Mener finansministeren og regjeringen arbeider aktivt for åpenhet om kapitalstrømmer.
Siri Meling (H) deltok i Stortingsdebatten og viste til at aktører kan ta ut naturressurser fra utviklingsland uten at vedkommende land får sin rettmessige andel av disse verdiene. Hun viste til Stortingets anmodningsvedtak om land-for-land-rapportering i regnskapsloven (LLR), en type informasjon som avlegges i full åpenhet.
- Det er med bakgrunn i dette sistnevnte forholdet at et samlet storting i juni 2015 vedtok at regelverket for LLR i utvinningsindustrien skal omfatte selskap og kapitalstrømmer i og via tredjeland. Hvert år tappes fattige land for milliarder på grunn av skatteunndragelser og kapitalflukt. Dette er penger som landene kunne brukt på undervisning, helse, infrastruktur og andre viktige formål. Skatteunndragelse er sannsynligvis et problem i de fleste land, men det er allikevel utviklingslandene, de fattige landene, som rammes hardest, påpekte Meling.
Hennes neste poeng er at spørsmålet interpellanten, Truls Wickholm, tar opp, er "på hvilken måte denne type opplysninger skal være tilgjengelige". Men, informasjonen i land-for-land-rapporteringen i regnskapsloven (LLR) avlegges allerede i full offentlighet.
Så når Meling kommenterer på at " full åpenhet er å foretrekke, men i disse sakene er vi avhengig av å gå i takt med våre internasjonale partnere", så snakker hun her om den andre typen land-for-land-rapportering for skatteformål, altså om hvorvidt OECDs BEPS –informasjon kalt "land for land rapportering for skatteformål", bør offentliggjøres. I dette spørsmålet tok Meling synspunktet til finansminister Siv Jensen:
- Dersom norske skattemyndigheter ønsker å få tilgang til disse opplysningene, må de også akseptere systemet slik det nå foreligger med sine muligheter og begrensninger, sa hun.
Samtidig har finansministeren sagt at hun vil samarbeide med Stortinget om åpenhet. PWYP Norge forventer at Regjeringen tar tak i problemstillingene som reises i befolkningen og at Regjeringens åpenhetsarbeid ikke bare nøyer seg med hva som kanskje kan komme dalende fra OECD eller EU.
Les hele Melings innlegg fra videoreferat her:
Siri A. Meling (H) [17:33:54]: Takk til interpellanten Truls Wickholm for å ta opp et viktig tema, som også Høyre er opptatt av, nemlig åpenhet knyttet til kapitalstrømmer på tvers av landegrenser. Kapital, ressurser og mennesker flytter seg i dag raskt i en global økonomi.
Avsløringene i forbindelse med den såkalte Panama Papers-saken illustrerer behovet for åpenhet og muligheter for innsyn i pengestrømmer og ulike transaksjoner. Det er et faktum at tilrettelegging for hemmelighold bidrar til at enkelte unnlater å betale skatt av verdier og formuer, men enda verre er det at muligheten for hemmelighold ofte er en forutsetning for organisert kriminalitet, hvitvasking og også terrorfinansiering.
I tillegg kommer det forhold som interpellanten trekker frem, nemlig at aktører kan ta ut naturressurser fra utviklingsland uten at vedkommende land får sin rettmessige andel av disse verdiene. Det er med bakgrunn i dette sistnevnte forholdet at et samlet storting i juni 2015 vedtok at regelverket for LLR i utvinningsindustrien skal omfatte selskap og kapitalstrømmer i og via tredjeland. Hvert år tappes fattige land for milliarder på grunn av skatteunndragelser og kapitalflukt. Dette er penger som landene kunne brukt på undervisning, helse, infrastruktur og andre viktige formål. Skatteunndragelse er sannsynligvis et problem i de fleste land, men det er allikevel utviklingslandene, de fattige landene, som rammes hardest.
Spørsmålet som interpellanten tar opp, er på hvilken måte denne type opplysninger skal være tilgjengelige.
Det er ingen tvil om at full åpenhet er å foretrekke, men i disse sakene er vi avhengig av å gå i takt med våre internasjonale partnere fordi spørsmålet krever et internasjonalt regelverk. I denne sammenheng er dette OECD. Norge har og bør ha en aktiv pådriverrolle i arbeidet for mer åpenhet og innsyn, men det er forskjell på å arbeide aktivt sammen med våre internasjonale partnere og det å velge en alenegang nasjonalt, som sannsynligvis vil kunne straffe vår egen industri og gjøre denne mindre konkurransedyktig i en global sammenheng.
