Statoil burde ha rapportert”, 2015).

"Alternativ løsning" = "alternative fakta"

Finansdepartementet forsøker å ”løse” rapporteringen på ved å kreve at selskaper skal opplyse om hvor LLR-rapporten er offentliggjort og rapporten må være tilgjengelig i minimum 5 år. Dette er kun en kopi av EU-kommisjonens forslag om på hvilken måte EU skal offentliggjøre OECDs BEPS-rapportering for skatteformål (”LLR for skatteformål”) på, og det har ingenting med utvidet land-for-land rapportering å gjøre, jfr. bl.a. tidsforskjellen i disse to rapporteringene. Årsaken er at datagrunnlaget som OECD-rapporteringen bygger på legger opp til at selskapene i praksis kan lage helt egne regnskap for formålet, dersom de vil det.

Les: ”Stortinget ville ha ULLR. Finansdepartementet gav BEPS.”

PWYP Norge mener at Finansdepartementets ”alternativ løsning” ikke er hensiktsmessig og må sees i forhold til den enda enklere måten å løse dette på, som PYWP Norge foreslår som er en del av kravet i en utvidet land-for-land- rapportering (ULLR): at selskapet oppgir den relevante informasjonen som noteopplysninger i årsregnskapet. Dette er den desidert enkleste, rimeligste og mest effektive måten å løse opplysningsplikten på målt opp mot formålet, som jo er å – å ”synliggjøre uønsket skattetilpasning og sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet”.

Kontroll – og konstitusjonskomiteen

Saken om utvidet land-for-land rapportering er en særdeles godt belyst sak og med grundige analyser og undersøkelser gjennom mange år. Saken har også stor støtte fra mange samfunnsaktører. Av 192 saker som kom opp i Kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget ble saken om land-for-land rapportering etter regnskapsloven trukket fram som særlig viktig. Nå er det opp til saksordfører i Kontroll –og konstitusjonskomiteen, Gunvor Eldegard (Ap).

Les:  Hele tidslinjen (med lenker) på som har skjedd i Norge på saken og noen av PWYP Norges innspill.

Les: Finans Norge støtter utvidet land-for-land-rapportering