Statoil mener at industrien bør støtte ny åpenhetslovgivning for å bygge tillit i samfunnet.
I en situasjon der "åpenhetsloven i USA blir aktivt motarbeidet" og utviklingen av regelverket møter "stor motstand", gikk Statoil ut i "en tale" i går kveld og sa at åpenhet har vært positivt for Statoil. Mens andre oljeselskaper bruker advokater og lobbyister for å "drepe åpenhetsloven ”Dodd-Frank” i USA og lovforslaget i EU har Statoil frivillig rapportert virksomhetens betalinger per land de opererer i siden 2005. I talen sier
Helge Lund:
Has it harmed us? No.
Is it a source of competitive disadvantage? No.
Has it put us in a position to effectively dialogue with NGOs and legislators? Yes.
Do I think a broader industry approach along these lines would have benefitted us all? That goes without saying.
Helge Lund sier i talen at det er viktig å ha tillit fra sine interessenter, og at det er grunnlaget som konsernet bygger på. Videre sier han at industrien må være proaktiv og åpen, og ikke vente på at myndigheter skal utvikle regelverk for å være åpen overfor samfunnet, og at han mener at Statoils forpliktelser inkluderer effekten på samfunnet. PWYP Norge mener at det er positivt at Statoil er så tydelige på at åpenhet ikke er konkurransevridende og at de oppfordrer industrien til å støtte åpenhetslover for å bygge tillit i samfunnet.
Hva kan selskaper gjøre for å bygge tilllit? Et effektivt og kostnadsfritt tiltak som kan være med på å bygge tillit mellom samfunnet og selskapene er en "utvidet land for land rapportering"
Rapporteringen er i tråd med hvordan selskaper allerede konsoliderer sine regnskaper, så dette er enkelt for Statoil, sier generalsekretær i PWYP Norge, Mona Thowsen.
h3. Betalinger må settes i kontekst Rapportering om betalinger må settes i en meningsfull kontekst.
Problemet er at mange utvinningsselskaper i dag har mulighet til å benytte seg av en verktøykasse av "en rekke teknikker":publications som kan brukes til å flytte profitt fra ressursrike land og over til seg selv, via sekretessejurisdiksjoner, før de skattlegges. Det gjør at det ikke mulig å finne ut om skatten som betales er korrekt, og at utviklingsland taper inntekter.
Reglene vi har per i dag er ikke effektive nok til å hindre dette. Hovedproblemet er at de ressursrike landene i dag tillater at utvinningsindustrien kan skjule informasjon om aktiviteter og eierskap i sekretessejurisdiksjoner overfor det samfunnet som gav dem tilgang til verdiene. Norske selskaper, norsk industri og norske arbeidsplasser vil være tjent med at det etableres lover som skaper transparente globale finansielle markeder.