Jeg vil gi honnør til finansministeren og regjeringen for å arbeide aktivt med disse spørsmålene. Norge er på mange måter allerede et foregangsland når det gjelder åpenhet om kapitalstrømmer.
Heldigvis har skatteunndragelse og hemmelighold kommet stadig høyere både på den nasjonale og internasjonale arena. Den såkalte Panama Papers-saken viser at disse spørsmålene har en politisk sprengkraft, og den er også et kraftig signal til alle som har noe å skjule – nemlig at de i utgangspunktet ikke kan føle seg trygge noen plass. Vår tids digitalisering og mediebilder gjør at informasjon kan graves opp, utleveres og spres i løpet av kort tid.
I tillegg er det et faktum at mange land nå er mer fokusert på å ivareta eget skattegrunnlag og ser faren ved at mennesker, ressurser og kapital flyttes over landegrenser. På vår hjemlige arena har også dette spørsmålet vært viktig i forbindelse med behandlingen av regjeringens skattereform, hvor nettopp sikring av skattegrunnlag og hindring av overskuddsflytting har vært et viktig tema.
Jeg har forståelse for interpellantens utålmodighet etter å sikre fullt innsyn og åpenhet om kapitalstrømmene i og via tredjeland. Samtidig er jeg glad for at vi i denne omgang får etablert en ordning som sikrer skattemyndighetene mulighet for innsyn som skal ivareta myndighetenes informasjonsbehov for å fastsette et korrekt skattegrunnlag gjennom Prop. 120 L for 2015–2016, som regjeringen fremmet denne måneden.
Sivilsamfunn og presse har viktige oppgaver også i disse spørsmålene, men det aller viktigste her er allikevel at skattemyndighetene får denne type informasjon.
Norge kan ikke nødvendigvis velge på øverste hylle. OECD har lagt til grunn en anbefaling og et forslag. Dette innbefatter også et krav om konfidensialitet. Dersom norske skattemyndigheter ønsker å få tilgang til disse opplysningene, må de også akseptere systemet slik det nå foreligger med sine muligheter og begrensninger.
Som finansministeren var inne på i sitt innlegg, vil en felles tilnærming og modell-lovgivning gi en likeartet rapportering i alle land, noe som vil lette rapporteringsbyrden til de ulike foretak og forenkle skattemyndighetenes anvendelse av opplysningene.
Truls Wickholm (A) [17:42:43]: Det er mange alvorlige sider knyttet til hemmelighold. Representanten Meling trekker også fram hvitvasking og terrorfinansiering, og hun tar særlig opp problemene knyttet til utviklingsland.
Det er for det første anslått at for hver krone vi sender til Afrika i form av bistand, går det ti kroner ut. 5 pst. av de pengene som går ut, er anslått å være via faktisk kriminell virksomhet, mens noe sånt som 35 pst. er litt mer gråsoneaktig – korrupte ledere og den type ting. Men med 60 pst. av de pengene som flyttes ut av et kontinent med mange utviklingsland, skjer det altså med noen av våre kjente, kjære, store multinasjonale selskaper. Det å få åpenhet rundt det, det å få satt søkelyset på hvordan dette foregår, tror jeg, som Meling sier, vil være i utviklingslandenes interesse, men også – og ikke minst – i vestens og vestlige økonomiers interesse.
Vi liker å si at Norge er i forkant når det gjelder finansiell åpenhet, men vi troner ikke øverst – i denne sammenheng ligger vi nederst – på Financial Secrecy Index. Det handler bl.a. om at vi ikke har så stor åpenhet rundt eierskap som vi kunne hatt. Det er fortsatt OK å bruke forvalterkonti og den type ting, som vi kunne tatt mer tak i her hjemme hvis vi virkelig ville gå foran.
Så sier Meling at vi i denne omgang får nøye oss med det vi har fått i denne proposisjonen, mens jeg hørte finansministeren si at hun gjerne samarbeider med Stortinget om å få til forbedringer. Da velger jeg å forholde meg til det når Stortinget nå skal gå i gang med arbeidet med Prop. 120 L. Jeg synes det er interessant å se på om det finnes noen muligheter der. Er det mulig også innenfor rammen av å følge modellovgivningen å presentere en del informasjon åpent? Det synes jeg ikke vi skal avskrive her i dag. Vi har ikke begynt arbeidet med selve saken, men jeg synes det har vært en interessant debatt, som viser interesse for å komme videre og jobbe sammen om mer finansiell åpenhet.