Er riksrevisjoner vaktbikkjer eller underdogs?

Generalsekretær i PWYP Norge, Mona Thowsen, forklarte at riksrevisjoner kan være med å hindre ulovlig kapitalflukt med sitt mandat. Foto: Christine Amdam

Det spørsmålet stilte generalsekretær i Publish What You Pay Norge, Mona Thowsen, til medlemmer av riksrevisjoner fra hele verden som nylig var samlet i Oslo.

Riksrevisjonen i Norge var vertskap for et tre-dagers seminar med over 50 deltakere fra riksrevisjoner i over 20 land. Forumet heter INTOSAI (International Organisation of Supreme Audit Institutions) som er en internasjonal organisasjon for riksrevisjoner. Paraplyorganisasjon har i dag 192 medlemsland som operer i ulike regioner i hele verden. Organisasjonen er selvstendig, uavhengig og ikke-politisk, og deler kunnskap og erfaring mellom medlemmene. INTOSAI WGEI (Working group on the Audit of extractive industries) er en gruppe som jobber med hvordan riksrevisjoner kan bidra til en bedre og mer åpen oversikt over utvinningsindustrien, slik at inntektene kan komme befolkningen til gode. Arbeidsgruppen ledes nå av Ugandas riksrevisor John F.S. Muwanga. 

Vaktbikkjer eller underdogs?

En rekke eksperter fra hele verden var invitert til å forelese på seminaret i Oslo. Generalsekretær i PWYP Norge, Mona Thowsen, var en av to hovedforelesere som var invitert til å holde foredrag under den første seansen som hadde tittelen: "Global update: Illicit financial flows and international efforts to avoid non-taxation and profit shifting in the Extractive Industries."  

– Er riksrevisjoner vaktbikkjer eller underdogs? Og hva kan riksrevisjonene gjøre for å sikre optimal bruk av et lands ressurser? Spurte Thowsen i innledningen til sitt foredrag.

Thowsen viste til at rollen til riksrevisjoner er å øke offentlighetens tillit til offentlig sektor og bedre bruk av offentlige midler. På inntektssiden ønsker man å sikre at investeringer fra privat sektor resulterer i økonomisk vekst, jobbskapning og skattlegging. 

– Riksrevisjonene kan derfor spille en viktig rolle i å passe på at de institusjonene de overvåker får på plass en optimal lovgivning. Riksrevisjonene må også sørge for at de som skal kreve inn skatt har de verktøyene de trenger for at finansieringen fra det offentlige fører til optimal fordel for borgerne, forklarte Thowsen.

Og hva er optimalt for befolkningen?

­– Det optimale er at befolkningen får best mulig utnyttelse av landets ressurser. Når noen starter et firma forventes det at firmaet skaper jobber og betaler skatter. Dette gjelder både lokale selskaper og multinasjonale selskaper. Problemet er ofte at et multinasjonalt selskap organiserer seg slik at de greier å unngå skatt. Det er ikke godt nok for befolkningen at bare noen få lokalfolk får tilgang til ressursene gjennom for eksempel korrupsjon rundt eierskap og handel. Det at et selskap skaper nye arbeidsplasser veier ikke opp for de inntektene landet taper ved at selskapet flytter profitten og dermed ikke betaler skatt, sa Thowsen.

Komplekst problem

Hun forklarte at dette er et komplekst problem som krever nytenkning og mot. 

­– For at riksrevisjonene skal komme videre i dette arbeidet kreves det at de har et større mandat. I tillegg må de ha tilstrekkelig tung kompetanse og et lederskap som ønsker å gjøre noe med utfordringene landene står ovenfor i dag, sa Thowsen.

Etter foredraget kommenterte Ugandas riksrevisor John F.S. Muwanga og flere av de andre deltakerne at Thowsen påpekte akkurat de problemstillingene som riksrevisorene møter i sin hverdag. De påpekte også at riksrevisjoner i mange land er i samme båt som sivilsamfunn. De får ikke tilgang til den informasjonen de trenger for å vite om skatten selskapene betaler er korrekt. 

Dan Devlin fra OECDs skatteadministrasjon la fram BEPS-prosjektet. Foto: Christine Amdam

Internasjonal skattesatsing

Senior skatterådgiver i OECD, Dan Devlin, la frem OECD sitt BEPS-prosjekt (Base Erosion and Profit Shifting.) OECD sin skatteavdeling har i over tre år jobbet med en plan som skal stoppe multinasjonale selskapers overskuddsflytting og uthuling av skattefundamentet.

Les: ”OECD vil hindre skatteflukt”

Både riksrevisjonen i Uganda og India kommenterte at det er veldig utfordrende å få tilgang til informasjonen som selskapene skal publisere etter kravene i blant annet BEPS. Representanten fra India forklarte at de ikke har noen som helst tilgang til privat sektor, og ingen innsyn i databaser.