Statoil truer med utflagging av deler av virksomheten fra Norge til utlandet på grunn av nye skatteregler. Statoil gjør dette på grunn av en høring om nye skatteregler som er kommet fra Finansdepartementet som omhandler oppheving av skatteplikt for inntekt og avskjæring av fradrag for kostnader og tap knyttet til utvinning av petroleum i utlandet.
Dagens Næringsliv skriver at endringen kan påføre Statoil en skattesmell på 2,3 milliarder kroner, og viser til en note i den engelskspråklige kvartalsrapporten for tredje kvartal viser.
Det Finansdepartementet vil
Det departementet forsøker å demme opp for er følgende problemstilling: - når norske selskaper leter i utlandet så gjøres det ofte gjennom et eget selskap for hvert land/hvert prospekt - dersom man ikke finner noe, så legger man ned selskapet og får fradrag i norsk skatt (28 %) når selskapet legges ned. Dette er en vanlig problemstilling i andre land, og selskaper har blant annet benyttet tilsvarende system i USA og i Storbritannia. Problemet i Norge er at Finansdepartementet ser på dette som en uthuling av det norske skattegrunnlaget, uten at Norge får noen glede av oppsiden, fordi kreditregler i Norge gjør til at fremtidig inntekt, som kunne vært beskattet i Norge etter globalinntektsprinsippet, i praksis ikke blir beskattet fordi Statoil får kredit for betalt skatt i utlandet.
Siden skatten på petroleumsutvinning er høyere enn 28 % så vil Norge aldri få skatteinntekter av utenlandsvirksomheten.
Det Statoil vil
Det Statoil vil forsøke på er å endre sin virksomhetsstruktur slik at selskapet får fradrag for disse kostnadene i inntekter Statoil har fra virksomhet i det landet. Et eksempel kan være USA hvor selskapet er i ferd med å bygge opp en portefølje. Det eneste Finansdepartementet oppnår er dermed at Statoils utenlandssatsing går utover et annet lands skattefundament, og ikke Norges, dvs en fullstendig egosentrisk løsning. Å bygge et internasjonalt selskap krever investeringer.
Disse investeringene er det normalt investorene (dvs. eierne) som gjør. Slik reglene fungerer idag så vil Statoil ha samme arbeidsvilkår som andre oljeselskaper i andre land (bortsett fra at skattesatsen på 28% er lavere enn i endel andre land). Med det nye forslaget så vil Statoil stå overfor en konkurranseulempe overfor andre oljeselskaper.
To tunger
Norge taler dermed med to tunger: Olje- og energidepartementet som gjennom sin eierskapsutøvelse støtter Statoils utenlandssatsing, og Finansdepartementet som gjennom skatteforslaget straffer Statoil for den samme utenlandssatsingen.
Det enkle er ofte det beste
Det mest renhårige ville være å innføre "utvidet land-for-land rapportering", få problemstillingen på bordet overfor samtlige investorer som er eiere i selskapet, synliggjøre relevant informasjon, og la investorene avgjøre om Statoils utenlandssatsing er til fordel for investorene eller ikke. Den norske stat som eier mottar ikke bare skatter fra Statoil men også i betydelig grad dividende. Når Statoil ikke betaler ekstra skatt på (netto) overføringer fra utlandet så vil dividenden bli desto større.
Det Finansdepartement imidlertid gjør er at de gjør Statoils utbytte enda større, men på bekostning av en annens stat skatteinntekter, ergo en egosentrisk løsning slik argument for over. Med en utvidet land-for-land-rapportering ville man over tid kunne målt om investorene tjente eller tapte dividendemessig på Statoils letevirksomhet i utlandet. Finansdepartementet har allerede det aller enkleste og rimeligste forslaget på bordet.
En utvidet land-forland-rapportering er helt i tråd med hvordan selskapene allerede konsoliderer sin finansielle regnskaper, det er allerede reviderte tall og det er uproblematisk å gjennomføre. I tillgg til at investorer, fagforeninger og mange av norges største organisasjoner ønsker å se dette gjennomført. Hva venter Finansdepartementet på?